Karakteristika ved to territorier for hvitryggspett Dendrocopos leucotos i Telemark

I investigated two territories of the White-backed Woodpecker Dendrocopos leucotos situated in Skien and Notodden (Telemark). The territories are situated in the far east in the range of the Norwegian Sørlandet population. One territory (Notodden) was situated in a stand of grey alder. The amount of fallen and standing dead trees was investigated using two census plots. The density of fallen and standing dead trees (mostly grey alder) was 324 and 137 truncs/ha, respectively. A well defined area covering 33 ha of high quality foraging habitats represents an estimate of the home range during the nestling period. The other territory (Skien) was situated in a landscape where decidous forests are heavily fragmented. All suitable foraging habitats (stands of decidous forest with high density of dead and dying trees) were mapped within the area 0-3 km from the nesting site (a circular area of 28 km2). Patches of decidous forests occurs as 1-10 ha patches in a matrix of clearcuts and young stands of spruce. Decidous forest makes up only 4 % of the total area. The area within 1 km from the nest site showed the greatest abundance of suitable foraging habitats (480 ha, 15,4 % of the total area), while the density of suitable foraging habitats declined further away from the nest site. Changes in forest structure leading to reduced amount of suitable foraging habitats on a landscape level is believed to be the main reason for the decline in the population of the White-backed Woodpecker in eastern parts of Norway, as well as in Western Europe as a whole

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 3 : Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006

Hofton, T.H. & Blindheim, T. (red.), Klepsland, J., Reiso, S., Heggland, A., Abel, K., Brandrud, T.E. & Fjeldstad, H. 2007. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006. – NINA Rapport 268. 185 s. inkl. vedlegg. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har BioFokus (tidligere Siste Sjanse), Miljøfaglig Utredning (MU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utført naturfaglige registreringer på 61 lokaliteter i Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet, et samlet undersøkelsesareal på ca. 500 km2. I tillegg inngår 1 befaringsområde i Sør-Trøndelag. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 61 områdene som ble registrert, er 43 områder med et samlet areal på ca 365 km2 vurdert som verneverdige. Disse fordeler seg på 11 områder (46 km2) lokalt verneverdig (*), 21 områder (191 km2) regionalt verneverdig (**), 11 områder (84 km2) nasjonalt verneverdig, og 1 område (Sorkvola på 44 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Fordelt på fylker ligger 7 områder (79 km2) i Hedmark, 8 (28 km2) i Sør-Trøndelag, 11 (202 km2) i Nord-Trøndelag, og 18 (57 km2) i Nordland. Disse 43 lokalitetene spenner over en meget stor variasjon i beliggenhet og skogtyper, fra kontinentale tørre furuskoger i indre Hedmark, til oseaniske svært fuktige granskoger i ytre deler av Trøndelag. De ulike skogtypene er imidlertid i svært ulik grad representert. Størsteparten av arealet ligger i høydelaget 300-600 moh (54%). Fordelt på vegetasjonssoner ligger <1% av arealet i sørboreal sone, 28% er mellomboreal, 54% er nordboreal og 17% er alpint. Høyereliggende skog dominerer altså. Områdenes størrelse varierer fra 108 daa til 60 km2, med en snittstørrelse på ca. 8,5 km2. 13 lokaliteter er større enn 10 km2 totalareal, men her inngår også store ikke-skogdekte arealer. Områdene omfatter samlet 211 km2 skog (58% av arealet). Ulike typer ”ordinær” barskog dominerer (81% av skogarealet), fjellbjørkeskog (inkludert høgstaudeskog) utgjør ca 16% av skogarealet, mens en rekke ulike spesielle skogtyper (bekkekløft, boreal regnskog, kalkskog, rik sumpskog etc.) har en beskjeden andel (3% av skogarealet). Det ble avgrenset 212 kjerneområder med et samlet areal på ca 40 km2, hvorav 149 (med areal på 33 km2) var innenfor avgrenset verneverdig areal, mens 63 (7 km2) var utenfor. Innenfor verneverdig areal utgjør disse en andel av totalarealet på 9,4% og av skogarealet 15,7%. 80 rødlistearter fordelt på til sammen 2115 funn ble påvist (3 CR, 3 EN, 24 VU, 48 NT, 2 DD). De registrerte områdene omfatter relativt store arealer med til dels betydelige verneverdier, og kan være et viktig bidrag til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet. I nord- og delvis også mellomboreale deler av Femund-området, østre Trysil, Fosen, Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealene trolig dekke inn en betydelig del av skogvernbehovet. I disse regionene representerer 2006-områdene en rekke ulike skogtyper og områdeegenskaper som er viktige, bl.a. rike skogtyper (særlig i Nordland), viktige forekomster av rødlistearter, store områder, og urskogspreg/skog under naturlig dynamikk. Derimot vil statskogområdene i liten grad kunne dekke inn mangler knyttet til lavereliggende skog og boreal regnskog. skogvern, registreringer, verneverdier, Statskog SF, forest protection, inventories, conservation values, state forest

Skogregistreringer på utvalgte eiendommer under ordningen med ”frivillig vern” i Øst-Norge og Midt-Norge 2005

Framstad, E. (red), Abel, K., Bendiksen, E., Blindheim, T., Brandrud, T.E., Hassel, K., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Reiso, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2006. Skogregistreringer på utvalgte eiendommer under ordningen med ”frivillig vern” i Øst-Norge og Midt-Norge 2005. – NINA Rapport 152. 158 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) har undersøkt 17 lokaliteter, på vel 60 000 daa, på Østlandet og i Midt-Norge/Nordland tilbudt for vern under ordningen ”Frivillig vern”. Metodikken bygger på en vurdering av områdenes verneverdi på bakgrunn av et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og interessante arter, herunder rødlistearter, står sentralt. Metoden følger mal beskrevet av DN. Hvert enkelt kriterium er verdisatt etter en femdelt skala (fra ingen relevans til kriteriet godt oppfylt/meget godt utviklet/av stor verdi), mens den samlede verdien er vurdert etter en femdelt skala fra uten spesiell verneverdi til nasjonalt verdifullt og svært viktig. Bortsett fra Dytholfjellet i Oppland ble alle de undersøkte lokalitetene funnet å være verneverdige. De verneverdige lokalitetene dekker et areal på nesten 45 000 daa og fordeler seg på fylkene Akershus (6), Oppland (2), Telemark (3), Aust-Agder (1), Nord-Trøndelag (2) og Nordland (2). Tre av lokalitetene gjelder utvidelsesforslag for eksisterende verneområder, og to andre ligger i tilknytning til verneområder. Sju av de verneverdige lokalitetene er karakterisert som nasjonalt verdifulle (***) (38 558 daa), 8 som regionalt verdifulle (**) (4148 daa) og 1 som lokalt verdifull (*) (2071 daa). Mange av lokalitetene er gitt høy verdi for kriterier som treslagsfordeling, variasjon, rikhet og artsmangfold, men lavere for kriterier knyttet til skogtilstand (særlig død vedkontinuitet og gamle trær). Dette gjenspeiler i stor grad utvalget av lokaliteter, med vekt på artsrike eller spesielle områder. Mange av lokalitetene i Akershus, Telemark og Aust-Agder ligger i boreonemoral og sørboreal sone. Alle de verneverdige lokalitetene inneholder areal som dekker generelle anbefalinger og prioriteringer, med hovedvekt på rike skogtyper (8 lokaliteter) og lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal sone (7 lokaliteter). Av regionale mangler dekker lokalitetene i særlig grad ulike rike skogtyper (edellauvskog, rik sumpskog, høgstaudeskog, lågurtskog), foruten boreal naturskog og bekkekløfter.Framstad, E. (red), Abel, K., Bendiksen, E., Blindheim, T., Brandrud, T.E., Hassel, K., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Reiso, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2006. Forest inventories on selected properties under the arrangement ”Voluntary forest conservation” in Eastern and Central Norway 2005. – NINA Rapport 152. 158 s. The Norwegian institute for Nature Research (NINA) and the Foundation Siste Sjanse (SiS) have investigated 17 sites, of just over 6 000 hectars, in Eastern and Central Norway, offered for forest protection under the arrangement “Voluntary forest conservation”. The assessment of conservation values of the sites is based on a set of criteria where forest structure, vegetation, key habitat elements, and interesting species, including red-listed species, are in focus. The approach follows a template described by the Directorate for Nature Management. Each criterion is assessed and given a value on a 5-level scale (from no relevance to well covered/very well developed/of high value), whereas the overall value is assessed according to a 5-level scale from no special conservation value to nationally valuable and very important. Except for Dytholfjellet in Oppland county, all investigated sites were found to have conservation values. These sites cover an area of almost 4500 ha and are distributed on the counties Akershus (6), Oppland (2), Telemark (3), Aust-Agder (1), Nord-Trøndelag (2) and Nordland (2). Proposed extensions of existing nature reserves cover three of the sites, and two others border other nature reserves. Seven of the sites are characterised as nationally valuable (***) (3856 ha), 8 as regionally valuable (**) (415 ha) and 1 as locally valuable (*) (207 ha). Many of the sites are given a high score for criteria such as tree species distribution, variation, richness and species diversity, but with lower scores for forest condition (especially dead wood continuity and old trees). This mainly reflects the selection of sites, with an emphasis on species rich or special sites. Many of the sites in Akershus, Telemark and Aust-Agder are situated in the boreonemoral and south boreal zones. All sites of conservation value contribute to the covergae of general recommendations and priorities for forest conservation, with an emphasis on rich forest types (8 sites) and low-lying forest in the boreonemoral and south boreal zones (7 sites). The sites cover regional gaps in the form of various rich forest types (broad-leaved deciduous forest, rich swamp forest, high-herb and low-herb forests), in addition to boreal forest under natural dynamics and stream canyons

Skogregistreringer på utvalgte eiendommer i 12 fylker under ordningen med "frivillig vern" i 2006 og 2007

Blindheim, T. (red.), Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Gaarder, G., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Larsen, B. H., Reiso, S. & Røsok, Ø. 2008. Skogregistreringer på utvalgte eiendommer i 12 fylker under ordningen med "frivillig vern" i 2006 og 2007. – NINA Rapport 354. 333 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA), stiftelsen BioFokus og Asplan Viak har i 2006 og 2007 undersøkt 46 lokaliteter, på ca. 200 000 daa, i 12 fylker fra Nordland i nord til Vest-Agder i sør tilbudt for vern under ordningen ”Frivillig vern”. Metodikken bygger på en vurdering av områdenes verneverdi på bakgrunn av et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og interessante arter, herunder rødlistearter, står sentralt. Metoden følger mal beskrevet av DN. Hvert enkelt kriterium er verdisatt etter en femdelt skala (fra ingen relevans til kriteriet godt oppfylt/meget godt utviklet/av stor verdi), mens den samlede verdien er vurdert etter en femdelt skala fra uten spesiell verneverdi til nasjonalt verdifullt og svært viktig. Bortsett fra Leiråa vest i Hedmark ble alle de undersøkte lokalitetene funnet å være verneverdige. De verneverdige lokalitetene dekker et areal på i underkant av 154 000 daa og fordeler seg på fylkene Østfold (5), Akershus (6), Hedmark (3), Oppland (6), Buskerud (6), Vestfold (1), Telemark (2), Aust-Agder (8), Vest-Agder (3), Sør-Trøndelag (1), Nord-Trøndelag (3) og Nordland (2). 13 av lokalitetene ligger i tilknytning til eksisterende verneområder. En av de verneverdige lokalitetene er karakterisert som nasjonalt verdifullt, svært viktig (****) (351 daa), seks som nasjonalt verdifulle (***) (15 186 daa), 30 som regionalt verdifulle (**) (116 956 daa) og 8 som lokalt verdifulle (*) (21 442 daa). Samlet areal er 153 935 daa. Det stor forskjell innen de 45 lokalitetene når det gjelder fordelingen av verdi innen de kriterier lokalitetene er vurdert etter. Kun kriteriene urørthet/påvirkning og arrondering får mer enn 2 stjerner i snitt. Variasjon og treslagsfordelingen får rett i underkant av to stjerner i snitt, mens lokalitetene generelt skorer lavere på kritierier knyttet til gammelskogselementer. Kriteriene rikhet og artsmangfold skorer i snitt 1,7 stjerner av tre mulige. Flere av de verneverdige lokalitetene inneholder areal som dekker generelle eller spesielle anbefalinger og prioriteringer. Mange områder dekker inn mangelen lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal sone. Og mange av de sørlige områdene har lokaliteter som dekker inn rike skogtyper (edellauvskog, rik sumpskog, høgstaudeskog, lågurtskog). Boreal naturskog og bekkekløfter er representert blant lokalitetene. skogvern, registreringer, verneverdier, frivillig vern, forest protection, inventories, conservation values, voluntary conservatio

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005

I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) og Miljøfaglig Utredning AS (MU) utført naturfaglige registreringer på 91 lokaliteter og befaringer på 7 lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og sørlige Nordland. Til sammen har et areal på ca 1 145 km2 blitt undersøkt. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 91 områdene som ble fullregistrert, er 85 vurdert interessante for vern. Disse har et samlet areal på ca 838 km2 og fordeler seg på 20 områder (171 km2) lokalt verneverdig (*), 47 områder (444 km2) regionalt verneverdig (**), 16 områder (197 km2) nasjonalt verneverdig (***), og to områder (27 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). De 85 lokalitetene har et stort spenn i skogtyper og beliggenhet, og størsteparten av skogtypene i Midt-Norge er representert, men i svært ulik grad. Det meste av arealet er i høydelaget 300-600 m oh (67 %). Fordelt på vegetasjonssoner er ca 1 % sørboreal, 16 % mellomboreal, 65 % nordboreal og 18 % lavalpin. Områdenes størrelse varierer fra 289 daa til over 43 km2, med gjennomsnitt på litt under 10 km2. 31 lokaliteter er større enn 10 km2, men mye av dette er ikke skogdekt. I alt omfatter lokalitetene ca 476 km2 skog, fordelt på 349 km2 barskog (samt sparsomt edelløvskog og boreal løvskog under barskoggrensa) og 127 km2 fjellbjørkeskog. 337 kjerneområder med et samlet areal på 56,5 km2 ble avgrenset. De avgrensete områdene dekker 6 % av totalarealet og 11 % av skogdekt areal. 102 rødlistearter (6 E-arter, 22 V-arter, 23 R-arter, 48 DC-arter og 4 DM-arter) ble påvist, fordelt på 1183 funn. Statskogområdene i Midt-Norge omfatter store arealer med betydelige verneverdier og kan være et viktig bidrag til å dekke manglene ved skogvernet i regionen. I nordboreal (og delvis mellomboreal) sone i midtre og indre deler av Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealer trolig dekke en betydelig del av skogvernbehovet. Det er spesielt manglene rike skogtyper og viktige forekomster av rødlistearter som fanges opp, men også store områder og urskogspreg/ skog under naturlig dynamikk dekkes av en del lokaliteter. Mange spesielle skogtyper er også representert, ikke minst rike skogtyper (særlig høgstaudeskog og kalkskog (både gran og bjørk)). Derimot bidrar statskogarealene i liten grad til å dekke inn viktige mangler som lavereliggende skog og boreal regnskog. skogvern, registreringer, verneverdier, Statskog SF, forest protection, inventories, conservation values, state forest

Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005

Hofton, T.H. og Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup-Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K. og Blindheim, T. 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005. – NINA Rapport 151. 257 s. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) og Miljøfaglig Utredning AS (MU) utført naturfaglige registreringer på 91 lokaliteter og befaringer på 7 lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og sørlige Nordland. Til sammen har et areal på ca 1 145 km2 blitt undersøkt. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 91 områdene som ble fullregistrert, er 85 vurdert interessante for vern. Disse har et samlet areal på ca 838 km2 og fordeler seg på 20 områder (171 km2) lokalt verneverdig (*), 47 områder (444 km2) regionalt verneverdig (**), 16 områder (197 km2) nasjonalt verneverdig (***), og to områder (27 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). De 85 lokalitetene har et stort spenn i skogtyper og beliggenhet, og størsteparten av skogtypene i Midt-Norge er representert, men i svært ulik grad. Det meste av arealet er i høydelaget 300-600 m oh (67 %). Fordelt på vegetasjonssoner er ca 1 % sørboreal, 16 % mellomboreal, 65 % nordboreal og 18 % lavalpin. Områdenes størrelse varierer fra 289 daa til over 43 km2, med gjennomsnitt på litt under 10 km2. 31 lokaliteter er større enn 10 km2, men mye av dette er ikke skogdekt. I alt omfatter lokalitetene ca 476 km2 skog, fordelt på 349 km2 barskog (samt sparsomt edelløvskog og boreal løvskog under barskoggrensa) og 127 km2 fjellbjørkeskog. 337 kjerneområder med et samlet areal på 56,5 km2 ble avgrenset. De avgrensete områdene dekker 6 % av totalarealet og 11 % av skogdekt areal. 102 rødlistearter (6 E-arter, 22 V-arter, 23 R-arter, 48 DC-arter og 4 DM-arter) ble påvist, fordelt på 1183 funn. Statskogområdene i Midt-Norge omfatter store arealer med betydelige verneverdier og kan være et viktig bidrag til å dekke manglene ved skogvernet i regionen. I nordboreal (og delvis mellomboreal) sone i midtre og indre deler av Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealer trolig dekke en betydelig del av skogvernbehovet. Det er spesielt manglene rike skogtyper og viktige forekomster av rødlistearter som fanges opp, men også store områder og urskogspreg/ skog under naturlig dynamikk dekkes av en del lokaliteter. Mange spesielle skogtyper er også representert, ikke minst rike skogtyper (særlig høgstaudeskog og kalkskog (både gran og bjørk)). Derimot bidrar statskogarealene i liten grad til å dekke inn viktige mangler som lavereliggende skog og boreal regnskog.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels