Learning from crisis: the 2015 and 2017 avalanches in Longyearbyen

Longyearbyen has been hit by two avalanches in 2015 and 2017 causing severe damages to housing and two fatalities. In this study we investigate organised learning processes regarding emergency preparedness and response following the avalanches. Longyearbyen provides a case of particular interest as climatic change rapidly is altering the environmental conditions, including the risk of avalanches. First, the study outlines the organisation, scope and participation of learning processes, that is, who learns, when and what is the scope. Second we investigate whether the lessons learnt are single-loop or double-loop; if they focus on corrective actions of existing systems and policies, or if they address the more fundamental aspects, such as norms, strategies and policies. Third, we consider how contextual factors influence learning. Finally, we investigate how learning has been followed up by implementation. The study concludes that the first avalanche of 2015 led to a broad and inclusive evaluation and learning process and a series of recommended measures, including the establishment of an avalanche warning system. It also initiated a broader double-loop process of reassessing risks, redrawing the plans and maps of Longyearbyen, and raising physical preventive barriers. However, the second avalanche demonstrated the limitations of the established system in 2015. This spurred a range of corrective actions to the system, but also it established that in a time of climate change, historical experience no longer provides a basis for assessing risks

Interkommunalt samarbeid som tilrettelegger for helhetlig ROS-analyse

Oppgaven undersøker hvorvidt deltakelse i interkommunale samarbeid bidrar til økt fokus på samfunnssikkerhet i fire kommuner. Oppgavens problemstilling er «Hvordan påvirker deltakelse i interkommunale samarbeid kommunenes evne til å imøtekomme lovpålagte krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet?» Oppgaven er en casestudie av et regionalt prosjekt, «Robuste lokalsamfunn», og begrenser seg til samarbeidet rundt helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Utgangspunktet for oppgaven er at kommunenes ulykkes- og trusselbilde blir stadig mer komplekst og tettere koblet som følge av blant annet teknologisk utvikling. Resultatet er et samfunn der uønskede hendelser går på tvers av kommune- og sektorgrenser. Dette får implikasjoner for hvordan kommunene forholder seg til interne og eksterne aktører i regionen, noe som reflekteres av innføringen av den nye sivilbeskyttelsesloven og kravet om kommunal beredskapsplikt i 2010. Interkommunalt samarbeid om ROS-analyser og beredskapsplaner er ikke bare ønskelig, men også nødvendig i mange tilfeller for å sikre tilstrekkelig samordning av innsats. Oppgaven belyser problemstillingen ved hjelp av teoretiske perspektiver på: a) kommunenes ulykkes- og trusselbilde, b) behovet for samordning på samfunnssikkerhetsfeltet, c) hva som karakteriserer min valgte case, «Robuste lokalsamfunn», og d) hva som utgjør drivkreftene for prosjektet. Oppgaven er resultatet av en kvalitativ undersøkelsesprosess. De teoretiske perspektivene sammenstilles med empiri i form av lover, forskrifter og veiledere, samt data fra intervju med nøkkelpersoner på regionalt og lokalt nivå innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Oppgaven konkluderer med at prosjektet har ført til en samordning av målsetninger, strategier og metoder for samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene. Det har også ført til økt koordinering mot interne og eksterne aktører, som tilrettelegger for integrering av sektorovergripende problemstillinger i kommunale planprosesser. Til sist har «Robuste lokalsamfunn» etablert et nettverk mellom kommunene som danner en samarbeidsflate for utveksling av ressurser, kompetanse og erfaringer