Social Benefits of Financial Investment Support in Energy Conservation Policy

This paper examines the costs and benefits of a Norwegian energy conservation program that provided financial support for investments in energy efficiency. Participants in the program included industry, commerce, public services and households. Evaluation of the program shows that about 70% of the participants were "free riders' who would have invested in efficiency improvements even in the absence of the program. The economic efficiency was further reduced by economic distortions caused by taxes needed to finance the program. However, the energy savings did give environmental benefits through reduced atmospheric emissions, although this effect was somewhat diluted through a "conservation rebound," where the actual reduction in energy consumption was less than the theoretical savings. The energy conservation program is also highly sensitive to assumptions about the economic lifetime of the investments.

Klimapolitiske virkemidler og norsk industris konkurranseevne

Står norsk konkurranseutsatt industri overfor strengere klimapolitikk enn de viktigste konkurrentlandene i OECD? Hovedkonklusjonen er at Norge, som de fleste OECD-land med en aktiv klimapolitikk, i stor grad har vært lydhøre for konkurranseutsatt industri. Disse sektorene er i hovedsak unntatt fra eller mildt behandlet i klimapolitikken. De er underlagt lavere klima- eller energiavgifter, er ikke omfattet av de tidlige kvotesystemene fra 2005-07, og noen er i stedet omfattet av frivillige avtaler med små virkninger på konkurranseevne og utslipp. Det er også grunnleggende forhold i teknologi og kostnadsstruktur (energi- og utslippsintensiteter) som ligger bak klimapolitikkens begrensede konkurranse-messige virkninger. Dette er en konklusjon denne studien har til felles med mange andre studier internasjonalt av ulike typer miljøpolitikk. En slik robusthet gjelder også når norsk industri møter en klimapolitikk med det trykk som kan forventes, og generelt vil konkurranseevne i helt dominerende grad bli bestemt av de store trekkene i den økonomiske politikken – mer enn av miljø- og klimapolitikken. Likevel har framtidige krav om strengere utslipps-reduksjoner et noe større potensial for konkurranse-messige konsekvenser. Fram til 2012 vil dette være meget moderat, og sannsynligvis ikke overstige nivået på Norges nåværende CO2-avgifter. EUs tidlige kvotesystem vil først og fremst gjelde kraftsektoren, og vil gi kraftprisøkninger av en viss betydning for norsk kraftkrevende industri. Ettersom Norge har lagt stor vekt på konsistens med EUs politikk, vil dette ha mindre konkurransemessig betydning overfor EU, men det kan på sikt skape utfordringer overfor parter som er uten utslippsforpliktelser til Kyotoprotokollen (USA, Australia og utviklingsland). Abstract Are Norwegian industries that are vulnerable to international competition facing a stricter climate policy than their most important competitors in the OECD? Our main conclusion is that Norway, like most OECD countries with an active climate policy, has taken the needs of the competitively challenged industries into account to a significant degree in its formation of climate policy. These industries are mainly either exempted from or only mildly affected by climate policy. They are subjected to lower climate or energy taxes, are not covered by the early quota systems from 2005 to 2007, or are in some cases covered by environmental agreements that have little effect on competitiveness or emissions. There are also basic conditions in technology and cost structure that explain the limited effect of climate policy on competitiveness. This conclusion is consistent with many other international studies of various types of environmental policy. This robustness is also visible with the pressure from Norwegian climate policy, and competitiveness is primarily determined by economic policy, rather than environmental or climate policy. Nonetheless, more stringent requirements in the future may affect competitiveness. This will be moderate up to 2012, and probably not surpass present carbon tax levels. The EU early emissions trading system will first apply to the power sector, and lead to energy cost increases with some significance for Norwegian power-intensive industry. Since Norway generally follows EU policy, this will have little effect on competition with the EU, but may affect Norway’s competitiveness compared to parties with no Kyoto commitments (USA, Australia, and developing countries)