Forskningsperspektiver på kirke og menighet som organisasjon. Kap. 4

I: S. Sirris & H. Askeland (Red.), 2021, Kirkelig organisering og ledelse: Et verdibasert og praksisorientert perspektiv (Kap. 4, s. 83-105). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.129.ch1Understanding churches as organizations inevitably means borrowing models and premises from organizational theory (OT). This chapter outlines the basic assumptions underlying dominant perspectives in OT, enhancing the possibility for an informed utilization and exploration of the commonalities and diversities between religious and other organizations. It provides a framework for differing clusters of theories and review of some major research contributions of ecclesial and congregational organizations within each theoretical perspective or cluster. Lastly, the chapter addresses how and in which direction further research of church organizations might be developed, pointing at institutional pluralism, hybrid organizations and institutional work as prospective avenues for further exploration.publishedVersio

Hverdagsledelse : diakoni, verdier og ledelse i praksis

Avhandling (ph.d) - Det teologiske Menighetsfakultet, 2016Det overordnede temaet for denne avhandlingen er ledelse i kontekst. Hensikten er å bidra til forståelse av ledelse av det vi i en skandinavisk sammenheng kjenner som diakonale institusjoner. Nærmere bestemt søker jeg å belyse hva som særpreger ledelse i diakonale institusjoner ved å analysere hvordan ledelse forstås og utøves i praksis, relatert til den kontekst der ledelse utfoldes. Artikkel 1: Askeland, H. (2011). What do diaconal hospital managers really do? Management at Diakonhjemmet Hospital: context, intention and practice. Diaconia Journal for the Study of Christian Social practice., 2(2), 145-169. https://doi.org/10.13109/diac.2011.2.2.145 Artikkel 2: Askeland, H. (2014). "Leaders should be the carriers of Institutional values". An account of how leaders contribute to values-work in diaconal institutions. Journal for the Study of Christian Social Practice., 5(2), 149-177. https://doi.org/10.13109/diac.2014.5.2.149 / Not in the file in Brage because of copyright restrictions. Artikkel 3:Askeland, H. (2015). Managerial practice in faith-based welfare organizations. Nordic Journal for Religion and Society., 28(1), 37-58.publishedVersio

Ledelse og verdiarbeid i praksis

Artikkelens hovedformål er å undersøke hvordan ledere, i samhandling med andre, bidrar til forming av organisasjoners verdier og tolkning av virksomhetens formål. Spørsmålet har vært sentralt innen ledelsesfaget siden Chester Barnard formulerte dette som en sentral ledelsesutfordring i 1938 (Barnard 1938:279). Dermed rettes fokus mot ledere som aktører innenfor en ramme der organisasjoner har et etablert verdigrunnlag og rollemønster. Slike rammer er stillingens utforming og plassering, forventninger til stillingsutførelse og hvordan disse er relatert til lederens egenoppfatning og relatert til øvrige roller i organisasjon og omgivelse. Det vil i tillegg bli fokusert på teoretiske perspektiver som bidrar til analyse av organisasjonskonteksten betydning. Her siktes det til eksterne og interne rammebetingelser og verdier, med hensyn til utformingen av lederrolle og ledelsespraksis. De teoretiske perspektiver blir drøftet i lys av empirisk materiale basert på observasjon av lederhverdager, intervjuer og policy-dokumenter. Slik blir en konkret case-studie anvendt som mulighet for å studere hvordan ledere i en konkret organisasjon gjennom sin daglige ledelsespraksis bidrar til organisasjonens verdipreg

Diakonitjenesten i Den norske kirke

Den norske kirke har i lang tid arbeidet med forståelsen av sine ulike tjenester. Det dreier seg både om hvordan de ulike tjenestene skal utformes i praksis, og om hvordan de skal forstås teologisk og ekklesiologisk

Observation and shadowing: Two methods to research values and values work in organisations and leadership. Kap. 8

I: G. Espedal, B. J. Løvaas, S. Sirris and A. Wæraas (Red.), 2022, Researching Values: Methodological Approaches for Understanding Values Work in Organisations and Leadership (Kap. 8, s. 133-151). Palgrave Macmillan https://doi.org/10.1007/978-3-030-90769-3This open access book presents new approaches for researching values as they are performed or materialized. Values have been an important topic in academic literature for a long time; they are at the core of institutional theories and are often connected to ideals in organisations or ways of valuing. The various values-constructs are typically highlighted to underpin discussions of identity, ethos, and the purposive institutional work of leaders and employees. However, there is a need for more research on how values link and sustain actions and institutions. Contributors in this volume map and discuss useful methodological ways in which values and values work can be investigated and how research on values has been and can be applied. The chapters present different methods for collecting data, including interviews, observation and shadowing, as well as various methods for analyzing data, such as thematic, discourse and narrative analysis. Chapters also consider the role of the researcher and participant validation as a procedure to enhance the trustworthiness of the study. Finally, the book presents various empirical projects and issues related to and exemplifying values research. This book is a valuable guide for researchers and students who are looking for a practical understanding of how to research values and values work in organisations. The volume is a follow-up of the open access book, Understanding Values Work: Institutional Perspectives in Organisations and Leadership published by Palgrave Macmillan.publishedVersio

Sentral organisering og prosjektledelse

Delrapport 2 analyserer og vurderer den sentrale organisering og prosjektledelse av Trosopplæringsreformen. Rapporten tar for seg perioden fra Stortingsbehandlingen våren 2003 til våren 2005

Majorstua+ Kirke for unge voksne

Majorstua+ ble igangsatt som 3-årig prosjekt i august 2011 med basis i opplevde behov og klare vyer om å ha et kirkeforankret tilbud til unge voksne. Saken hadde vært oppe i flere utredninger på lokalt og nasjonalt kirkelig nivå. Slik var prosjektet godt forankret. Samtidig har det konkrete prosjektet i mindre grad vært preget av klarhet i visjon og ikke tydelige prosjektmål. Den første fase har derfor handlet om å klargjøre disse forhold

Ny organisering av prestetjenesten ("Prostereformen") - evaluering

I hvilken utstrekning er prostereformens målsettinger nådd, og hvilke faktorer har hatt betydning for realisering eller uteblitt realisering av disse målsettingene? Prestene har ganske gode arbeidsvilkår, men det oppleves å være relativt uavhengig av reformen og dens tiltak. Reformtiltakene ser ut til å ha ulik virkning: Avhengig av hvilket nivå i den kirkelige strukturen en undersøker: på bispedømmenivå og prostenivå er man langt mer positiv enn blant prestene. Avhengig av geografi og demografi: Reformtiltakene fungerer bedre i tettbygde og sentrale områder og de større byene enn på mindre steder og i mer spredtbygde områder. Samtidig var prester i byene mest tilfreds med sin arbeidssituasjon i utgangspunktet; reformen treffer ikke nødvendigvis best der behovet er størst. Reformen har virket bedre med ordninger rettet inn mot individuell oppfølging og utvikling, enn strukturelle og organisatoriske ordninger som skulle gi mer fleksibel arbeidsorganisering, styrke samarbeid, utjevne arbeidsfordeling og ressurser. For eksempel har reformen gitt gode muligheter til kompetanseutvikling, men denne er styrt av prestenes ønske snarere enn prostiets og bispedømmets behov, og den økte kompetansen er i liten grad etterspurt av arbeidsgiver. Det er en opplevelse især på lokalplan av at reformen har sammenfalt med en ressursinnstramning i kirken som det ikke er kompensert for. Det er en tydelig forskjell på hvordan prostene opplever sin ledelsessituasjon innen reformen, og hvordan prestene opplever prostenes ledelse i reformen, for eksempel når det gjelder tidsbruk: prostenes opplevelse av hva de bruker mest tid på (personalledelse og arbeidsfordeling) er ikke det prestene opplever at prostene bruker mest tid på (nemlig samarbeid med kirkeverge/råd og økonomisk+administrative oppgaver). kompetanseheving: prostene vurderer sin egen kompetanseheving gjennom reformen mer positivt enn prestene vurderer den. Hvorvidt reformen har styrket prostens lederrolle avhenger av hvem en spør: bispedømmeledelsen sier ja, og syns dette er positivt; prostene svarer nærmest både ʹ og; prestene svarer ja, men er uenige om hvorvidt dette positivt. Hvordan en forstår «prostens lederrolle» og spenningen mellom pastoral ledelse, personalledelse, og administrativ ledelse: Det er en utbredt oppfatning at det er som administrativ ledelse mer enn som personalledelse at prostens lederrolle er styrket, og at dimensjonen av pastoral ledelse er svekket. Prostens relasjon til de kirkelige rådene og kirkevergene gis moderat til høy viktighet av respondentene, men det er ikke noe i materialet som tyder på at denne dimensjonen er sentral. Prostiet som tjenestedistrikt har muliggjort tjeneste på tvers av soknegrenser, men dette har likevel bare forekommet i begrenset grad. Faktorer kan være : Forestillingen om at båndene mellom «et sokn og dets prest» ikke bør brytes . Geografiske forhold : Prestene opplever ikke at prostiet som tjenestedistrikt har hatt positiv innvirkning på rekrutteringssituasjon. Flertallet mener at prostiet er tjenlig som tjenestedistrikt. Derimot er det ikke noe klart votum verken for eller mot en fremtidig nøkkelrolle for prostiet som ledende organ i kirken

Organisering og oppstart av reformen

Underveisrapport 1 gir en oppsummering av resultatene fra evalueringen av Trosopplæringsreformen så langt