På hvilken måte kan rullering av team påvirke ytelse? En studie av metode for teamsetting

Bacheloren skal svare til problemformuleringen: På hvilken måte kan rullering av team påvirke ytelse Bacheloren har til hensikt å studere kjente og ukjente team, for så å se på hvordan teamene anvender CRM-prinsipper i den hensikt å motvirke complacency. Oppgaven har i form av et litteraturstudie med en kvalitativ tilnærming analysert data og foretatt en spørreundersøkelse hvor det særlig ses på bruk av prosedyrer i kjente og ukjente team og hvordan det påvirker prestasjoner. Funnene i relevant forskning oppgaven har tatt for seg peker til at kjente team presterer på et høyere nivå i både forberedelsesfasen og tørnfasen i navigasjon. Ukjente team på sin side viser likevel til færre feil i kontrollfasen og viktigst transittfasen - som er fasen man oftest blir påvirket av complacency. Funnene som er gjort viser til at ukjente team har et større fokus på prosedyrer. Derimot peker forskningen til at kjente team kommuniserer langt mindre på bro, samtidig som forskningen konstaterer at kjente team koordinerer arbeidsoppgaver bedre og mer hensiktsmessig. Ukjente team i rolige, rutinepregede omgivelser yter bedre enn kjente team. Ukjente team har i tillegg en bedre evne til å holde fokus og opprettholde bruk av prosedyrer i rolige situasjoner. Det vil si at ukjente team har bedre utgangspunkt for å korrigere teammedlemmer. Hyppigere rullering av besetningsmedlemmer på bro påvirker med andre ord complacency på en positiv måte

"Klippe!", sa gubben - "klikke!", sa gutten : EDB-teknologi i norsk filmproduksjon

Dette er en oppgave til Cand. Polit. graden ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Oppgaven tar opp emner innenfor området Medieteknologi. Man hører stadig om bransjer som bytter ut eksisterende teknologi med datateknologi for å rasjonalisere sine arbeidsoppgaver. Man hører også om hvordan slik teknologi endrer arbeidsrutiner og organisasjon. Denne oppgaven er en gjennomgang og drøfting av hvordan verden har sett ut frem til i dag - og vil komme til å se ut fremover - i norsk film- og TV-produksjon. Prosjektet konsentrerer seg i hovedsak omkring etterarbeidet (postproduksjonen). De forskjellige produksjonsprinsippene gjennomgås og beskrives, for så å sette opp mot hverandre. Deretter følger en teoretisk del som ved hjelp av diffusjonsteoriene forsøker å sette de prosesser som virker i en overgangsfase inn i et system. Så slippes bransjens egne folk til; først i form av et Delfipanel som uttaler seg om hvilke endriger vi bør forvente fremover- for så å gå inn på de tanker og reaksjoner norske fim- og Tv arbeidere gjorde seg etter det første møtet med digital ikke lineær klippeteknikk. Til slutt følger en drøfting på grunnlag av oppgavens tidligere resultater. Hovedpunktene i denne er: 1 Kreativitetens arbeidsvilkår med digitalredigering. 2.Endring i arbeidsinnhold og rutiner. Arbeidet retter seg primært mot mennesker og grupper med en eller annen tiknytning til film-eller TV-produksjon, men ingenting er bedre enn at også andre, uten bransjebakgrunn, kan finne ting av interesse