Lessons Learned : Norwegian Marine Management

"A short summary of the reason behind the development of the Norwegian integrated management plans for the Marine Environments of the Barents Sea, Norwegian Sea and the North Sea. The participating bodies are identified, as well as the design of the preparations, the governance and evaluation of the Barents Sea management plan. Finally, lessons learned, both positive and challenging, are listed." Invited presentation at the HARMONY WS 1, Copenhage

OSPAR-metodikk og plastanalyse av strandsøppel fra Nordre Langåra og Akerøya

Prosjektleder Inger Lise Nerland BråteMer strandsøppel ble registrert på Akerøya (fra 2018) fra Ytre Hvaler, enn Nordre Langåra (fra 2019) fra Indre Oslofjord, men det er usikkert om disse tallene er robuste nok til å konkludere med at Akerøya har større plastbelastning enn Nordre Langåra. Mesteparten av avfallet, målt i antall, som ble funnet i både indre og ytre Oslofjord var fiskerirelatert, og mye av dette var såkalte «dollyropes». Den nest mest vanlige kategorien var uidentifiserbare plastbiter som trolig har mange diffuse kilder. Det var polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som dominerte på begge strendene. Dette kan skyldes at disse polymertypene er de mest produserte og brukte plasttypene, samt at de som oftest flyter i sjøvann. Mesteparten av søpla fra ytre Hvaler ble antatt å ha norsk opphav, men av det utenlandske avfallet antas det å være bidrag fra 43 land. OSPAR-metodikken er svært verdifull og på nåværende tidspunkt det beste verktøyet vi har for å registrere strandsøppel for å se på mengde og komposisjon av strandsøppel i Nordøst-Atlanteren. Det er likevel flere forbedringspunkter ved OSPAR-metodikken; blant annet foreslås det å inkludere vekt for de ulike kategoriene, samt inter-kalibrere rydding mellom strender for å harmonisere metoden.Handelens MiljøfondpublishedVersio

Undersøkelse av giftigheten til plastinfiltrert jordmasser samlet inn fra Fredagshølet, Hvaler.

Prosjektleder Inger Lise Nerland BråteNi prøver av jordmasser fra Fredagshølet på Seilø vest for Vesterøy i Hvaler kommune, i Ytre Hvaler Nasjonalpark ble sortert for plastfragmenter. Jordprøvene inneholdt mellom 0,5 – 25% volum plast per prøvepunkt. Plastfragmentene bestod av i hovedsak av polyetylen (PE; 74%) og polypropylen (PP; 21%), mens andre plasttyper utgjorde (5%). Det ble utført tre OECD tester, hver til sitt trofiske nivå i næringskjeden, for å undersøke eventuelle toksiske påvirkninger av plastinfiltrerte jordmasser; en 72 timers algetest for virkning på algevekst, en 48 timers akutt dafnie-test for immobilisering/død og en kronisk 28-dagers fjærmygglarvetest for utvikling fra egg via larve til flue. Denne studien har ikke avdekket noen toksisk effekt av ekstrakter av plast fra plastinfiltrert jord på de testede organismene. På dette grunnlaget er det ikke grunn til å tro at den plastinfiltrert jorden fra Fredagshølet utgjør fare for toksiske effekter. Dette utelukker ikke at den plastinfiltrerte jorden kan ha negativ innvirkning på økosystemet på andre måter ikke dekket av denne studien. Studien har synliggjort et behov for å standardisere vurderings- og beslutningsverktøy for oppryddingstiltak.publishedVersio

Undersøkelse av giftigheten til plastinfiltrert jordmasser samlet inn fra Fredagshølet, Hvaler.

Ni prøver av jordmasser fra Fredagshølet på Seilø vest for Vesterøy i Hvaler kommune, i Ytre Hvaler Nasjonalpark ble sortert for plastfragmenter. Jordprøvene inneholdt mellom 0,5 – 25% volum plast per prøvepunkt. Plastfragmentene bestod av i hovedsak av polyetylen (PE; 74%) og polypropylen (PP; 21%), mens andre plasttyper utgjorde (5%). Det ble utført tre OECD tester, hver til sitt trofiske nivå i næringskjeden, for å undersøke eventuelle toksiske påvirkninger av plastinfiltrerte jordmasser; en 72 timers algetest for virkning på algevekst, en 48 timers akutt dafnie-test for immobilisering/død og en kronisk 28-dagers fjærmygglarvetest for utvikling fra egg via larve til flue. Denne studien har ikke avdekket noen toksisk effekt av ekstrakter av plast fra plastinfiltrert jord på de testede organismene. På dette grunnlaget er det ikke grunn til å tro at den plastinfiltrert jorden fra Fredagshølet utgjør fare for toksiske effekter. Dette utelukker ikke at den plastinfiltrerte jorden kan ha negativ innvirkning på økosystemet på andre måter ikke dekket av denne studien. Studien har synliggjort et behov for å standardisere vurderings- og beslutningsverktøy for oppryddingstiltak

Maskinell rydding av plastinfiltrerte jordmasser fra Samuelskilen på Mellom-Bolæren, Færder nasjonalpark

Jordmassene hentet ut med maskinell rydding fra Samuelskilen i Færder nasjonalpark på øya Mellom-Bolæren, inneholdt totalt 5% plast per vektenhet (av størrelse over 5 mm) og 50% per volumenhet. All plasten fra jordmassene fra Samuelskilen var polyetylen (PE; 73%) og polypropylen (PP; 27%). Det ble funnet vekst-inhibering av saltvanns-algen S. pseudocostatum i 100% elutriat av jord og mikroplast fra Samuelskilen og en noe mindre inhibering for ferskvannsalgen R. subcapitata. Det er usikkert om det var en faktisk påvirkning av plast fra jordmassene, eller om det er en pH- eller salinitets-effekt. Det kan også ha blitt påvirket av lagring av jordmassene over tid under suboptimale forhold. Det er en krevende og stor vurdering å finne ut hvorvidt et plast-akkumuleringssted som Samuelskilen bør ryddes maskinelt eller om de plastinfiltrerte jordmassene bør bli liggende. Flere tester bør utføres av arter fra forskjellige trofiskenivå. Det kan også være andre tester som er relevante å utføre, f.eks. knyttet til biologisk mangfold. Dessuten vil det være viktig å vurdere den negative virkningen som selve ryddingen kan ha på habitatet og dyrelivet

OSPAR-metodikk og plastanalyse av strandsøppel fra Nordre Langåra og Akerøya

Mer strandsøppel ble registrert på Akerøya (fra 2018) fra Ytre Hvaler, enn Nordre Langåra (fra 2019) fra Indre Oslofjord, men det er usikkert om disse tallene er robuste nok til å konkludere med at Akerøya har større plastbelastning enn Nordre Langåra. Mesteparten av avfallet, målt i antall, som ble funnet i både indre og ytre Oslofjord var fiskerirelatert, og mye av dette var såkalte «dollyropes». Den nest mest vanlige kategorien var uidentifiserbare plastbiter som trolig har mange diffuse kilder. Det var polyetylen (PE) og polypropylen (PP) som dominerte på begge strendene. Dette kan skyldes at disse polymertypene er de mest produserte og brukte plasttypene, samt at de som oftest flyter i sjøvann. Mesteparten av søpla fra ytre Hvaler ble antatt å ha norsk opphav, men av det utenlandske avfallet antas det å være bidrag fra 43 land. OSPAR-metodikken er svært verdifull og på nåværende tidspunkt det beste verktøyet vi har for å registrere strandsøppel for å se på mengde og komposisjon av strandsøppel i Nordøst-Atlanteren. Det er likevel flere forbedringspunkter ved OSPAR-metodikken; blant annet foreslås det å inkludere vekt for de ulike kategoriene, samt inter-kalibrere rydding mellom strender for å harmonisere metoden

Maskinell rydding av plastinfiltrerte jordmasser fra Samuelskilen på Mellom-Bolæren, Færder nasjonalpark

Prosjektleder Inger Lise Nerland BråteJordmassene hentet ut med maskinell rydding fra Samuelskilen i Færder nasjonalpark på øya Mellom-Bolæren, inneholdt totalt 5% plast per vektenhet (av størrelse over 5 mm) og 50% per volumenhet. All plasten fra jordmassene fra Samuelskilen var polyetylen (PE; 73%) og polypropylen (PP; 27%). Det ble funnet vekst-inhibering av saltvanns-algen S. pseudocostatum i 100% elutriat av jord og mikroplast fra Samuelskilen og en noe mindre inhibering for ferskvannsalgen R. subcapitata. Det er usikkert om det var en faktisk påvirkning av plast fra jordmassene, eller om det er en pH- eller salinitets-effekt. Det kan også ha blitt påvirket av lagring av jordmassene over tid under suboptimale forhold. Det er en krevende og stor vurdering å finne ut hvorvidt et plast-akkumuleringssted som Samuelskilen bør ryddes maskinelt eller om de plastinfiltrerte jordmassene bør bli liggende. Flere tester bør utføres av arter fra forskjellige trofiskenivå. Det kan også være andre tester som er relevante å utføre, f.eks. knyttet til biologisk mangfold. Dessuten vil det være viktig å vurdere den negative virkningen som selve ryddingen kan ha på habitatet og dyrelivet.Oslofjordens Friluftsråd og MiljødirektoratetpublishedVersio