Interaksjoner mellom reseptfrie legemidler og warfarin : -forslag til tiltak i allmennpraksis

Bakgrunn: Nyere forskning viser at interaksjoner mellom warfarin, reseptfrie legemidler og naturpreparater er et stort problem i befolkningen. I oppgaven gjennomgås tiltak som kan iverksettes i allmennpraksis for å redusere uønskede interaksjoner. Kunnskapsgrunnlag: Studier av pasienter viser at det i stor grad inntas legemidler og naturpreparater med interaksjonspotensiale med warfarin. Warfarin kan interagere med NSAIDs og acetylsalisylsyre. Paracetamol er i studier vist å øke blødningstendensen. Ytterligere forskning er nødvendig for å avdekke om noskapin har potensiell interaksjonsevne. Johannesurt er rapportert å kunne interagere. Det er også evidens for at omega-3 kan gi økt INR. For Q10, mulitvitaminer og hvitløk er kunnskapsgrunnlaget mer usikkert. Observasjoner: Flere universitetslektorer i allmennmedisin var enige i at problemstillingen sannsynligvis er et større problem enn man er klar over. De stilte seg positive til flere mulige tiltak. Begrunnet tiltak og metode: Ingen studier viste overbevisende resultater i favør av et bestemt tiltak for å redusere antall interaksjoner. Kunnskap om antikoagulasjonsbehandling hos pasienter har effekt på harde endepunkter. En elektronisk påminner i elektronisk pasientjournal er dokumentert å ha effekt på leger i forhold til å følge retningslinjer. Påminneren består i at legen spør pasienten om legemiddel- og naturlegemiddelbruk og deler ut brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”. Kvaliteten av tiltaket måles ved hjelp av to prosessindikatorer: ”Andel av INR-kontrollene hvor det ikke blir snakket om hvorvidt pasienten bruker noen reseptfrie legemidler eller naturpreparater” og ”andel pasienter som ikke har mottatt brosjyren ”Legens råd til pasienter som behandles med Marevan”. Organisering og vurdering: Ved hjelp av PDSA-sirkelen gjennomføres og evalueres prosessen. Prosjektleder er en lege ved et allmennlegekontor der tiltaket settes i verk. Lederen må bruke kunnskaper om ledelse i et tverrfaglig samarbeid. Informasjon til og tilbakemeldinger fra de involverte underveis i prosessen er essensielt. Verdi for prosessindikator måles ved prosjektstart og etter ett år for å estimere effekt av tiltaket. I evalueringen må en ta stilling til om tiltaket er bedre enn andre tiltak og om det kan utføres på en kostnadseffektiv måte. Viser det seg at tiltaket har en effekt, bør allmennlegekontoret vurdere å innføre tiltaket permanent, da kunnskapsgrunnlaget understøtter at økt opplysning blant pasientene vil gi færre alvorlige bivirkninger og dermed færre sykehusinnleggelser.. Prosjektet kan eventuelt utvides til flere allmennlegekontor. Vi mener det er grunn til å tro at tiltaket er gjennomførbart uten for store omkostninger og at det dermed bør gjennomføres

Mechanical Vulnerability of L3-L4 Spinal Segment after Fusion Surgery Utilizing Dynamic Stress Analysis

Introduction: Pedicle screw-based spine fusion has been employed as a felicitous approach for treatment of degenerative lumbar spinal diseases.  Although the pedicle screw designs and fixation techniques have progressed, many clinical studies have reported the adjacent segment degeneration (ASD) and several other adverse effects after surgery. In the case of fixation techniques, the use of semi-rigid rods such as Polyarylether ether ketone (PEEK) rods can be an appropriate substitute for rigid fusion instrumentation. However, the biomechanical effects of using viscoelastic PEEK rods for use in clinical studies are still unclear. Materials and Methods: In this study, the effects of using two pedicle screw-based stabilization systems, i.e. viscoelastic PEEK rods and elastic Titanium rods, on the stress distribution in L3-L4 intervertebral disc and the surrounding osseous tissue were investigated. An L1-L5 lumbar region was modeled. Subsequently, a mild degenerative disc disease was simulated in the L3-L4 lumbar level. Next, an axial cyclic torque was applied to the model.Results: The results showed that, at the end of the loading cycle, the maximum von-Mises stress in the L3-L4 intervertebral disc as well as the overall value of stress in the surrounding osseous tissue were slightly greater in the viscoelastic model as compared to the elastic one. Nonetheless, the stress distribution contours and the location of maximum stress were different in the two models. Conclusion: It can be postulated that the vulnerable areas of lumbar bone are different in two models