Sammen mot arbeidslivskriminalitet – En studie av tverretatlig samordning i NTAES

Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskapAORG350MASV-AOR

Ukeblader, innsamling og analyse

Bakgrunnen for notatet er tilslaget på Forskningsråd-prosjektet ”Beauty comes from within. Looking good as a challenge in health promotion” som SIFO fikk i 2008 i samråd med Centrum for konsumtionsvetenskap (CFK) i Göteborg og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Universitetet i Oslo. Formålet er å beskrive ukebladsinnsamlingen som ble foretatt våren og sommeren 2008 i forbindelse med dette prosjektet, samt de andre SIFO-prosjektene som innsamlingen ble utvidet til. Det tar for seg begrunnelser for utvalg og fremgangsmåter som er benyttet for å samle inn de valgte ukebladene, samt at det presenteres tallbaserte resultater av innsamlingen. Tilknyttede prosjekter non

Kropp, identitet og mat : En kvalitativ studie av kvinnelige medlemmer av vektklubb.no

Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Samtidig som vi modifiserer og tilpasser kroppen til idealene, rapporterer SSBs levekårsundersøkelser at nordmenns kroppsvekt er på vei opp. I løpet av de siste ti årene har andelen som regnes som overvektige økt. Helsemyndighetene uttrykker bekymring over utviklingen og utgir stortingsmeldinger og handlingsplaner med ett mål for øye; å få befolkningen ned i vekt. Mediene bidrar til å sette kroppen på dagsorden ved å formidle helsemyndighetenes bekymringer. Det er likevel den tynne kroppen som står i sentrum for medienes oppmerksomhet, og skjønnhet og en slank kropp er medienes, samt mote- og skjønnhetsindustriens bilde av idealkvinnen i dag. Hovedtemaet for denne oppgaven er nettopp hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det tynne kroppsidealet. Målet med oppgaven er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilke erfaringer har kvinner med slanketilbud? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Oppgaven er influert av fenomenologisk og sosialkonstruktivistisk tankegang, og analysen er basert på Potter og Wetherells (1987) diskurspsykologi. Fokuset ligger i å se nærmere på kvinnenes egne konstruksjoner, beskrivelser og fortolkninger av egen kropp og kroppspraksis i forhold til det tynne kroppsidealet. Begreper fra blant annet Foucault, Mead, Giddens og Goffman brukes som teoretisk rammeverk for oppgaven. Foucaults normaliseringsbegrep benyttes for å se nærmere på hvordan kvinnene knytter egen kroppsfasong til det normale, og Mead og Giddens identitetsforståelser er brukt for å studere hvordan kvinnene ser egen kropp i lys av andres oppfatninger. Stigmabegrepet til Goffman anvendes for å drøfte hvordan kvinnene nedvurderes på bakgrunn av deres kroppsvekt, mens Goffmans dramaturgiske teori tas i bruk for å studere hvordan de sosiale rammene rundt måltidene påvirker kvinnenes måltidspraksiser. Goffmans begrep om inntrykkshåndtering er nyttig for å se nærmere på kvinnenes egen forståelse av, det de mener, en feilslått overvektsidentitet. De empiriske kapitlene presenteres i to deler; Kropps- og slankefortellinger og Kropps- og slankepraksis. Undersøkelsen viser at kvinner, uansett størrelse, måler seg mot det tynne kroppsidealet og uttrykker misnøye over uoverensstemmelsen mellom egen kropp og ideal. Kroppen evalueres og vurderes i samråd med andre og andres oppfatning av kroppen påvirker kvinnenes kroppsbilde og kroppsidentitet, og medvirker til at de ønsker å gå ned i vekt. Materialet tyder på at slanking er et livstidsprosjekt uten et bestemt vektmål. Det mest typiske målet var å forandre kroppsfasong og å komme nærmere det tynne kroppsidealet ved å slanke seg. Disse erfaringene var preget av tidligere forsøk med ulike slanketilbud. Kvinnenes fremste motivasjon bak medlemskapet i vektklubb.no var å få hjelp til å endre spisevaner, men også mindre klesstørrelser og sosial aksept var motiverende faktorer. Den største endringen i spisevaner innebar at kvinnene forsøkte å holde seg unna fett, og å spise generelt mager og lett mat. Det viste seg imidlertid at den norske måltidsstrukturen gjorde det komplisert for kvinnene å velge lett og mager mat til alle måltider. Mellommåltidet og helgens måltider er eksempler på mer komplekse situasjoner som gjør det vanskelig for kvinnene å spise mager og lett mat, og måltidene blir da mer kompliserte for kvinnene å forholde seg til. Undersøkelsen viser at kvinnene føler seg trukket i mange retninger når det gjelder kropp og mat. Samtidig som de forsøker å spise lett og magert, vanskeliggjør familiesituasjoner eller måltidstrukturer slankeprosjektet, og gir kvinnene følelser av mislykkethet og dårlig samvittighet. Oppgaven er ment til å øke forståelsen av hvorfor så mange kvinner i dag streber etter det tynne kroppsidealet ved hjelp av slanking og kroppsmodifikasjon

Characteristics of expatriates' knowledge sharing practices in a humanitarian organization

The topic of this thesis is to examine how expatriates, that is, people taking employment outside one’s native country, contribute to organizational learning, and what the characteristics of their knowledge sharing practices are. The study of these issues is conducted through 7 qualitative interviews with expatriates working in a Norwegian, humanitarian, individual, non-profit, non-governmental organization. In the discussion, five central characteristics of expatriates’ knowledge sharing practices are studied. First, the focus is on how they become qualified for working in the humanitarian sector through formal education and practicing with colleagues. Secondly, it is argued that the organizational culture hinders knowledge sharing as learning and knowledge boundaries. Thirdly, the emphasis is on the knowledge goals and how these affect sharing of knowledge that is either of an explicit or tacit character. Fourth, the impact of trusting, social relationships is analyzed and how such relationships either facilitate for, or hamper knowledge sharing, and the formation of communities of practice. Finally, the role of decision making structures is examined and how organizational structures obstruct knowledge sharing. The thesis concludes that expatriates contribute to organizational learning to a low extent, because of individual ownership of culture, lack of knowledge goals and trusting relationships together with hierarchical organizational structures. Thus, the expatriates’ knowledge remains an untapped, valuable resource in the organization

Kroppserfaringer og slankevaner

Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Undersøkelsen viser at kvinner, uansett størrelse, måler seg mot dette idealet og uttrykker misnøye over uoverensstemmelsen mellom egen kropp og ideal. Kroppen evalueres og vurderes i samråd med andre og andres oppfatning av kroppen påvirker kvinnenes kroppsbilde og kroppsidentitet, og medvirker til at de ønsker å gå ned i vekt. Materialet tyder på at slanking er et livstidsprosjekt uten et bestemt vektmål. Det mest typiske målet for kvinnene var å forandre kroppsfasong og å komme nærmere kroppsidealet ved å slanke seg. Disse erfaringene var preget av tidligere forsøk med ulike slanketilbud. Kvinnenes fremste motivasjon bak medlemskapet i vektklubb.no var å få hjelp til å endre livsstil, men også mindre klesstørrelser og sosial aksept var motiverende faktorer. Den største endringen i spisevaner innebar at kvinnene forsøkte å holde seg unna fett, og å generelt spise magrere, lettere og grovere mat. Det viste seg imidlertid at den norske måltidsstrukturen gjorde det komplisert for kvinnene å velge slike mattyper til alle måltider. Mellommåltidet og helgens måltider er eksempler på mer komplekse situasjoner som gjør det vanskelig for kvinnene å spise magert og lett, og måltidene fremstår som mer kompliserte for kvinnene å forholde seg til. Materialet viser at kvinnene føler seg trukket i mange retninger når det gjelder kropp og mat. Samtidig som de forsøker å spise kontrollert, vanskeliggjør familiesituasjoner eller måltidstrukturer slankeprosjektet. Fravær av kontroll gir kvinnene følelser av mislykkethet og dårlig samvittighet. Rapporten ønsker å øke forståelsen for hvorfor så mange kvinner i dag streber etter det slanke kroppsidealet ved hjelp av kroppsmodifikasjon. Tilknyttede prosjekter Kroppsrelatert forbru

Ukeblader, innsamling og analyse

Bakgrunnen for notatet er tilslaget på Forskningsråd-prosjektet ”Beauty comes from within. Looking good as a challenge in health promotion” som SIFO fikk i 2008 i samråd med Centrum for konsumtionsvetenskap (CFK) i Göteborg og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Universitetet i Oslo. Formålet er å beskrive ukebladsinnsamlingen som ble foretatt våren og sommeren 2008 i forbindelse med dette prosjektet, samt de andre SIFO-prosjektene som innsamlingen ble utvidet til. Det tar for seg begrunnelser for utvalg og fremgangsmåter som er benyttet for å samle inn de valgte ukebladene, samt at det presenteres tallbaserte resultater av innsamlingen. Tilknyttede prosjekter non

Kroppserfaringer og slankevaner

Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Vi lever i en tid hvor kropp og kroppsfasong står i fokus. Kroppen er en identitetsmarkør som forteller hvem vi er. En slank kropp uttrykker kontroll og beherskelse, mens en stor kropp gir signaler om forfall og lav moral. På den måten fremstår den slanke kroppen som den ideelle kroppsfasong og vi forsøker å tilpasse oss det tynne kroppsidealet. Hovedtemaet for rapporten er hvordan kvinner håndterer og lever med en kropp som ikke passer med det slanke kroppsidealet. Målet med rapporten er å utvide kunnskapen rundt kvinners tanker om mat, kropp og identitet. Hvordan opplever de å leve med en uakseptabel kropp? Hva gjør kvinner for å tilpasse seg idealet? Hvilken betydning har tidligere erfaringer med ulike slanketilbud for deres matpraksiser? Hvordan håndterer kvinner matsituasjoner i praksis? For å besvare disse spørsmålene er det gjort kvalitative intervjuer av åtte kvinnelige medlemmer av VGs interaktive slankeklubb; vektklubb.no. Undersøkelsen viser at kvinner, uansett størrelse, måler seg mot dette idealet og uttrykker misnøye over uoverensstemmelsen mellom egen kropp og ideal. Kroppen evalueres og vurderes i samråd med andre og andres oppfatning av kroppen påvirker kvinnenes kroppsbilde og kroppsidentitet, og medvirker til at de ønsker å gå ned i vekt. Materialet tyder på at slanking er et livstidsprosjekt uten et bestemt vektmål. Det mest typiske målet for kvinnene var å forandre kroppsfasong og å komme nærmere kroppsidealet ved å slanke seg. Disse erfaringene var preget av tidligere forsøk med ulike slanketilbud. Kvinnenes fremste motivasjon bak medlemskapet i vektklubb.no var å få hjelp til å endre livsstil, men også mindre klesstørrelser og sosial aksept var motiverende faktorer. Den største endringen i spisevaner innebar at kvinnene forsøkte å holde seg unna fett, og å generelt spise magrere, lettere og grovere mat. Det viste seg imidlertid at den norske måltidsstrukturen gjorde det komplisert for kvinnene å velge slike mattyper til alle måltider. Mellommåltidet og helgens måltider er eksempler på mer komplekse situasjoner som gjør det vanskelig for kvinnene å spise magert og lett, og måltidene fremstår som mer kompliserte for kvinnene å forholde seg til. Materialet viser at kvinnene føler seg trukket i mange retninger når det gjelder kropp og mat. Samtidig som de forsøker å spise kontrollert, vanskeliggjør familiesituasjoner eller måltidstrukturer slankeprosjektet. Fravær av kontroll gir kvinnene følelser av mislykkethet og dårlig samvittighet. Rapporten ønsker å øke forståelsen for hvorfor så mange kvinner i dag streber etter det slanke kroppsidealet ved hjelp av kroppsmodifikasjon. Tilknyttede prosjekter Kroppsrelatert forbru

Ungdoms samfunnsdeltakelse på internett

I denne lille spørreskjemabaserte kartleggingen ser vi på hvordan ungdom rapporterer om sin bruk av internett til samfunnsengasjement og politiske aktiviteter. Den beskriver hvordan 192 elever som går i siste trinn på henholdsvis en ungdomsskole og en videregående skole i Oslo, vurderer egen tidsbruk på ulike internett aktiviteter, nettstedene de er aktive på, og i hvordan de forholder seg til blogger, diskusjonsforum, hjemmesider og nettsamfunn. Tilknyttede prosjekter RAM - Ungdoms samfunnsdeltakelse onlin