Hvordan gjør verdier og politiske holdninger seg gjeldende i eget forskningsfelt innen minoritets- og migrasjonsforskningen?

Forskning på migrasjon er et særlig utfordrende forskningsfelt da det er svært mye politisk debattert. Innvandring og integrering har i moderne innvandringshistorie reist store politiske diskusjoner om hvordan staten Norge skal håndtere innvandring, og hva det norske samfunnet kan tolerere i møte med flerkulturalitet. Dette gir gjenklang i politiske debatter, politikkutforming og opinionen. Men gir det også gjenklang i forskningen og i forskningsmiljøer? Som en del av arbeidskravet til PhD-fag i Vitenskapsteori og Etikk, ved Universitetet i Bergen gjennom Vestnorsk nettverk - Forskerutdanninga, har Marte Hanche-Dalseth problematisert det fremtredende vitenskapsidealet om vitenskapelig kunnskap som sikker, objektiv og verdinøytral. Med bakgrunn i Sandra Harding sin artikkel ”After the Neutrality Ideal: Science, Politics and `Strong Objectivity”diskuteres etiske problemstillinger knyttet til IMER-forskning med problemstillingen: Hvordan gjør verdier og politiske holdninger seg gjeldene i eget forskingsfelt innen minoritets- og migrasjonsforskningen

Bosetting av flyktninger i kommunene : en studie blant bosettingskommuner i Møre og Romsdal

Busetjing av flyktningar i kommunane – ein studie blant kommunar i Møre og Romsdal Busetjing av flyktningar i kommunane er viktig arbeid, som også inneber utfordringar, som det å finne bustader som eignar seg, kunne gje burettleiing og arbeide tverrfagleg om bustadsosialt arbeid og planlegging. Møreforsking Volda har sett nærare på busetjing av flyktningar i kommunar i Møre og Romsdal. Målet med prosjektet Busetjing av flyktningar i kommunane, har vore å prøve å identifisere gode busetjingsstrategiar. Det er gjort gjennom å kartlegge korleis busetjingsarbeidet foregår, og å få belyst kva erfaringar og synspunkt tilsette i kommunane og flyktningar har når det gjeld busetjingsarbeidet. Prosjektet er finansiert av Husbanken, Region Midt-Norge. Studien viser mellom anna at: · Kommunane har store utfordringar når det gjeld tilgang på bustader til busetjing av flyktningar · Kunnskapen om, organiseringa og bruken av Husbanken sine verkemidlar er svært variabel · I bustadspørsmål er rolla til flyktningkonsulenten til dels uklar · Samarbeidet mellom aktørar/etatar i kommunane, knytt til bustadsosiale spørsmål, er lite formalisert, og i mange tilfelle tilfeldig · Burettleiing blant flyktninger er ein kritisk faktor, som i liten grad vert prioritert i kommunane · Det er stort behov for rettleiing av flyktningar i spørsmål om eventuelt kjøp av bustad · Generelt god arbeidsmarknad i ein kommune/region, betyr ikkje nødvendigvis ein god arbeidsmarknad for flyktningar · Sosiale nettverk er den årsaka som flyktningane sjølve legg mest vekt på i tilknyting til spørsmålet om å bli buande i eller flytte frå ein kommune · Det er i liten grad fokus på medverknad frå flyktningar når det gjeld bustad og busetjing i kommunane Med utgangspunkt i studien vert det gitt nokre tilrådingar, som er følgjande: · Meir informasjon og fleire kurs frå Husbanken si side overfor kommunane · Kommunane bør i større grad fokusere på innovative eigarskapsmodellar, til dømes ”shared ownership” · Fleire kommunar bør ta i bruk modellar som ”Fra å leie til å eie” · Meir forsknings- og utviklingsarbeid retta mot behovet og muligheitene for nye tilskotsordninger og eigarskapsmodellar · Større fokus på å kombinere startlån og bustadtilskot Busetjing av flyktningar i kommunane – ein studie blant kommunar i Møre og Romsdal Busetjing av flyktningar i kommunane er viktig arbeid, som også inneber utfordringar, som det å finne bustader som eignar seg, kunne gje burettleiing og arbeide tverrfagleg om bustadsosialt arbeid og planlegging. Møreforsking Volda har sett nærare på busetjing av flyktningar i kommunar i Møre og Romsdal. Målet med prosjektet Busetjing av flyktningar i kommunane, har vore å prøve å identifisere gode busetjingsstrategiar. Det er gjort gjennom å kartlegge korleis busetjingsarbeidet foregår, og å få belyst kva erfaringar og synspunkt tilsette i kommunane og flyktningar har når det gjeld busetjingsarbeidet. Prosjektet er finansiert av Husbanken, Region Midt-Norge. Studien viser mellom anna at: · Kommunane har store utfordringar når det gjeld tilgang på bustader til busetjing av flyktningar · Kunnskapen om, organiseringa og bruken av Husbanken sine verkemidlar er svært variabel · I bustadspørsmål er rolla til flyktningkonsulenten til dels uklar · Samarbeidet mellom aktørar/etatar i kommunane, knytt til bustadsosiale spørsmål, er lite formalisert, og i mange tilfelle tilfeldig · Burettleiing blant flyktninger er ein kritisk faktor, som i liten grad vert prioritert i kommunane · Det er stort behov for rettleiing av flyktningar i spørsmål om eventuelt kjøp av bustad · Generelt god arbeidsmarknad i ein kommune/region, betyr ikkje nødvendigvis ein god arbeidsmarknad for flyktningar · Sosiale nettverk er den årsaka som flyktningane sjølve legg mest vekt på i tilknyting til spørsmålet om å bli buande i eller flytte frå ein kommune · Det er i liten grad fokus på medverknad frå flyktningar når det gjeld bustad og busetjing i kommunane Med utgangspunkt i studien vert det gitt nokre tilrådingar, som er følgjande: · Meir informasjon og fleire kurs frå Husbanken si side overfor kommunane · Kommunane bør i større grad fokusere på innovative eigarskapsmodellar, til dømes ”shared ownership” · Fleire kommunar bør ta i bruk modellar som ”Fra å leie til å eie” · Meir forsknings- og utviklingsarbeid retta mot behovet og muligheitene for nye tilskotsordninger og eigarskapsmodellar · Større fokus på å kombinere startlån og bustadtilskot Busetjing av flyktningar i kommunane – ein studie blant kommunar i Møre og Romsdal Busetjing av flyktningar i kommunane er viktig arbeid, som også inneber utfordringar, som det å finne bustader som eignar seg, kunne gje burettleiing og arbeide tverrfagleg om bustadsosialt arbeid og planlegging. Møreforsking Volda har sett nærare på busetjing av flyktningar i kommunar i Møre og Romsdal. Målet med prosjektet Busetjing av flyktningar i kommunane, har vore å prøve å identifisere gode busetjingsstrategiar. Det er gjort gjennom å kartlegge korleis busetjingsarbeidet foregår, og å få belyst kva erfaringar og synspunkt tilsette i kommunane og flyktningar har når det gjeld busetjingsarbeidet. Prosjektet er finansiert av Husbanken, Region Midt-Norge. Studien viser mellom anna at: · Kommunane har store utfordringar når det gjeld tilgang på bustader til busetjing av flyktningar · Kunnskapen om, organiseringa og bruken av Husbanken sine verkemidlar er svært variabel · I bustadspørsmål er rolla til flyktningkonsulenten til dels uklar · Samarbeidet mellom aktørar/etatar i kommunane, knytt til bustadsosiale spørsmål, er lite formalisert, og i mange tilfelle tilfeldig · Burettleiing blant flyktninger er ein kritisk faktor, som i liten grad vert prioritert i kommunane · Det er stort behov for rettleiing av flyktningar i spørsmål om eventuelt kjøp av bustad · Generelt god arbeidsmarknad i ein kommune/region, betyr ikkje nødvendigvis ein god arbeidsmarknad for flyktningar · Sosiale nettverk er den årsaka som flyktningane sjølve legg mest vekt på i tilknyting til spørsmålet om å bli buande i eller flytte frå ein kommune · Det er i liten grad fokus på medverknad frå flyktningar når det gjeld bustad og busetjing i kommunane Med utgangspunkt i studien vert det gitt nokre tilrådingar, som er følgjande: · Meir informasjon og fleire kurs frå Husbanken si side overfor kommunane · Kommunane bør i større grad fokusere på innovative eigarskapsmodellar, til dømes ”shared ownership” · Fleire kommunar bør ta i bruk modellar som ”Fra å leie til å eie” · Meir forsknings- og utviklingsarbeid retta mot behovet og muligheitene for nye tilskotsordninger og eigarskapsmodellar · Større fokus på å kombinere startlån og bustadtilsko

Boligsosialt utviklingsprogram. Delrapport 2010

For å oppnå en mer helhetlig oppfølging av kommunenes boligsosiale arbeid, har Husbanken Region Øst iverksatt Boligsosialt utviklingsprogram for kommunene. Programmet vil gå over en åtteårs periode (2009‐2017) med i alt 16 kommuner. Programsatsningen startet opp våren 2009. Møreforsking Volda skal på oppdrag for Husbanken Region Øst evaluere Boligsosialt utviklingsprogram i perioden 2009‐2012. Følgeevalueringen av programmet vil være prosessorientert, og har ikke som mål å være en effektmåling. Møreforsking sin oppgave vil begrense seg til å følgeevaluere de fire kommunene som er tatt opp i den første puljen i programmet og Moss kommune i pulje to. Målet med følgeevalueringen er å videreføre erfaringer fra kommunenes arbeid og erfaringer ved bruk av program som metode og virkemiddel i Husbankens boligsosiale arbeid. Denne rapporten er en av to delrapporteringer og har fokus på; a) Hvordan kommunene har arbeidet med lokal organisering og forankring i prosessen fram mot Handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram, og b) I hvilken grad Husbankens programtilnærming i form av Boligsosialt utviklingsprogram er en formålstjenelig metode for å bedre det boligsosiale arbeidet i kommunene i programmets to første faser. Organisering Det boligsosiale arbeidet er gjennomført i svært forskjellige lokale kontekster, men kommunene har likevel en del felles utfordringer. Tilgang på boliger, en variert boligmasse og fragmentert kommunal organisering er eksempler. Alle kommunene har administrativ ledelse representert i styringsgruppen. Det er imidlertid noe forskjell i hvilken grad kommunenes styringsgrupper består av representanter fra kommunens administrative toppledelse (rådmannens stab, kommunalsjefer) og/eller ledere av kommunens virksomheter og tjenesteområder (sektorledere, fagenhetsledere, tjenesteledere), og grad av representasjon fra disse styringsnivåene. Lørenskog, Lillehammer og Bærum kommune har valgt organisasjonsmodeller der arbeidsgrupper/delprosjekter defineres inn under en fast prosjektgruppe. Den faglige sammensetningen i prosjektgruppene til disse kommunene er likevel relativt forskjellig, og gir kommunene svært ulik kompetansesammensetning og ulike faglige tyngdepunkt. Hamar kommune har etter hvert utviklet en mer fleksibel programorganisering og en organiseringsmodell hvor det gjøres et klart skille mellom kommunens programorganisering, og hvordan det arbeides boligsosialt i kommunen gjennom prosjekter. Programleder er i to av kommunene organisert inn i strategiske enheter, mens de to andre kommunene har valgt å legge programleder til en fagenhet. Forankring Felles for kommunene er at de i stor grad har valgt en sterk organisatorisk forankring blant kommunens administrative toppledelse. I tillegg til at kommunene har valgt en sterk representasjon av den administrative toppledelsen i styringsgruppen, så har tre av fire kommuner også valgt å inkludere rådmannen som øverste administrative beslutningsmyndighet i styringsgruppen. 7 Ingen av kommunene har politisk deltakelse i programorganiseringen. I hvilken grad prosessen i programmet har bidratt til politisk forankring er også noe uklart. Det tegner seg et bilde av at det er tettere samarbeid mellom politiske fagutvalg og styrings‐ og prosjektgruppen i noen kommuner enn i andre. Det har i mer eller mindre grad i kommunene vært politisk deltakelse på interne møter og møter med Husbanken, og ved presentasjon og dialog omkring foranalysene. Aktører utenfor kommuneorganisasjonen har i liten grad vært involvert i arbeidet med programmet utover å være informanter i foranalysene i kommunene. Den eksterne forankringen av programarbeidet kan dermed sies å være noe svak. Husbankens arbeid Kommunene har relativt sammenfallende forventninger til hva Boligsosialt utviklingsprogram skal bringe med seg. Forventningene til kommunene kan knyttes til ulike nivåer som programmet tenkes å gi effekter for: 1) De vanskeligstilte på boligmarkedet, 2) Kommunens boligsosiale arbeid og 3) Statlig politikkutforming. Kommunene uttrykker i stor grad tilfredshet med Husbankens arbeid og det å arbeide med program. Betydningen av Husbankens deltakelse, programorganiseringen i kommunen og nettverket med de andre kommunene i programmet er elementer de fleste informantene framhever. Det går også tydelig fram av arbeidet i kommunene at foranalysene har hatt stor betydning. De har bidratt til at både politikere og administrasjon har fått en oversikt over det boligsosiale feltet i sin kommune og har gitt legitimitet til arbeidet. Arbeidet med foranalysene har imidlertid også vært en ressurskrevende del av programmet. Svært mange uttrykker at rammemodellens program‐ og planfase har vært for knapp, og at det har vært utfordrende å innpasse handlingsplanen tidsmessig med kommunenes rullering av planer og pågående handlingsprogrammer. Det er likevel stor enighet om at en rammeplan som ”driver” arbeidet framover er viktig for framdriften i programmet. Det har vært viktig for Husbanken at det gjøres et klart metodisk skille mellom hvordan en arbeider med program til forskjell fra prosjekt. Dette har skapt forvirring og usikkerhet i kommunene. Det har også vært usikkerhet knyttet til flere forhold i programmet som: a) betegnelsen prosjektgruppe når denne gruppen er en del av programorganiseringen, b) betegnelsene programleder eller prosjektleder, c) valget av betegnelsen prosjekteier for det lokale eierskapet for programmet i kommunene, d) skillet mellom Boligsosialt utviklingsprogram som program, handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram og boligsosial handlingsplan, og e) handlingsplanen til Boligsosialt utviklingsprogram som en plan for programmet eller en plan for det boligsosiale arbeidet? Felles for kommunene er liten eller ingen erfaring med det å arbeide med program. Program som metode oppleves å være et utgangspunkt for langsiktig og systematisk utviklingsarbeid, men utover dette er det stor usikkerhet i kommunene omkring hva som metodisk skiller et program fra et prosjekt. Denne usikkerheten og begrepsforvirringen har gitt til dels store negative konsekvenser for kommunene