Classification of cattle behaviour in a forested habitat using data from activity sensors

GPS collars with activity sensors can be used to record movement and activity of free-ranging cattle. In forests grazed by cattle, resources are utilized where they exist, an important consideration for sustainable land use. Since animal behaviour can indicate state of health and nutrient uptake, monitoring grazing activity and classifying cattle behaviour based on collar recordings might contribute to provide sufficient welfare management. Several statistical methods have previously been trialled to classify behaviours using data from activity sensors, however, no method is standardised. This study mainly aims to use classification tree models to classify binary activity and grazing behaviour. 17 cattle on pasture in the forest of Stange and Romedal common land were equipped with dual-axis activity sensor collars and behaviour was observed during summer months of 2015, resulting in 1105 sequences of observed behaviour. Data from observations were used for testing accuracy of activity sensors to classify behaviour. Classification of binary activity (low vs. high) was 89.3%. When adding grazing as a category, classification was 80.8%. This suggests classification to be more difficult when adding more behaviour categories to the model and some behaviours are correlated to the same activity level. In addition to activity data from the collars, distance of movement between sequences was chosen by the model as an important variable to classify behaviour

Different enrichment in mink: can meat bones reduce fur chewing in female mink?

Dyrevelferd har de siste årene fått større prioritering i den norske pelsdyrnæringa. I den forbindelse har det blitt lagd en handlingsplan med konkrete mål for produsenter av pels. I tillegg har det blitt gjort fler og fler forsøk på atferd hos mink, særlig i Danmark, som viser at bruk av aktivitetsobjekter og mer struktur i fôret kan redusere den uønskede atferden pelsgnag. Siden mink er et rovdyr med bl. a. bein på menyen ute i naturen, kom ideen om at kjøttbein kan være en kilde til struktur og samtidig aktivisere mink i fangenskap. Målet for dette studiet var å finne ut om kjøttbein påvirker pelsgnag hos minktisper i måneden før paring. I forsøket ble det sett på om tilgang på kjøttbein i tillegg til, eller istedenfor, vanlig aktivitetsobjekt reduserer pelsgnag hos minktispene i denne perioden. En gruppe hadde kun kjøttbein, en annen gruppe hadde både kjøttbein og det vanlige aktivitetsobjekt. En tredje gruppe hadde kun vanlig aktivitetsobjekt, i dette tilfellet en vippe lagd av et plastrør, og ble brukt som testgruppe. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i pelsgnag før og etter for noen av gruppene. Det var heller ingen signifikant forskjell i pelsgnag mellom de tre ulike gruppene. Den eneste signifikante forskjellen som ble funnet var vektnedgangen på kjøttbeina, som gir grunn til å tro at kjøttbeina har aktivisert minken. Det kan ikke fastslås om kjøttbein egner seg bedre eller dårligere enn vanlig aktivitetsobjekt, eller om det gjør større nytte å bruke begge deler i kampen mot pelsgnag. I følge resultatene i forsøket spiller det ingen rolle om man bruker det ene eller det andre, eller om man velger å bruke både aktivitetsobjekt og kjøttbein. Hva som velges må være opp til hver enkelt produsent, med tanke på økonomi og hva man har mulighet til å anskaffe.Animal welfare has now become a much bigger issue in the Norwegian fur industry, leading to the drawing up of an action plan with specific objectives that fur producers need to satisfy. In addition, over recent years there have been several studies into mink behaviour, especially in Denmark, showing that enrichment of the cage and rougher consistency in the feed can result in a reduction of the unwanted fur chewing behaviour. As the mink’s natural diet includes bones, an idea emerged: meat bones could work both as a source of rougher feed and at the same time keep the captive mink occupied. The goal of this study was to examine the effect of meat bones on fur chewing in female mink the month before mating. In the experiment we wanted to see if access to meat bones in addition to, or instead of, regular enrichment reduces fur chewing in female mink during this period. Mink with nothing but the regular enrichment, in this case a rocker made of plastic tubing, was used as a control group. There was no significant difference in fur chewing before and after the experiment in either group. There was no significant difference in fur chewing between the three groups. The only significant difference was found in weight loss of the meat bones which can be a reason to believe that the mink has been occupied. The results of the experiment would suggest that it doesn’t matter if you use one or the other, or if you choose to use both activity object and meat bone. This should be left to each producer according to their personal economy and what they are able to acquire

Beiteatferd, habitatseleksjon og produktivitet hos storfe på utmarksbeite

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmarker forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfeer avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variertog beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studertbeiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det enemed en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og vedsanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetidentil daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over størrearealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre ennfemten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper avmindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær.Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en størreandel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilveksti området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områderog brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaserkan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikkeoverskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter sombeiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik somskogbruket, jaktbart vilt og turisme

Classification of cattle behaviour in a forested habitat using data from activity sensors

GPS collars with activity sensors can be used to record movement and activity of free-ranging cattle. In forests grazed by cattle, resources are utilized where they exist, an important consideration for sustainable land use. Since animal behaviour can indicate state of health and nutrient uptake, monitoring grazing activity and classifying cattle behaviour based on collar recordings might contribute to provide sufficient welfare management. Several statistical methods have previously been trialled to classify behaviours using data from activity sensors, however, no method is standardised. This study mainly aims to use classification tree models to classify binary activity and grazing behaviour. 17 cattle on pasture in the forest of Stange and Romedal common land were equipped with dual-axis activity sensor collars and behaviour was observed during summer months of 2015, resulting in 1105 sequences of observed behaviour. Data from observations were used for testing accuracy of activity sensors to classify behaviour. Classification of binary activity (low vs. high) was 89.3%. When adding grazing as a category, classification was 80.8%. This suggests classification to be more difficult when adding more behaviour categories to the model and some behaviours are correlated to the same activity level. In addition to activity data from the collars, distance of movement between sequences was chosen by the model as an important variable to classify behaviour

Ulike aktivitetsobjekter hos mink: kan kjøttbein redusere pelsgnag hos minktisper?

Dyrevelferd har de siste årene fått større prioritering i den norske pelsdyrnæringa. I den forbindelse har det blitt lagd en handlingsplan med konkrete mål for produsenter av pels. I tillegg har det blitt gjort fler og fler forsøk på atferd hos mink, særlig i Danmark, som viser at bruk av aktivitetsobjekter og mer struktur i fôret kan redusere den uønskede atferden pelsgnag. Siden mink er et rovdyr med bl. a. bein på menyen ute i naturen, kom ideen om at kjøttbein kan være en kilde til struktur og samtidig aktivisere mink i fangenskap. Målet for dette studiet var å finne ut om kjøttbein påvirker pelsgnag hos minktisper i måneden før paring. I forsøket ble det sett på om tilgang på kjøttbein i tillegg til, eller istedenfor, vanlig aktivitetsobjekt reduserer pelsgnag hos minktispene i denne perioden. En gruppe hadde kun kjøttbein, en annen gruppe hadde både kjøttbein og det vanlige aktivitetsobjekt. En tredje gruppe hadde kun vanlig aktivitetsobjekt, i dette tilfellet en vippe lagd av et plastrør, og ble brukt som testgruppe. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i pelsgnag før og etter for noen av gruppene. Det var heller ingen signifikant forskjell i pelsgnag mellom de tre ulike gruppene. Den eneste signifikante forskjellen som ble funnet var vektnedgangen på kjøttbeina, som gir grunn til å tro at kjøttbeina har aktivisert minken. Det kan ikke fastslås om kjøttbein egner seg bedre eller dårligere enn vanlig aktivitetsobjekt, eller om det gjør større nytte å bruke begge deler i kampen mot pelsgnag. I følge resultatene i forsøket spiller det ingen rolle om man bruker det ene eller det andre, eller om man velger å bruke både aktivitetsobjekt og kjøttbein. Hva som velges må være opp til hver enkelt produsent, med tanke på økonomi og hva man har mulighet til å anskaffe

Different enrichment in mink: can meat bones reduce fur chewing in female mink?

Dyrevelferd har de siste årene fått større prioritering i den norske pelsdyrnæringa. I den forbindelse har det blitt lagd en handlingsplan med konkrete mål for produsenter av pels. I tillegg har det blitt gjort fler og fler forsøk på atferd hos mink, særlig i Danmark, som viser at bruk av aktivitetsobjekter og mer struktur i fôret kan redusere den uønskede atferden pelsgnag. Siden mink er et rovdyr med bl. a. bein på menyen ute i naturen, kom ideen om at kjøttbein kan være en kilde til struktur og samtidig aktivisere mink i fangenskap. Målet for dette studiet var å finne ut om kjøttbein påvirker pelsgnag hos minktisper i måneden før paring. I forsøket ble det sett på om tilgang på kjøttbein i tillegg til, eller istedenfor, vanlig aktivitetsobjekt reduserer pelsgnag hos minktispene i denne perioden. En gruppe hadde kun kjøttbein, en annen gruppe hadde både kjøttbein og det vanlige aktivitetsobjekt. En tredje gruppe hadde kun vanlig aktivitetsobjekt, i dette tilfellet en vippe lagd av et plastrør, og ble brukt som testgruppe. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i pelsgnag før og etter for noen av gruppene. Det var heller ingen signifikant forskjell i pelsgnag mellom de tre ulike gruppene. Den eneste signifikante forskjellen som ble funnet var vektnedgangen på kjøttbeina, som gir grunn til å tro at kjøttbeina har aktivisert minken. Det kan ikke fastslås om kjøttbein egner seg bedre eller dårligere enn vanlig aktivitetsobjekt, eller om det gjør større nytte å bruke begge deler i kampen mot pelsgnag. I følge resultatene i forsøket spiller det ingen rolle om man bruker det ene eller det andre, eller om man velger å bruke både aktivitetsobjekt og kjøttbein. Hva som velges må være opp til hver enkelt produsent, med tanke på økonomi og hva man har mulighet til å anskaffe.Animal welfare has now become a much bigger issue in the Norwegian fur industry, leading to the drawing up of an action plan with specific objectives that fur producers need to satisfy. In addition, over recent years there have been several studies into mink behaviour, especially in Denmark, showing that enrichment of the cage and rougher consistency in the feed can result in a reduction of the unwanted fur chewing behaviour. As the mink’s natural diet includes bones, an idea emerged: meat bones could work both as a source of rougher feed and at the same time keep the captive mink occupied. The goal of this study was to examine the effect of meat bones on fur chewing in female mink the month before mating. In the experiment we wanted to see if access to meat bones in addition to, or instead of, regular enrichment reduces fur chewing in female mink during this period. Mink with nothing but the regular enrichment, in this case a rocker made of plastic tubing, was used as a control group. There was no significant difference in fur chewing before and after the experiment in either group. There was no significant difference in fur chewing between the three groups. The only significant difference was found in weight loss of the meat bones which can be a reason to believe that the mink has been occupied. The results of the experiment would suggest that it doesn’t matter if you use one or the other, or if you choose to use both activity object and meat bone. This should be left to each producer according to their personal economy and what they are able to acquire

Grazing behavior, habitat selection and productivity of free-ranging beef cattle in the boreal forest

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmark er forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfe er avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variert og beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studert beiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det ene med en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller 10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og ved sanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetiden til daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over større arealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre enn femten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper av mindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær. Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en større andel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilvekst i området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områder og brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaser kan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikke overskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter som beiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik som skogbruket, jaktbart vilt og turisme.English: Political objectives of increased beef cattle production in Innlandet county will lead to an increased use of unproductive areas for cattle grazing, especially by specialized international beef cattle breeds. Cattle were bred to perform optimally on homogeneous, flat grasslands. In the forest, the habitat is highly heterogeneous, and grazing resources are patchily distributed and at lower concentrations. We have studied grazing behaviour, habitat selection and body growth of beef cattle in two study areas of southeast Norway. One area had a stocking density far below and the other well above the estimated grazing capacity. We used GPS-collars with activity sensors to monitor cattle movements every five or ten minutes throughout the summer grazing season. In addition, many cows and calves were weighted at release and homing. The cows used about one third of their time for grazing, but they adapted grazing time to the seasonally changing day length. In areas with a higher proportion of poor habitat, cattle had larger home ranges. Old summer farm meadows were the most preferred habitat type, followed by young forest stands younger than fifteen years. In the area of high stocking density, the animals additionally preferred habitat types of poorer grazing quality. For resting, the cattle preferred flat, grassy sites with canopy cover. Gain in body weight was highest for cows in the low stocking density area, while a higher proportion of cows at high stocking density lost weight during the grazing season. Earlymaturing breeds had highest increase in body weight in the area of low stocking density. Lactating cows had lower body weight gain, used smaller home ranges and spent more time grazing than dry cows. We conclude that international cattle breeds are suitable for beef production in the heterogenous environment of boreal forest pastures, given that the stocking density does not exceed the grazing capacity of the area. Further research should focus on positive and negative effects that grazing can have on biodiversity and other ecosystem services of the boreal forest, such as forestry, game harvest and tourism

Beiteatferd, habitatseleksjon og produktivitet hos storfe på utmarksbeite

Politiske målsetninger om økt storfekjøttproduksjon i Innlandet gjør at storfebeiting i utmark er forventet å øke, og da særlig andelen av spesialiserte, internasjonale kjøttferaser. Storfe er avlet til å yte maksimalt på uniformt, flatt grasland. I skogen er habitatet mye mer variert og beiteressursene forekommer flekkvis og i lavere konsentrasjoner. Vi har studert beiteatferd, habitatvalg og tilvekst til ammekyr i to studieområder i Sørøst-Norge, det ene med en dyretetthet langt under og det andre godt over beitekapasiteten. Vi brukte GPShalsbånd med innebygde aktivitetsmålere som overvåket dyrenes bevegelse hvert 5. eller 10. minutt gjennom beitesesongen. Dessuten ble flere kyr og kalver veid ved slipp og ved sanking. Kyrne brukte omtrent en tredjedel av døgnet til beiting, men tilpasset beitetiden til daglengde og årstid. I områder med fattige habitatstyper forflyttet dyrene seg over større arealer. Gamle setervoller var mest foretrukket, fulgt av hogstflater som var yngre enn femten år. I området med høy dyretetthet foretrakk dyrene også noen habitattyper av mindre beitekvalitet. Under hvile foretrakk kyrne flate, grasrike plasser under trær. Tilveksten var størst i området med lav dyretetthet, og i det andre området fant vi en større andel kyr som gikk ned i vekt i løpet av beitesesongen. Ekstensive raser viste høyest tilvekst i området med lav dyretetthet. Lakterende kyr hadde lavere tilvekst, brukte mindre områder og brukte mer tid til beiting enn sin-kyr. Vi konkluderer med at internasjonale storferaser kan egne seg godt for de heterogene forhold i barskogen gitt at dyretettheten ikke overskrider beitekapasiteten. Forskning bør rettes mot positive og negative effekter som beiting kan gi for det biologiske mangfoldet og andre økosystemtjenester i skogen, slik som skogbruket, jaktbart vilt og turisme