Evaluering av velferdsteknologi - Et helhetlig rammeverk for effektevaluering

Rapporten presenterer et rammeverk som strukturerer arbeidet med kartlegging, måling og verdsetting av ulike effekter, på en måte som ivaretar et helhetlig perspektiv i evaluering av økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velfersteknologi. Vi foreslår å benytte en konsekvensmodell som gir en systematisk tilnærming for å kartlegge endring og primær- og sekundæreffekter innenfor de ulike effektkategoriene. Videre kan konsekvensmodellen bidra til å systematisere prissettingen av de kartlagte effektene, i den grad man ønsker å gjøre en økonomisk evaluering. For å vise hvordan evalueringsrammeverket kan tas i bruk i praksis, illustrerer vi metodikken med et eksempel fra Ladesletta Helse- og velferdssenter (HVS) i Trondheim hvor vi evaluerer et pasientvarslingsanlegg med tilknyttet elektronisk nøkkelsystem og lokaliseringssensorer. Utarbeidelsen av rammeverket har gitt innsikt om behov for metodeutvikling, spesielt når det gjelder kartlegging, måling og verdsetting av samfunnsøkonomiske effekter av velferdsteknologi.publishedVersio

Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse

Havbruksnæringen skaper betydelige verdier i Møre og Romsdal Analysen gir en beskrivelse av den totale betydningen av havbruksnæringen i Møre og Romsdal målt i verdiskaping og sysselsetttng basert på siste tilgjengelige tall fra Nasjonalregnskapet. Analysen gir også en generell beskrivelse av næringen basert på tilqjengellg statistikk og intervjuer med næringsutøvere. Den totale havbruksnæringen i Møre og Romsdal representerte i 2010 en verdiskaping (bidrag til BNP) på over 3,8 milliarder kroner og ga sysselsetting til ca 2 900 årsverk. Kjernevirksomheten nærmere bestemt oppdretts-, slakteri/foredlings- og grossistleddet i Møre og Romsdal representerte en verdiskaping på til sammen 2,5 mrd kroner og sysselsatte 1 300 årsverk. Denne aktiviteten gav opphav til samlede ringvirkninger i eget fylke tllsvarende 1,3 mrd i verdiskaping, og sysselsetting av 1600 årsverk. I 2010 skapte hver krone i verdiskaping i havbruksnæringens kjerneaktiviteter 0,50 kroner i verdiskaping i annet næringsliv i Møre og Romsdal og hvert årsverk skapte 1.25 årsverk i annet næringsliv i fylket.publishedVersio

Nye datakilder i evaluering av store statlige investeringer - et potensiale for Big data?

Denne rapporten kartlegger og drøfter hvordan Big Data kan brukes til evaluering av store statlige investeringer. I vårt tilfelle med fokus på evaluering er vi egentlig interessert i «nye data», ikke bare de ekstremt store. Vi finner få publikasjoner som eksplisitt omtaler Big Data relatert til evaluering, men det finnes flere eksempler på analyser som hadde kunnet vært brukt i evalueringssammenheng. Big Data kan deles inn i internettaktivitet, bevegelsesrelaterte data, data om fysiske omgivelser og kommersiell aktivitet. I tillegg finnes ulike former for interne data i flere etater som har potensiale til å brukes i evalueringer. Rapporten diskuterer spesielt følgende aspekter som det må tas hensyn til ved bruk av Big Data i evaluering; personvern, tilgjengelighet, anvendbarhet og relevans, eiendomsrett, kostnader og kompetanse. Vi ser at nye og større datamengder bør være interessante til bruk i både tidligfase av store statlige investeringer som beslutningsgrunnlag (ex ante), og i evaluering av ferdigstilte tiltak (ex post).publishedVersio

Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapingsanalyse med data fra 2014.

Fortsatt økt verdiskaping fra sjømatnæringen Totalt bidro den norske sjømatnæringen med en verdiskaping målt som bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP) på 65,7 milliarder kroner i 2014. Verdiskapingen fra oppdrettssektoren har økt betydelig de to siste år, og nå øker også verdiskapsbidraget fra den fiske og fangstbaserte næringen pga. vesentlig bedre markedspriser. Ringvirkningseffektene til annet næringsliv vokser fortsatt, og har i gjennomsnitt i de siste 10 år (2004 - 2014) vokst med nesten 8 % per år, målt i bidrag til BNP. Sysselsettingen totalt, inklusive ringvirkninger, fortsetter også å øke, som de har gjort fra 2012. I 2014 var det omlag 26 200 årsverk direkte tilknyttet sjømatnæringen, som i tillegg bidro til 25 600 årsverk i tilknyttet virksomhet. Hvert årsverk i næringen skaper altså ett årsverk som ringvirkninger i annet næringsliv. Denne rapporten er en del av en serie ringvirkningsanalyser av norsk sjømatnæring som har blitt gjennomført med sammenhengende dataserier fra 2004. Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond har finansiert analysen.publishedVersio

Konsekvensanalyse - Nedleggelse av Kongsberg Automotive Rollag

publishedVersio

0.1 BIG DATA AS INNOVATIVE APPROACH FOR USABILITY EVALUATIONS OF BUILDINGS

ABSTRACT Purpose: The purpose of this paper is to investigate how Big Data can add a new dimension to usability evaluations of buildings. Background: There is a tremendous growth in the volume of available data, creating the "Big Data" trend. Industries such as IT, retail and transportation can present a number of examples of successful applications of Big Data. Usability has traditionally been analysed by qualitative research methods, and Big Data gives an opportunity to add quantitative data in such evaluations

Big Data as Innovative Approach for Usability Evaluations of Buildings

Purpose: The purpose of this paper is to investigate how Big Data can add a new dimension to usability evaluations of buildings. Background: There is a tremendous growth in the volume of available data, creating the “Big Data” trend. Industries such as IT, retail and transportation can present a number of examples of successful applications of Big Data. Usability has traditionally been analysed by qualitative research methods, and Big Data gives an opportunity to add quantitative data in such evaluations. Approach: The study is based on literature research and interviews with 15 professionals in IT facilities management and government agencies. We discuss potential data that can be used for usability evaluations of buildings. Results: Big Data is creating new opportunities to analyse a phenomenon based on different types of data. Interesting data categories include: internet traffic, movement-related data, physical environment data, typically from different types of sensors and commercial activity. Possible problematic issues related to use of Big Data are availability, applicability, relevance, privacy policy, ownership, cost and competence. The study indicates that none of the challenges need to hinder use of Big Data when evaluating the usability of in buildings evaluation, provided that the issues are properly managed. We present a sample of Big Data that may be used for evaluation of building usability. Practical Implications: Our conclusion is that there are major advantages in using Big data, increasing the opportunities for the evaluator to find indicators that are relevant to the building being evaluated. Use of Big Data can serve as a step towards a stronger technology focus in usability evaluations of buildings, and thus support innovation in building design and facilities management. Research limitations: The research is mainly done in a Norwegian context. Originality: We have found few previous studies that explicitly link Big Data and evaluation

Gevingåsen tunnel og dobbeltspor Barkåker-Tønsberg. En etterevaluering av to jernbaneprosjekter.

publishedVersio

Gevingåsen tunnel og dobbeltspor Barkåker-Tønsberg. En etterevaluering av to jernbaneprosjekter.

En av forskningsprogrammet Concept sine aktiviteter er etterevaluering av store statlige prosjekter som har vært gjennom ordningen med ekstern kvalitetssikring og som er kommet i driftsfasen. Dette er en evaluering av to jernbaneprosjekter –Gevingåsen tunnel og Barkåker-Tønsberg som begge har vært i drift i om lag seks år. Evalueringen er basert på en standard evalueringsmetodikk som benyttes i alle evalueringer i regi av Concept. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektene har vært i et bredt perspektiv.Denne evalueringen er basert på en evaluering som Urbanet Analyse gjennomførte på oppdrag av Jernbanedirektoratet av de samme to prosjektene. Gjennom utfyllende datainnhenting, intervjuer og analyse har vi komplettert Urbanet sitt tidligere arbeid. Arbeidet har vært ledet av Morten Welde fra Concept programmet på NTNU og med bidrag fra Heidi Bull-Berg fra SINTEF Teknologi og samfunn og Nils Olsson fra NTNU Institutt for maskinteknikk og produksjon