Uddannelse til kompetente mentorer for nyuddannede lærere

Artiklen giver overblik over nyere viden om mentoruddannelser for lærere, der skal give kompetencer til at understøtte nye læreres fortsatte professionelle udvikling. Igennem et litteraturstudie er følgende centrale temaer for uddannelsen fremkommet: 1) ”Refleksion og kritisk tilgang” i forhold til a) teori, b) lære nye lærere at reflektere og have en kritisk tilgang til refleksionen og c) metarefleksion over egen mentoring. 2) ”Metoder – Inquiry based, aktionslæring og educative mentoring med et trifokalt blik”. 3) ”Faglige elementer”, forstået som a) teoretisk viden om mentoring, b) kommunikationsviden og færdigheder, c) observation og dataindsamling, d) arbejde med teori-praksiskoblingen, e) viden om didaktik, undervisning og læring og f) viden om voksenundervisning. 4) ”Relationer”, kunne forstå og tackle relationer, både egne og andres.   Abstract This article provides an overview of recent knowledge of mentoring programs that qualifies teachers to become competent mentors for newly qualified teachers´ continual professional development.  Through a literature study, the following central themes for the education have emerged: 1) “Reflection and critical approach” in relation to a) theory, b) teaching new teachers to reflect and have a critical approach to reflection and c) meta-reflection on one’s own mentoring. 2) “Methods – Inquiry based, action learning, and educative mentoring with a trifocal perspective”. 3) “Means”, understood as a) theoretical knowledge about mentoring, b) communication knowledge and skills, c) observation and data collection, d) work with the theory-practice connection, e) knowledge about methods and approaches, teaching and learning and f) knowledge about adult education. 4) “Relationships”, be able to understand and tackle relationships both own and others

Mentorsamtaler og professionel udvikling for nye lærere

Artiklen præsenterer en empirisk undersøgelse af mentoring af nye lærere. I artiklen spørges til, hvad der henholdsvis befordrer og hæmmer at praktisere mentoring for nye lærere med fokus på professionel udvikling. Mentoring på fi re skoler i samme kommune blev fulgt et år. Skolerne var udpeget af kommunen ud fra parametre om forskellighed i forhold til størrelse og erfaringer med mentoring på skolen og ud fra villighed i at deltage i projektet. Undersøgelsen viser, at ledelsens opmærksomhed på professionel udvikling, muligheden for observation, gruppementoring, hvordan man forstår mentors rolle, og udvælgelse af mentor herunder mentorkompetencer ser ud til at have betydning. Dett e udfoldes i artiklen

”Jeg har flere gange oplevet, at man oftest selv har svaret, det skal bare lige graves frem”

[DK]En bæredygtig skole kræver lærere, der er i stand til at forny og udvikle praksis løbende i takt med udviklingen af samfundet. I nærværende forskningsprojekt er potentialet i læringsrum, kaldet læringscirkler, i form af peermentoring for 4. årgangsstuderende og nyuddannede lærere, blevet undersøgt. Hensigten har været, at deltagerne skulle lære af praksis, om praksis, i praksis i et samspil med teori for derigennem at blive i stand til dels at få mod på lærerjobbet dels at få kompetencer til fremadrettet at facilitere egen og kollegers fortsatte professionelle udvikling. Studiet viser, at deltagelse i læringscirkler (LC) har mulighed for at understøtte fortsat professionel udvikling bl.a. ved at give deltagerne kompetencer i at facilitere andres refleksion, selv at reflektere mere dybdegående og ved give deltagerne erfaringer med, at teori kan bruges til at forstå og løbende udvikle praksis. Yderligere har LC mulighed for at give deltagerne anerkendelse og dermed udvikle vitalisering i arbejdet. [UK]A sustainable school requires teachers who are able to innovate and develop practice continuously as the development of society. In the present research project, the potential of learning spaces, called learning circles, in the form of peer mentoring for student teachers and newly qualified teachers, has been investigated. The intention has been for the participants to learn from practice, about practice, in practice in an interaction with theory thereby be able to gain courage in the teaching job and gain competencies to facilitate their own and colleagues’ continual professional development. The study shows that participation in learning circles (LC) has the opportunity to support continual professional development, e.g. by giving the participants skills in facilitating the reflection of others, by reflecting more in-depth themselves and by giving the participants experiences that theory can be used to understand and continuously develop practice. In addition, LC has the opportunity to give participants recognition and thus to develop revitalization in the work

Skolekultur, lærerstart og fodfæste

Artiklen undersøger hvilke forståelser af begrebet skolekultur, der har betydningfor nye lærers professionelle, personlige og sociale udvikling i starten af deres karriere,der kan identifi ceres i empirisk forskning i perioden (2010-16)? Der fremanalyseres4 centrale temaer: samarbejde, mestre kontra performe, stemning og karriere.Alle studier anbefaler horisontale, sociale relationer og professionel frihed, når nyelærere samarbejde og at samarbejdet skal handle om selvformulerede åbne spørgsmålrelateret til udfordringer i praksis. Et studie peger på at nye læreres self-effi -cacy og depressionsfølelse er stærkt knytt et til skolekulturens målorientering ogat samarbejde eller mentoring af nye lærere med lav self-effi cacy i en skole medlav mestringsorientering eller høj performanceorientering kan føre til endnu lavereself-effi cacy eller sågar depression, hvorfor mentoring ikke altid kan siges at værepositiv. To studier peger på vigtigheden af skolekulturens imødekomne og venligestemning for at den nye lærer kan udvikle sig professionelt. Organisatorisk kaos ogmanglende procedurer kan påvirke skolekulturen negativt og betyde manglendeprofessionel udvikling, og dermed også den nye læreres mulighed for fodfæste.Et studie peger på vigtigheden af, at skolekulturen giver plads til at forholde sigtil sin karriere. Allerede fra første dag, er optaget af deres karriere og fremtidigarbejdsliv, særlig på tre områder: Undervisning – blive en god lærer (horisontal),Ledelse– opad i hierarkiet (vertikalt),Work-life balancen

Velferdsteknologi som helsefremming til heimebuande pasientar med kognitiv svikt.

Samandrag Hensikt: Hensikta med studien var å undersøke kva heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplever som helsefremmande ved bruk av velferdsteknologi. Metode: For å få svar på problemstillinga er det gjennomført ein systematisk litteraturstudie. Det vart gjennomført systematisk søk etter relevant forskingslitteratur, og åtte artiklar som belyser problemstillinga vart inkludert. Studiane i artiklane var kvalitative og desse vart analysert ved bruk av innhaldsanalyse. Resultat: Heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplevde at velferdsteknologien gjorde at dei følte seg meir sjølvstendige, dei følte auka tryggleik og sikkerheit og dei fekk anledning til å vere meir sosiale, noko som er helsefremmande. Teknologien kunne også bidra til å ikkje fremme helse ved å forstyrre, følast stigmatiserande, at brukarane følte seg overvaka eller at dei følte falsk tryggleik. Konklusjon: Studien viser at heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplever velferdsteknologi som helsefremmande, men at det er viktig at velferdsteknologien er tilpassa brukaren sine evner og ynskjer for at den skal vere effektiv. Sjukepleiar har her ei viktig rolle i å legge til rette for at implementering og bruk av velferdsteknologi skjer i samarbeid med brukaren, slik at brukaren opplever meistring og kontroll over sin eigen situasjon.

Who goes electric? The anatomy of electric car ownership in Norway

We describe the anatomy of electric car ownership in Norway, the country with the highest market share of low-emission vehicles, using matched administrative micro data covering the entire population of private car owners. Our results show that socioeconomic characteristics are strong predictors of the car portfolio. Battery electric vehicle (BEV) ownership is increasing in wealth, income and education. While early BEV owners differed from other car owners, over time BEV owners have become more similar to other car owners. We document a strong association between BEV privileges on the travel to work (like toll road exemptions and bus lane access) and BEV ownership. We show that BEV buyers are less likely than other car buyers to sell their old car, but this difference has diminished over time