Practicing medicine is a combination of science and culture

Efst á síðunni er hægt að nálgast greinina í heild sinni með því að smella á hlekkin

Swedish is beautiful, Danish is ugly? Investigating the link between language attitudes and intelligibility

This paper investigates the hypothesis that attitudes towards a linguistic variety and intelligibility of that variety are linked. This is done by eliciting language attitudes and word recognition scores in 154 Danish and Swedish schoolchildren and adolescents between 7 and 16 years. Language attitudes towards the neighboring language are elicited by means of a matched-guise experiment while word recognition is tested by auditorily presenting the participants with 50 spoken stimuli in their neighboring language (Danish for Swedish children and vice versa) in a picture-pointing task. Results revealed that while Danish children held more positive attitudes towards Swedish than vice versa and their word recognition scores were generally higher than those of their Swedish peers, the correlation between these two variables is very low, indicating that the two variables are only loosely linked

Benzodiazepiner på sykehjem i Tromsø kommune

Bakgrunn: Sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige og opp mot 80 % har en kognitiv svekkelse. Grunnet deres virkning og bivirkningsprofil har bruk av vanedannende legemidler fått økt oppmerksomhet de senere år. Disse legemidlene er i høyere grad hos eldre enn hos yngre assosiert med kognitive bivirkninger og fall. Det er en fare at man utvikler toleranse mot legemidlene ved lang tids bruk. Helsedirektoratet utga i 2014 en veileder over vanedannede legemidler. Målet med denne studien er å kartlegge bruken av benzodiazepiner, z-hypnotika og klometiazol (heretter forkortet BDZ-Z-K) på sykehjem i Tromsø kommune. Det ble også undersøkt om bruken er i tråd med de nasjonalfaglige retningslinjene for vanedannende legemidler og The Norwegian General Practice – Nursing Home criteria (NORGEP-NH). Tilsammen var det åtte kriterier for legemiddelbruk som ble undersøkt. Materiale og metoder: Tverrsnittsstudie som undersøker forekomsten av BDZ-Z-K. Den aktuelle dagen var det 384 sykehjemsbeboere i kommunen. Legemiddellisten til alle de som brukte BDZ-Z-K ble skrevet ut på papir og anonymisert. Anonyme data ble så overført på skjema til SPSS for analysering. Resultater: Blant sykehjemsbeboerne var det 211 (55 %) hadde forskrevet minst et BDZ-Z-K. Oksazepam var det mest brukte legemidlet etterfulgt av zopiklon og klometiazol. Det var 70 (18 %) beboere som hadde forskrevet minst et BDZ-Z-K til fast bruk, mens 183 (48 %) hadde minst et BDZ-Z-K til bruk ved behov. Blant de med BDZ-Z-K forskrevet fast hadde 77 % brukt legemidlet over 3 md. Sett opp mot veilederen for vanedannende legemidler og NORGEP-NH kriteriene var det 120 (31 %) av sykehjemsbeboerne som hadde forskrivinger som brøt med disse. Konklusjon: Bruken av BDZ-Z-K på sykehjem i Tromsø kommune er omfattende. Forskrivningspraksisen følger delvis anbefalingene i veilederen hvor en tredjedel av sykehjemsbeboerne har forskrivninger som bryter med retningslinjene. Intervensjoner for å endre bruken er ønskelig

Lack of knowledge, or just bad attitudes?

Bachelor i sykepleie, 2012Innledning: Hendene er sykepleierens viktigste verktøy og det er viktig med god kunnskap om korrekt håndhygiene. Dårlig håndhygiene er nok til at pasienten kan utsettes for sykehusinfeksjoner. Forskning viser at det er mange faktorer som påvirker vår holdning til håndhygiene som sykepleiere. Miljøet på arbeidsplassen, de ulike roller og normer på avdelingen, tid, kunnskap og hvor tilrettelagt det er på avdelingen (Whitby, et al., 2007). ”I gjennomsnitt får 7-10 % av innlagte pasienter en sykehusinfeksjon, og en vesentlig del av slike infeksjoner skyldes smitte fra omgivelsene ved overføring av mikrober fra helsearbeiderens hender” (Karoliussen, 2011, s. 250). Det er utsagn som dette som får oss nysgjerrige og til å lure. Vi har begge sett og opplevd sykehusinfeksjoner på nært hold. Vi har også erfart og observert ulike holdninger til dette med håndhygiene og lurt på hva det kommer av. En studie utført i Storbritannia bekrefter at sykepleiere er de på et sykehus som benytter seg mest av hånddesinfeksjon, men er også den største gruppen til å sluntre unna (Mckenzie et al., 2011). Hva kommer det av at håndhygiene ikke blir riktig utført og til rett tid