Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012

Bunndyrfaunaen på 5 lokaliteter i Kvamselva i Bygstad, Gaular kommune, ble undersøkt høsten 2012. Resultatene kan tyde på at elva er litt påvirket av forsuring i nedre del. Effekten på bunndyrsamfunnet på de to nederste stasjonene er imidlertid ikke større enn at begge lokalitetene ble klassifisert i god økologisk tilstand med hensyn på forsuring. På de tre øverste stasjonene ble det ikke registrert noen effekt av sur nedbør, og lokalitetene ble klassifisert i svært god økologisk tilstand. Dette resultatet er imidlertid bare basert på høstprøver. Prøver tatt om våren har generelt lavere indeksverdier på grunn av en sterkere belastning på bunndyrsamfunnet i forbindelse med snøsmeltingen og eventuelle sjøsaltepisoder i løpet av vinteren. Påvirkningen fra sur nedbør i elva kan derfor ha blitt underestimert i denne undersøkelsen. Bunndyrsamfunnet indikerte noe organisk belastning på strekningen fra Lona ned til fossen ved Yndestad. Alle lokalitetene falt imidlertid innenfor grenseverdiene til god og svært god økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensing

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012

Bunndyrfaunaen på 5 lokaliteter i Kvamselva i Bygstad, Gaular kommune, ble undersøkt høsten 2012. Resultatene kan tyde på at elva er litt påvirket av forsuring i nedre del. Effekten på bunndyrsamfunnet på de to nederste stasjonene er imidlertid ikke større enn at begge lokalitetene ble klassifisert i god økologisk tilstand med hensyn på forsuring. På de tre øverste stasjonene ble det ikke registrert noen effekt av sur nedbør, og lokalitetene ble klassifisert i svært god økologisk tilstand. Dette resultatet er imidlertid bare basert på høstprøver. Prøver tatt om våren har generelt lavere indeksverdier på grunn av en sterkere belastning på bunndyrsamfunnet i forbindelse med snøsmeltingen og eventuelle sjøsaltepisoder i løpet av vinteren. Påvirkningen fra sur nedbør i elva kan derfor ha blitt underestimert i denne undersøkelsen. Bunndyrsamfunnet indikerte noe organisk belastning på strekningen fra Lona ned til fossen ved Yndestad. Alle lokalitetene falt imidlertid innenfor grenseverdiene til god og svært god økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensing.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Oppsummert viser bunndyrundersøkelsene at Vikelva i 2015 er påvirket av organisk utslipp fra anlegget til Salten Smolt rett nedstrøms utslippspunktet. Hvor langt ned i elva påvirkningen på bunnfaunaen strekker seg er imidlertid ikke klart siden det bare er tatt prøver fra en lokalitet nedstrøms. Ovenfor anlegget er faunaen rik både på arter og individer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, mens rett nedstrøms anlegget er disse gruppene kraftig redusert og bunnfaunaen er dominert av fjærmygg. Det er særlig døgnfluene som er borte fra denne strekningen. Dette viser at utslippene av organisk materiale fra anlegget har hatt en effekt på bunndyra på denne lokaliteten. Den økologiske tilstanden rett nedenfor anlegget blir derfor klassifisert som ‘Moderat’ basert på høstprøvene fra 2015. Bunndyrsamfunnet oppstrøms viser en tilnærmet upåvirket elv som klassifiseres i tilstanden ‘Svært god’ til ‘God’

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Oppsummert viser bunndyrundersøkelsene at Vikelva i 2015 er påvirket av organisk utslipp fra anlegget til Salten Smolt rett nedstrøms utslippspunktet. Hvor langt ned i elva påvirkningen på bunnfaunaen strekker seg er imidlertid ikke klart siden det bare er tatt prøver fra en lokalitet nedstrøms. Ovenfor anlegget er faunaen rik både på arter og individer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, mens rett nedstrøms anlegget er disse gruppene kraftig redusert og bunnfaunaen er dominert av fjærmygg. Det er særlig døgnfluene som er borte fra denne strekningen. Dette viser at utslippene av organisk materiale fra anlegget har hatt en effekt på bunndyra på denne lokaliteten. Den økologiske tilstanden rett nedenfor anlegget blir derfor klassifisert som ‘Moderat’ basert på høstprøvene fra 2015. Bunndyrsamfunnet oppstrøms viser en tilnærmet upåvirket elv som klassifiseres i tilstanden ‘Svært god’ til ‘God’.Salten Smolt A

Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr

Det ble samlet inn prøver av bunndyr fra 13 lokaliteter fra vassdrag i Stryn kommune i november 2008. Prøvene ble artsbestemt og vurdert for økologisk status med hensyn på organisk belastning/forurensing og forsuring. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet med artslister, og utregning av indekser for organisk påvirkning og forsuring. Resultatene fra de tilsvarende lokalitetene i undersøkelsene i april 2007 er også tatt med i rapporten, og de samlede resultatene er diskutert. Av de 13 lokalitetene som ble undersøkt i 2008 ble tre lokaliteter klassifisert i moderat økologisk tilstand med hensyn på organisk belastning. De resterende ble klassifisert i god økologisk tilstand. To lokaliteter indikerte moderat økologisk tilstand, og en lokalitet svært dårlig tilstand. Samlet blir imidlertid bare en av de undersøkte elvene, Ytreeidselva, vurdert som mulig påvirket av forsuring.Fylkesmannen i Sogn og Fjordan

Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr

Det ble samlet inn prøver av bunndyr fra 13 lokaliteter fra vassdrag i Stryn kommune i november 2008. Prøvene ble artsbestemt og vurdert for økologisk status med hensyn på organisk belastning/forurensing og forsuring. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet med artslister, og utregning av indekser for organisk påvirkning og forsuring. Resultatene fra de tilsvarende lokalitetene i undersøkelsene i april 2007 er også tatt med i rapporten, og de samlede resultatene er diskutert. Av de 13 lokalitetene som ble undersøkt i 2008 ble tre lokaliteter klassifisert i moderat økologisk tilstand med hensyn på organisk belastning. De resterende ble klassifisert i god økologisk tilstand. To lokaliteter indikerte moderat økologisk tilstand, og en lokalitet svært dårlig tilstand. Samlet blir imidlertid bare en av de undersøkte elvene, Ytreeidselva, vurdert som mulig påvirket av forsuring

Klassifisering av Gåsebekk i Lier kommune i 2008 basert på bunndyr

LFI, Unifob, ble kontaktet av Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Buskerud for å undersøke bunndyrfaunaen i Gåsebekk, Liervassdraget. Foranledningen til undersøkelsen var at bekken var karakterisert som å ha høy risiko for ikke å oppnå miljømålene i fullkarakteriseringen av Liervassdraget (Fylkesmannen i Buskerud mfl. 2008). Spesielt skulle effekten på bunndyrfaunaen av sigevann fra tre deponier i nedslagsfeltet til Gåsebekk undersøkes. Inkludert i dette var den nedlagte kommunale Sylling fyllplass

Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr

Bunnfaunaen er undersøkt i et utvalg av elver i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Undersøkelsen er gjort for å karakterisere den økologiske statusen i elvene med vekt på forsuring og organisk belastning / forurensing. Resultatene er presentert som faktaark for hver lokalitet, med artslister, utregning av forsuringsindekser og indekser for organisk belastning / forurensing. Den økologiske statusen til hver lokalitet er deretter vurdert og lokaliteten er plassert i en av fem økologiske statusklasser.Fylkesmannen i Sogn og Fjordan

Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005– 2006

Aluminiumsbehandlingene i Lærdalselva i 2005 og 2006 førte til en kraftig bestandsnedgang av den dominerende arten i elva, døgnfluen Baetis rhodani (Pictet), umiddelbart etter hver behandling. Denne arten er svært følsom for forsuring, og den viktigste indikatorarten på uforsurete forhold i klartvannselver i Norge. Analysene viste også at døgnfluene Ephemerella aurivilli (Bengtsson) og Heptagenia dalecarlica Bengtsson, og steinfluen Diura nanseni (Kempny) ble redusert etter behandlingene. Den førstnevnte er regnet som svært følsom for forsuring, mens de to andre er regnet som moderat følsomme. Alle disse artene opptrådte imidlertid spredt og relativt fåtallig, slik at det er usikkert hvor stor effekt behandlingene hadde på disse. B. rhodani hadde rekolonisert alle de behandlede lokalitetene ca. seks måneder etter siste behandling som foregikk om våren 2006, men den relative abundansen var fremdeles signifikant lavere på de behandlede lokalitetene enn på de ubehandlede. Før aluminiumsbehandlingene startet var det ingen forskjell i relativ abundans mellom de to lokalitetstypene. Denne langvarige effekten av behandling med surt aluminium har ikke blitt rapportert i de to andre studiene av metoden i Norge. Den seine rekoloniseringen av B. rhodani kan skyldes at Lærdalselva er regulert, og dermed ikke så utsatt for så sterke flommer som et uregulert vassdrag er. Effekten på bunnfaunaen ser også ut til å være sterkere etter aluminiumsbehandlingene i 2005– 2006, enn etter de to behandlingene med rotenon i Lærdalselva i 1997. Dette kan skyldes at hovedbehandlingen med rotenon forgikk mens store deler av bunndyrene hadde klekket og var ute av elva. Alle behandlingene med aluminium foregikk på tidspunkt da det var lite eller ingen klekking i elva. Vårbehandlingen med rotenon i 1997 indikerer imidlertid at 14 dagers aluminiums-behandling er en kraftigere belastning på bunndyrsamfunnet enn en behandling med rotenon