39 research outputs found
Rational addiction theory â a survey of opinions
This paper reports briefly on some of the results from a survey of academics who have written about the theory of rational addiction. The topic is important in itself because if the literature is viewed by its participants as an intellectual game, then policy makers should be aware of this so as not to derive actual policy from toy models. More generally, the answers shed light on the nature of economics and how many economists think about model building, evidence requirements and the policy relevance of their work. A majority of the respondents believe the literature is a success story that demonstrates the power of economic reasoning. At the same time they also believe the empirical evidence to be weak, and they disagree both on the type of evidence that would validate the theory and the policy implications. Taken together this points to an interesting gap. On the one hand most of the respondents claim that the theory has valuable real-world implications. On the other hand they do not believe the theory has received empirical support.Rational addiction theory; survey of opinions of economists; disagreement on evidence criteria and interpretation of evidence
Why is there such a gap between health expenditures and outcomes in Norway compared to Finland?
According to the OECD Norway spends 47% more on health care per capita compared to Finland and about 30% more than the other Nordic countries. At the same time indicators of health status show that Norway is not better on important indicators of health. This raises the question of why there is such a gap between spending and outcome in Norway compared to the other Nordic countries. This paper lists a number of possible explanations and quantifies their importance. The conclusion is that higher wages may explain up to 38% of the difference between Norway and Finland and differences in staff levels explain about 25%. Data errors are difficult to quantify, but the data on in long term care suggests that it accounts for at least 20% of the difference. Diminishing or zero marginal return is a controversial explanation for the lack of difference in outcomes despite higher spending and a brief review of the literature shows conflicting evidence. Finally, the last section argue that a convincing explanation of the growth of health spending should be based on a model that takes into account the fact that health care to a large extent is provided outside the free-market and that people seems to have special moral intuitions when it comes to the provision of health services as opposed to many other goods.Health expandures; OECD; wages; Norway
Kostnader ved kortere arbeidsdag â En analyse for sektorer med overlappende arbeidstid
Dette notatet presenterer en enkel modell som viser hvordan kortere arbeidsdag i sektorer med overlappende arbeidstid medfÞrer at en Þkende andel av arbeidstiden vil gÄ med til rapportering og en mindre andel vil vÊre effektiv arbeidstid. Denne mekanismen gjÞr en liten endring i arbeidstiden i noen tilfeller kan gi en stor endring i kostnadene. Avhengig av forutsetningene, kan for eksempel en reduksjon i arbeidsdagen fra 7 til 6 timer fÞre til en Þkning i utgiftene pÄ 25%. Notatet presenterer ogsÄ resultatene fra en pilotundersÞkelse om hvor stort andel av arbeidstiden som gÄr med til overlapping pÄ sykehus og sykehjem.overlappende arbeidstid; kortere arbeidstid
Some problems with international comparisons of health spending â and a suggestion about how to quantify the size of the problems
This paper investigates the extent to which conclusions from international comparison of health spending depend on different adjustment methods. The analysis shows, first, that health spending figures differ significantly because of different accounting standards. More specifically, spending on long term nursing care is not treated the same way in all the countries. Next, the rankings differ depending on whether spending is adjusted for purchasing power parity and health specific purchasing power adjustment. Finally, the paper examines the problem of how to quantify the degree to which an adjustment method changes the outcome of a comparison. A rank based approach sum changes in rank and compare this to maximum rank change possible. A share based approach sum changes in each units share of the total. Both approaches create a measure that is bounded between zero and one, but the share based approach also captures changes that do not result in rank differences.Income inequality; health inequality; socioeconomic status; welfare states; concentration index; health spending per capita; OECD; Norway;
Did the ban on smoking reduce the revenue in pubs and restaurants in Norway?
After 16 years of exemptions from the ban on indoor smoking in other places of work, Norway became the second country after Ireland to implement a smoke-free regime in pubs and restaurants. This paper evaluates the economic impact on the hospitality sector in a northern region with a cold climate. The data consists of bi-monthly observations of revenues in restaurants and pubs starting in January 1999 and ending in August 2007. Auto-regressive integrated moving average (ARIMA) intervention analysis was used to test for possible economic impacts, controlling for variations in temperature. The ban on smoking did not have a statistically significant effect on revenue in restaurants or on restaurant revenue as a share of personal consumption. There is also no evidence that the ban reduce revenues in bars, but there is some indication that it may have reduced bar revenue as a share of personal consumption. Conclusion: A large body of research has found no negative economic effect of smoke-free legislation on restaurant and bar sales in the United States, Australia and elsewhere Our study confirms these results in a northern region with a cold climate with respect to restaurants, but the results was more mixed for bars.Tobacco; economics; business; passive smoking; legislation
Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene
Denne undersĂžkelsen har til hensikt Ă„
undersĂžke om âkriteriene i dagens
inntektssystem pÄ en god nok mÄte ivaretar at kostnadene innen rus- og
psykiatrisektoren varierer mellom kommunene.â Rapporten har tre
hoveddeler som tar for seg henholds
vis brukergruppens stĂžrrelse,
kommunenes utgifter og til slutt en
analyse av hvilke kriterier som kan
forklare variasjonen i utgifter og brukergrupper.
Prosjektgruppen har undersĂžkt et st
ort datamateriale for Ă„ prĂžve Ă„
beskrive variasjon i brukergruppene
s stĂžrrelse mellom kommuner. Blant
annet har man innhentet opplysninger
om antall rusrelaterte diagnoser ved
somatiske sykehus og antall psykiatriske konsultasjoner/innleggelser for
hver kommune. Disse variablene indikerer noe av variasjonen i
brukergruppenes stĂžrrelse mellom kommu
ner. Begge variablene viser en
tendens til at store kommuner â og
spesielt storbyene â har stĂžrre
brukergrupper enn andre kommuner. En noe klarere tendens fant man i
de direkte kommunale utgiftene til rusarbeid der store kommuner (over
40 000 innbyggere) hadde fem ganger
stĂžrre utgifter per innbygger enn
smÄ kommuner (under 5000 innbyggere). Selv om tendensen var klar, var
det ogsÄ mange unntak der smÄ ko
mmuner hadde til dels meget store
utgifter per innbygger og store bruker
grupper i forhold til folketallet.
Med utgangspunkt i regnskapsdata fra KOSTRA-databasen har
kommunenes utgifter til personer med
rusproblemer og eller psykiske
problemer blitt analysert. Denne rapp
orten beskriver utgiftene deskriptivt
eller slik de faktisk framkommer i regn
skapene og ikke normativt ut i fra
behovsanalyser. Lovverket pÄlegger kommunene ansvaret for flere
tjenester der bruk av rusmidler trolig
er en av flere viktige Ă„rsaker til
omfanget av tjenestebehovet. Blant
de viktigste direkte kommunale
utgiftene, er egenandeler ved behand
ling og kostnader knyttet direkte til
arbeid med rusmiddelmisbrukere (utekontakter med mer). Kommunene i
Norge brukte til sammen over 50
0 millioner pÄ dette arbeidet i 2001
(netto) dvs. 112 kroner per innbygge
r. Det finnes ingen tilsvarende
oversikt i regnskapene over hvor m
ye kommunene brukte av egne midler
pÄ psykisk helsearbeid (dvs. i tillegg til midlene fra den statlige
opptrappingsplanen), men det er grunn t
il Ă„ tro at bruken av egne midler
er beskjeden - bÄde fordi kommune
ne ikke betaler egenandeler ved psykiatrisk behandling og fordi opptrappingsmidlene dekker mange av de
utgiftene kommunene har.
I tillegg til de direkte utgiftene t
il rus og psykiatri kommer indirekte
utgifter der sosialhjelp og barnever
n peker seg ut som ekstra viktige.
Prosjektgruppen har samlet informasjon fra ulike brukerundersĂžkelser og
det har ogsÄ blitt lagt ved spÞrsmÄl om
brukergrupper og utgifter i en av
SIRUS' egne spĂžrreundersĂžkelser. Med utgangspunkt i disse
undersĂžkelsene, kan man anta at rund
t regnet 23% av sosialhjelpsutgiftene
gÄr til personer med rusproblemer. Ba
sert pÄ disse anslagene, kan man
anslÄ de totale kommunale rusutgiften
e til minst 2,2 milliarder kroner (479
kroner per innbygger). Dette er en relativt liten andel av de totale
kommunale driftsutgiftene, men det er store variasjoner mellom
kommunene
Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling
Hvert Är bruker det offentlige betydelige ressurser pÄ ulike tilbud til
rusmiddelmisbrukere, men det har vÊrt gjort fÄ sammenlignende studier
av nytten i forhold til kostnadene
i ulike behandlingstiltak. Det er med
andre ord et gap mellom de store pengesummene som brukes og den
begrensede kunnskapen man har. FormÄlet med "nytte-kostnad"
undersĂžkelsen og denne rapporten er derfor Ă„ bidra til et bedre
kunnskapsgrunnlag for de som skal ta beslutninger om behandling av
narkotikamisbrukere i Norge.
For Ă„ kunne sammenligne ulike be
handlingstiltak, samlet vi inn
informasjon fra 482 klienter i 20 ulike behandlingstiltak. Klientene ble
intervjuet tre ganger med ett Ă„rs me
llomrom. Utvelgelsen av klientene
foregikk ved at alle klienter som kom til behandling i en viss tidsperiode
ble spurt om Ă„ vĂŠre med i undersĂžkelsen. De fleste klientene ble intervjuet
for fĂžrste gang i 1998/1999 da de bl
e tatt inn til behandling, bortsett fra
klientene i medikamentassistert rehabilitering (MAR) som ble rekruttert i
1999/2000. De forskjellige tiltakene bl
e valgt slik at de representerte ulike
behandlingsformer (dĂžgnbehandling, poliklinisk behandling (PUT), MAR),
samtidig som de var innenfor en pr
aktisk geografisk rekkevidde for
oppfĂžlging.
OppfĂžlgingsprosenten er meget god - 92% ved fĂžrste oppfĂžlging etter
rekrutteringsintervjuet og 88% etter andre. I tillegg til de som ikke ble
intervjuet ved noen av oppfĂžlgingsund
ersĂžkelsene, enten fordi de var
dĂžde eller fordi de ikke ble gjenfunn
et, var det ogsÄ noen som fortsatt var
i behandling, noen som var i fengsel,
pÄ sykehus eller i andre "kontrollerte
miljĂžer". Fordi vi Ăžnsket Ă„ se hvor
dan det gikk med klientene etter
behandling, ble de som var i ulike "kontrollerte miljĂžer" ekskludert. Vi satt
da igjen med en gruppe pÄ 356 klienter, som vi hadde informasjon om fÞr
behandling, og som ikke var i
et "kontrollert miljĂž" ved ett av
oppfÞlgingsintervjuene Dersom vi ser pÄ utvalget som helhet, viser tallene at klientene rapporterte
om en betydelig reduksjon i rusmi
ddelmisbruken etter behandling. I
gjennomsnitt gikk bruken av heroin
ned med 58% (fra 14 dager per
mÄned fÞr behandling til 6 dager per mÄned ved oppfÞlgingen).
Tilsvarende gikk bruken av amfetami
n ned med 67% og antall dager med
bruk av cannabis gikk ned med 35%.
Avhengig av hvordan man mÄler, var
mellom 30 og 40% av klientene helt
rusfrie ved oppfĂžlgingsintervjuene.
Ungdomstiltakene hadde den stĂžrste andelen helt rusfrie ved
oppfÞlgingene (over 39%), sÄ fulgte dÞgntiltakene (minst 26%), og
deretter PUT og MAR med henholdsvis 23% og 20% som hadde vĂŠrt helt
uten bruk av rusmidler den siste
mÄneden fÞr oppfÞlgingsintervjuet (i
hovedsak to Är etter pÄbegynt behandling).
Klientene rapporterte ogsÄ om en sterk reduksjon i antall dager med
kriminalitet; fra gjennomsnittlig 9
dager per mÄned fÞr behandling til 3
etter behandling (en reduksjon pÄ 66%). Den selvrapporterte endringen
bekreftes ogsÄ av data innehentet fra strafferegisteret som viser at
klientene hadde et gjennomsnitt pÄ 20 dager per Är i fengsel i Ärene fÞr
1998, mens gjennomsnittet sank til 7 da
ger i 2000. PĂ„ andre indikatorer -
som antall dager med psykiske problemer
og antall dager i arbeid - var det
ogsÄ en forbedring, selv om denne
ikke var sÄ stor som for de andre
indikatorene.
Dersom vi ser pÄ gruppen klienter
hvor vi har opplysninger ved begge
oppfĂžlgingstidspunktene (182 klie
nter som hadde vĂŠrt i et "ikke-
kontrollert miljĂž" i minst ett Ă„r), vise
r det seg at noen av de viktigste
endringene ogsÄ var overraskende st
abile. For eksempel var reduksjonen i
bruken av heroin pÄ 58% nÄr man sammenligner bruken ved
rekrutteringsintervjuet og fĂžrste oppfĂžlgi
ngsintervju ett Ă„r etter. To Ă„r etter
rekrutteringsintervjuet var reduksjone
n fortsatt nesten like stor (56%) i
forhold til rekrutteringsintervjuet
Do smoke-free laws affect revenues in pubs and restaurants?
In the debate about laws regulating smoking in restaurants and pubs, there has been some controversy as to whether smoke-free laws would reduce revenues in the hospitality industry. Norway presents an interesting case for three reasons. First, it was among the first countries to implement smoke-free laws, so it is possible to assess the long-term effects. Second, it has a cold climate so if there is a negative effect on revenue one would expect to find it in Norway. Third, the data from Norway are detailed enough to distinguish between revenue from pubs and restaurants. Autoregressive integrated moving average (ARIMA) intervention analysis of bi-monthly observations of revenues in restaurants and pubs show that the law did not have a statistically significant long-term effect on revenue in restaurants or on restaurant revenue as a share of personal consumption. Similar analysis for pubs shows that there was no significant long-run effect on pub revenue
What makes a good journal? Nordic Journal of Health Economics after five years
Published: August 2016
Samhandlingsreformen og kausal inferens
I lÞpet av de siste tiÄrene har det vÊrt en rask utvikling i metoder for Ä finne effekter av ulike reformer. Dette kapittelet vil vise hvordan noen av disse metodene kan brukes for Ä analysere effekten av samhandlingsreformen og andre politiske tiltak. Et gjennomgÄende argument er at de nye metodene gjÞr at man i stÞrre grad enn fÞr kan redusere problemer knyttet til seleksjonsskjevhet i observasjonsdata. Et annet poeng i dette kapittelet, er at de nye metodene ikke nÞdvendigvis handler om statistisk avanserte betraktninger, men at de skaper rom for kreativ tenkning om hvilke undergrupper man bÞr sammenligne for Ä komme frem til konklusjoner om effekter. Sammen med den Þkte tilgangen til registerdata, skaper de nye metodene en betydelig forbedring nÄr det gjelder mulighetene for Ä identifisere effekten av ulike reformer. NÄr metodene brukes pÄ samhandlingsreformen, viser det seg at ordningen der kommune mÄtte betale for utskrivningsklare pasienter fÞrte til en betydelig nedgang i antall dÞgn med utskrivningsklare pasienter som lÄ pÄ sykehus. Det viser seg ogsÄ at sykehusene begynte Ä korte ned pÄ den rapporterte behandlingstiden. Til sist viser analysene at reformen i seg selv trolig ikke fÞrte til et hopp i reinnleggelser