Å stå godt i egne sko når du står i bro. En kvalitativ undersøkelse om hvordan ledere etterspør og vektlegger emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste.

Hovedmålet med denne undersøkelsen er å svare på problemstillingen; «Hvordan etterspørres og vektlegges emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste». Bakgrunnen for valg av tema er stadig økende krav til kompetanse og utrustning hos de som jobber i barneverntjenestens første linje. Ny barnevernlov, samt flere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene, setter krav til flere sider av barnevernfeltet. En av dem handler om rekruttering, og å få ansatte som kan makte å stå i den svært krevende jobben som kontaktperson. Emosjonell robusthet som begrep er lite brukt av informantene i undersøkelsen, men flere av dem mente det var dekkende for mye av det de så etter når de skulle rekruttere til ledige stillinger. Hvilken type kompetanse er det bruk for i kommunal barneverntjeneste, og hvordan utvikles og ivaretas den? Denne undersøkelsen er gjennomført ved kvalitativ metode. Intervju av 5 ledere med rekrutteringsansvar fra 5 ulike kommuner i Norge. Dataene er analysert etter Giorgi`s fenomenologiske modell for analyse av kvalitative data, slik Malterud har presentert det i en 4 trinns prosess. Funnene er i hovedsak drøftet innenfor teori om kompetanse, bakkebyråkrati og veiledningsteori. Hovedfunnene viser at emosjonell robusthet etterspørres som personlig egnethet, men at intervjuet i seg selv ikke er nok til å avgjøre om en søker er emosjonelt robust eller ikke. Et annet hovedfunn er at det var liten planmessig, strukturert oppfølging av nyansatte i den kommunale barneverntjeneste, og især lite fokus på utviklingen av emosjonell robusthet og faglig profesjonsutvikling. Dette har dannet grunnlag for utviklingen av en modell i oppgaven der en ser på det gjensidige avhengighetsforholdet som oppstår mellom personlige og strukturelle faktorer, når en nyansatt skal vokse og utvikle kompetansen organisasjonen er i behov av. Både ytre og indre tiltak må til for å sikre at en nyansatt får den nødvendige og tette oppfølging som trengs for å utvikle en trygg profesjonell forankring. Undersøkelsen fant også at det man søker etter når man lyser ut ledige stillinger i kommunal barneverntjeneste er mennesker som på ulikt vis makter å balansere de store 4 motsetningene som kreves i et system der både hjelp og kontroll er to styrende akser å jobbe etter

Å stå godt i egne sko når du står i bro. En kvalitativ undersøkelse om hvordan ledere etterspør og vektlegger emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste.

Hovedmålet med denne undersøkelsen er å svare på problemstillingen; «Hvordan etterspørres og vektlegges emosjonell robusthet i rekruttering av kontaktpersoner til kommunal barneverntjeneste». Bakgrunnen for valg av tema er stadig økende krav til kompetanse og utrustning hos de som jobber i barneverntjenestens første linje. Ny barnevernlov, samt flere dommer i Den internasjonale domstolen i Haag, der Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene, setter krav til flere sider av barnevernfeltet. En av dem handler om rekruttering, og å få ansatte som kan makte å stå i den svært krevende jobben som kontaktperson. Emosjonell robusthet som begrep er lite brukt av informantene i undersøkelsen, men flere av dem mente det var dekkende for mye av det de så etter når de skulle rekruttere til ledige stillinger. Hvilken type kompetanse er det bruk for i kommunal barneverntjeneste, og hvordan utvikles og ivaretas den? Denne undersøkelsen er gjennomført ved kvalitativ metode. Intervju av 5 ledere med rekrutteringsansvar fra 5 ulike kommuner i Norge. Dataene er analysert etter Giorgi`s fenomenologiske modell for analyse av kvalitative data, slik Malterud har presentert det i en 4 trinns prosess. Funnene er i hovedsak drøftet innenfor teori om kompetanse, bakkebyråkrati og veiledningsteori. Hovedfunnene viser at emosjonell robusthet etterspørres som personlig egnethet, men at intervjuet i seg selv ikke er nok til å avgjøre om en søker er emosjonelt robust eller ikke. Et annet hovedfunn er at det var liten planmessig, strukturert oppfølging av nyansatte i den kommunale barneverntjeneste, og især lite fokus på utviklingen av emosjonell robusthet og faglig profesjonsutvikling. Dette har dannet grunnlag for utviklingen av en modell i oppgaven der en ser på det gjensidige avhengighetsforholdet som oppstår mellom personlige og strukturelle faktorer, når en nyansatt skal vokse og utvikle kompetansen organisasjonen er i behov av. Både ytre og indre tiltak må til for å sikre at en nyansatt får den nødvendige og tette oppfølging som trengs for å utvikle en trygg profesjonell forankring. Undersøkelsen fant også at det man søker etter når man lyser ut ledige stillinger i kommunal barneverntjeneste er mennesker som på ulikt vis makter å balansere de store 4 motsetningene som kreves i et system der både hjelp og kontroll er to styrende akser å jobbe etter