Seventeenth Century Persecution of Sorcery and Witches in the High North

Published version available at https://doi.org/10.1515/9783110686210-004</a

Trolldomsforfølgelsene i Finnmark - lokalitet, etnisk herkomst og kjønn

This is an accepted manuscript version of the article "Trolldomsforfølgelsene i Finnmark – lokalitet, etnisk herkomst og kjønn" published in Etter Lemkin: Tidsskrift for studier av folkemord og politisk massevold, Vol. 1, Nr. 2, 2009: 78-91.På 1600-tallet kjennetegnes Finnmark av å være et omstridt og usikkert grenseområde innenfor en ekspanderende danskdominert konglomeratstat. Denne nordøstlige regionen ut mot Barentshavet er under press fra rivaliserende makter både på land og til havs. Et høyt innslag av demografisk mobilitet og etnisk mangfold er vesentlige trekk ved et relativt lavt befolkningsgrunnlag. Økonomiske krisekonjunkturer er særlig tydelige i tiårene etter 1620- åra. Dette er noen av de sentrale økonomiske og politiske rammebetingelsene for den intensive og brutale forfølgelsen av angivelige trollfolk som fant sted i Finnmark utover 1600- tallet og som kulminerte i 1663 da 19 kvinner ble brent på bål i løpet av noen få måneder. Trolldomshysteriet i Finnmark var ikke bare et spontant og tilfeldig produkt av spesielle kaotiske politiske og økonomiske rammevilkår. Bak den flyktige overflaten kan vi lokalisere dypere strukturer og autonome mønstre som involverer variabler som etnisitet, kjønn, ideologi, folklore og så vel kollektiv som individuell mentalitet

Rettsforfølgelse av trollfolk i Europa, Finnmark og Kjelvik

Foredrag ved Perleporten Kulturhus, Honningsvåg, 1. oktober 202

Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692

Dette er en post-print av Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3, s 319-346. I denne utgaven er det lagt til 3 appendikser som ikke var med i den trykte utgaven. / This is a final draft post-review of Historisk tidsskrift 81(2002)nr 2/3,pp 319-346. This version has been expanded with 3 appendices in comparison with the printed version.Urfolket i Nord-Europa, samene, kom også i søkelyset da hekseforfølgelsen grep om seg på 1500- og 1600-tallet. Sett i forhold til det lave folketallet ble mange samer på Nordkalotten dømt for trolldomsaktivitet. Artikkelen til Rune Hagen er den første empiriske undersøkelsen av omfanget av trolldomsprosesser mot samer i Norge. Undersøkelsen viser at 37 samer, de fleste menn, ble tiltalt og dømt for trolldomsforbrytelser i de tre nordligste fylkene i Norge. I 1692 måtte Anders Poulsen svare for anklager om trolldomskunst som han særlig skulle ha utøvd gjennom sin tromme, runebommen. Kildene fra denne saken er blant de mest omfangsrike fra norske trolldomssaker og gir innblikk i trosforestillinger som de dansk-norske myndighetene fikk store problemer med å bringe på begrep. Poulsens beskrivelse av sine evner gir et godt utgangspunkt for en tverrvitenskapelige diskusjonen rundt samisk sjamanisme og magi. Med bakgrunn i denne saken drøfter forfatteren også noen av særtrekkene ved trolldomsprosesser ført mot samer.In the early modern period the Sami were known throughout Europe as immensely dangerous magicians and sorcerers. The missionaries and people representing the government came to the North Calotte to demolish sacred places and to confiscate magic drums. As this article shows, the witch hunt in the northern part of Norway (Arctic Norway) stands out as one of the worst cases of witch persecutions in all of Europe in comparison to the very small size of the population. Over 175 people were prosecuted for the crime of witchcraft from 1593 to 1695. The witch trials of the far north are distinctive in a European context because of the elements of Sami magic. About 20% of the witch trials are known to have affected the Sami. But only a few of these trials show traces of Sami shamanism. In Sami shamanism the drum, runebomme, is of great importance, and often linked to ecstatic divinations. The Sami shaman, noaidi, played his drum when he wanted to heal, divine, or to bring luck during hunting, and when he wanted to communicate with his gods. During the witch trials in Finnmark, two Sami drums were confiscated. One of the owners had to answer questions about the use of the drum and about the meaning of all the figures and symbols on his drum. Trying to find traces of shamanism, the article emphasises on the trial records of this particular case. These records date from one of the last but most momentous witch-trial in 1692. An old Sami shaman, Anders Poulsen, told the court about the symbols and the use of his magic drum. He also stood up and demonstrated the instrument for the people being present in the court house of a small fishing village called Vadsø.The assessment of the court case upholds the findings which criticise ecstasy and trance as choice characteristics when trying to determine what exactly the shaman world view consists of

Dømt til å miste sitt liv ved ild og bål. Forfølgelse av trollfolk i Finnmark.

Foredrag basert på "Dømt til å miste sitt liv ved ild og bål. Forfølgelse av trollfolk i Finnmark". Trykt som etterord i Elin Hansens skjønnlitterære bok Ildtunger, utgitt i oktober 2019, s. 317-325

Vardøhus festnings betydning i Christian IVs ekspansive nordområdepolitikk 1596-1648

Perioden 1596-1648 markerer regjeringstiden for kong Christian IV. I første del av hans tid på den dansknorske tronen er det konfliktene i nordområdene som står i fokus for kongens innenriks- og utenrikspolitikk. Ett periodeskille innen denne første halvdel av kongens tid på tronen er 1613 som markerer utgangen på Kalmarkrigen. Fredsslutningene fikk stor betydning for Nord-Norge og for viktigheten av festningen i Vardø. Etter at kongen involverte seg i 30-års krigen på kontinentet fra 1625 til nederlaget i 1629 var det dansknorske regimet nærmest bankerott. Som vi skal se, måtte lensinnehaverne i Finnmark selv bekoste vedlikehold og opprustning av Vardøhus festning som følge av et regime i forfall