Effects of Light Intensity and Defoliation on the Receptiveness for Primary Induction in Festuca Pratensis Huds

Seedlings of Festuca pratensis Huds. (cv. Salten) were raised at three different light intensities (141, 85 or 28 (mol m-2s-1 ) for 7 weeks after emergence and then either left uncut or defoliated 40 or 80% of total leaf area, before transfer to primary induction (6°C, natural short days) for 12, 15 or 18 weeks. Percentage of heading plants was more affected by the duration of primary induction than by light intensity and defoliation prior to induction. The results lend no support to the existence of a juvenile stage in seedlings of Festuca pratensis. Defoliation had less influence on the number of panicles per plant than light intensity and, in particular, the duration of primary induction. An additional tagging experiment revealed that even some tillers developed after primary induction became reproductive

Frøavl av strandrør

Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper

Frøavl av hundegras

Hundegras (Dactylis glomerata L.) er et tuedannende flerårig gras med meget god gjenvekstevne. Arten egner seg godt både i eng og beite. Interessen for hundegras har imidlertid vært synkende de senere årene, og årlig frøforbruk har avtatt fra ca 150 tonn på midten av 1980-tallet til bare om lag 16 tonn i 2012. Nedgangen kan ha sammenheng med at hundegraset utvikler seg svært hurtig (2 til 3 uker tidligere 6kyting enn timotei) slik at det må høstes ofte for å unngå tap av smakelighet. Problemer med overvintringen (stor utgang av planter ved barfrost og lengre tids isdekke), samt at graset er lett mottakelig overfor virus og bladflekksjukdommer, har også hatt betydning. I tillegg har hundegras en aggressiv voksemåte og egner seg derfor dårlig i blandinger med andre grasarter. Flerårig raigras og frøblandinger med engsvingel og timotei har i mange tilfeller overtatt hundegrasets posisjon

FRØ i SØR: Utvikling og kompetanse-bygging i engfrøavlen i Aust-Agder. Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport

-Rapporten viser aktivitet og faglige resultater i prosjektet ‘FRØ i SØR’ i 201

Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2020–2021

publishedVersio

Økologisk frøavl av engsvingel

Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er engsvingel, nest etter timotei, det viktigste fôrgraset i Norge. I 2016 ble det godkjent rundt 43 tonn økologisk engsvingelfrø. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. I Norge har vi økologisk frøavl av engsvingelsortene Fure, Norild og SW Minto. Fure brukes i lavlandet i hele Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Norild er hovedsort for Nord-Norge, Trøndelag, fjellbygdene og innlandsstrøka på Østlandet. SW Minto (godkjent 2008) er en svensk sort (Svalöf Weibull AB) som er mye lik Fure, men med tendens til bedre overvintring og varighet enn Fure, spesielt i Sør-Norge. Frøavlen må foregå på bruk uten floghavre

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

I årene 2004-2005 ble tørket og pelletert/granulert slam fra Arendal, Bekkelaget, Sentralanlegget for Nord-Jæren (SNJ), Gardermoen (kun i 2004), Gjøvik og Larvik (kun i 2004) undersøkt i ulike potte- og feltforsøk på Planteforsk Landvik, Grimstad. Det ble sett nærmere på slammets nedbrytningshastighet, slammets gjødselvirkning (N-effekt) og muligheten for å benytte vanlig spredeutstyr til å spre slammet. Forsøk med innblanding av pelletert/granulert slam i jord (potteforsøk) viste at organisk materiale i slammet ble brutt gradvis ned i løpet av den første vekstsesongen etter slamtilførsel. Sammenlignet med slamkompost fra Norsk Jordforbedring, som var med som kontroll i forsøkene, var nedbrytingshastigheten til granulene/pelletsen fra alle renseanleggene på samme nivå eller raskere både i 2004 og i 2005. Nedbrytingshastigheten var størst i slam fra Arendal og SNJ, som også var de slamtypene som hadde størst pellets. Forsøkene indikerte at nedbrytingen av organisk materiale ikke går saktere i slam som er tørket og granulert/pelletert enn i slam framstilt på andre måter uten tørking. Den fysiske strukturen til slammet ble også gradvis brutt ned i løpet av forsøksperioden. I løpet av 44 uker ble andelen av store pellets/granuler (> 4 mm) fra Arendal, SNJ og Bekkelaget redusert med mellom 40 til 60 %. Det faktum at pellets av tørkets slam kan beholde form og struktur i lang tid ser imidlertid ikke ut til å hemme frigjøring av plantenæring eller plantenes mulighet til å ta opp nitrogen fra slammet. […]Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanleggpublishedVersio

Konvensjonell og økologisk engfrøavl i Mellom-Sverige. Rapport fra studietur 11-12.juni 2009

Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.publishedVersio

Evaluation of pre-harvest desiccation strategies in red clover (Trifolium pratense L.) and white clover (Trifolium repens L.) seed crops

Desiccation with diquat about one week before seed harvest has been common practise in Norwegian clover seed production. However, after withdrawal of diquat in 2020, clover seed growers no longer have desiccators available. In 2019 and 2020, six field trials in red clover and two field trials in white clover were carried out to evaluate alternative chemical products at different rates and at two different spraying dates, either early at 50% mature seed heads and / or late at 65% mature seed heads. Products included, either for one or two years, was Spotlight Plus (carfentrazonethyl), Beloukha (pelargonic acid), Glypper (glyphosate), Gozai (Pyraflufen-ethyl), Harmonix LeafActive (acetic acid), Harmonix FoliaPlus (pelargonic acid), Flurostar (fluroxypyr) and Saltex (sodium chloride) and liquid urea-based fertilizers. In addition, swathing was examined as an alternative in two red clover trials in 2020. While none of the tested chemicals were superior to diquat, the most promising alternatives were Harmonix FoliaPlus and Harmonix LeafActive in red clover or Harmonix FoliaPlus in white clover. Although usually less effective than these products, Beloukha also had an acceptable desiccation effect, especially when sprayed early and late. Swathing before harvest, using finger bar cutters, was an effective drying method under favourable weather conditions.publishedVersio