Improving the Odds: Identifying Language Activities that Support the Language Development of Preschoolers with Poorer Vocabulary Skills

The aim of the current study is to determine what language activities Norwegian preschool children took part in, and to examine whether these language activities predict children’s language comprehension. We tested children (n = 134) with language measures at age 4/5 and age 5/6 and interviewed their teachers (n = 71) about the kinds of language activities the children engaged in during that school year. Teachers reported a variety of classroom language activities, ranging from informal language stimulation of everyday situations to more explicit language activities such as book reading, language games, vocabulary training and school preparation groups. Book reading every day significantly predicted children’s language comprehension

Facilitating students’ sense-making in modern history through a computer-supported note-sharing tool

15th Biennial Conference Earli 2013, Munich, 27.09.13 - 01.10.13

Studiemotivasjon : en empirisk undersøkelse av endring i målorientering ved tilbakeslag i studiene

SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK STUDIEMOTIVASJON - en empirisk undersøkelse av endring i målorientering ved tilbakeslag i studiene Teoretisk bakgrunn Målorientering ble opprinnelig utviklet for å forklare prestasjonsrelatert atferd og dreier seg om årsaker til at elever eller studenter arbeider med studiene. Opprinnelig var det vanlig å skille mellom to hovedtyper av mål; mestringsmål som orienterer studenter mot å utvikle sin kompetanse, og prestasjonsmål der fokuset enten er på å utkonkurrere andre eller å unngå å fremstå som inkompetent. Mestringsmål assosieres med en rekke hensiktsmessige konsekvenser som for eksempel bruk av effektive læringsstrategier, positive attribusjonsmønstre, selvregulering og høy forventning om mestring. Forskningsresultatene i forhold til prestasjonsmål er noe mer inkonsistente. I den senere tid har flere teoretikere påpekt behovet for å utvikle mer nyanserte skiller mellom de ulike målene, spesielt når det gjelder prestasjonsmål. Det er foreslått å skille mellom to former for prestasjonsmål; performance-approach goals der målet er å utkonkurrere andre og performance-avoidance goals der målet er å klare seg såpass at andre ikke oppfatter en som dum eller inkompetent. Denne revideringen av de opprinnelige teoriene har ført til debatt som har forgått i Journal og Educational Psychology. Debatten har primært dreiet seg om hvorvidt en orientering mot performance-approach goals kan oppfattes som hensiktsmessig. Problemstilling og metode I dag er skillet mellom de to formene for prestasjonsmål vidt akseptert, men det er fremdeles en del uavklarte spørsmål rundt performance-approach goals. Blant annet har enkelte forskere pekt på mulige risikofaktorer ved en slik målorientering. Midgley, Kaplan og Middleton (2001) har for eksempel stilt spørsmål ved om en slik målorientering kan gjøre studenter spesielt utsatte for en uhensiktsmessig utvikling, særlig når de får negativ tilbakemelding eller opplever akademisk tilbakeslag. Kanskje vil en student som har høy grad av performance-approcah goals og som opplever tilbakeslag i studiene (for eksempel i form av dårlig karakter på eksamen) orienteres mot performance-avoidance goals? Jeg ønsket å undersøke dette, altså i hvilken grad performance-approach goals endres ved tilbakeslag i studiene. Min hypotese er at hvor sterkt en student er orientert mot performance-approach goals vil predikere hvor sterkt denne studenten orienteres mot performance-avoidance goals etter tilbakeslag i studiene. For å undersøke dette har jeg brukt data som er samlet inn i forbindelse med prosjektet Selvregulert læring og tekstforståelse (SRLTC). Utvalget består av en gruppe lærerstudenter fra en høgskole på Østlandet. Jeg har sett på rapportering av målorientering hos studentene i første år av utdannelsen, eksamenskarakterer på slutten av første år og ny rapportering av målorientering andre år av utdannelsen. Min forskningshypotese er: For studenter som opplever tilbakeslag i studiene gjelder det at hvor høyt man skårer på performance-approach goals første år forutsier hvor høyt man skårer på performanceavoidance goals andre år når man kontrollerer for mestringsmål og performance-avoidance goals første år. For å teste hypotesen har jeg identifisert grupper med studenter som kan ha opplevd tilbakeslag i studiene. Dette gjorde jeg på grunnlag av eksamenskarakterer. Jeg analyserte dataene ved hjelp av multippel regresjon fordi en slik metode gir mulighet til å undersøke unik prediksjonskraft. Jeg argumenterte for å gjøre separate analyser for hver av eksamenene, blant annet fordi det er mulig at studentene har ulike grenser for hva som oppleves som tilbakeslag i de ulike fagene. I tillegg gjorde jeg en separat analyse for en gruppe studenter som fikk dårlige resultater på alle eksamenene. Konklusjon Resultatene støtter ikke min hypotese. Derimot indikerer de at det er en negativ sammenheng mellom mestringsmål første året og performance-avoidance goals andre året. Det vil si at jo høyere en student skårer på mestringsmål første året, jo lavere vil studenten skåre på performance-avoidance goals andre året, noe som antyder at jo mer fokusert en student er på å utvikle sin kompetanse og faktisk lære, jo mindre vil denne studenten være opptatt av ikke å dumme seg ut og fremstå som inkompetent. I tillegg indikerer resultatene at performance-avoidance goals målt første og andre året henger sammen, noe som innebærer at en student som første året er opptatt av hvordan andre oppfatter en og som har som mål å klare seg såpass at han ikke fremstår som dum og inkompetent, antakelig vil fortsette å ha dette som mål andre året. Disse mønstrene ser ut til å gjelde uavhengig av eksamenskarakterer, altså både for studenter som gjør det dårlig på eksamen og for de som gjør det bra på eksamen. Jeg identifiserte i tillegg en ”tilbakeslagsgruppe” på grunnlag av alle eksamenene, altså studenter som fikk dårlige karakterer på alle de tre eksamenene, og gjorde en separat analyse for disse. Her oppstod et mønster som nærmer seg min hypotese, men resultatet var ikke signifikant, muligens på grunn av et for lite antall deltakere i denne analysen. Jeg foreslår at fremtidig forskning gjør lignende analyser for større grupper studenter for å undersøke om denne tendensen kan være reliabel

Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial.

Background: Children with language comprehension difficulties are at risk of educational and social problems, which in turn impede employment prospects in adulthood. However, few randomized trials have examined how such problems can be ameliorated during the preschool years. Methods: We conducted a cluster randomized trial in 148 preschool classrooms. Our intervention targeted language comprehension skills and lasted 1 year and 1 month, with five blocks of 6 weeks and intervention three times per week (about 75 min per week). Effects were assessed on a range of measures of language performance. Results: Immediately after the intervention, there were moderate effects on both near, intermediate and distal measures of language performance. At delayed follow-up (7 months after the intervention), these reliable effects remained for the distal measures. Conclusions: It is possible to intervene in classroom settings to improve the language comprehension skills of children with language difficulties. However, it appears that such interventions need to be intensive and prolonged

Disentangling the far transfer of language comprehension gains using latent mediation models

While we know that interventions targeting oral language can be effective, little is known about what drives these effects. In this study, we examine whether gains in transfer measures are mediated through the specific words that are trained in a language intervention. Based on a large‐scale randomized controlled trial of language intervention in 4‐ to 5‐year‐old children, latent mediation models were used to disentangle oral language gains in transfer measures. The results first showed that the effects of the language intervention and the transfer effects are generated through expressive rather than receptive measures of language. Second, we found that the effects of the intervention on intermediate transfer measures of language were mediated through the ability to define the trained words. Third, and critically, for far transfer measures that did not contain any of the trained words, the effects were mediated through the trained words. The findings relate to theories of transfer and support the idea that far transfer is possible, at least within the same domain. In addition, it seems that effects on receptive language skills are difficult to obtain and that what is improved is instead the children's ability to express themselves and use procedures to explain words. Thus, to optimize intervention effects, future studies should focus on expressive language

The effect of linguistic comprehension instruction on generalized language and reading comprehension skills: A systematic review

The linguistic comprehension programs included in this review display a small positive immediate effect on generalized outcomes of linguistic comprehension. The effect of the programs on generalized measures of reading comprehension is negligible. Few studies report follow‐up assessment of their participants. Children who begin school with proficient language skills are more likely to develop adequate reading comprehension abilities and achieve academic success than children who struggle with poor language skills in their early years. Individual language difficulties, environmental factors related to socioeconomic status (SES), and having the educational language as a second language are all considered risk factors for language and literacy failure. Intervention programs have been designed with the aim of supporting at‐risk children's language skills. In these programs, the instructional methods typically include a strong focus on vocabulary instruction within the context of storytelling or text reading. Elements that directly activate narrative and grammatical development are often included

Improvement in oral language interventions: Differences and relation between effects on treatment-inherent measures and effects on standardized tests

Whether the effects of an oral-language intervention is tested with measures of trained vocabulary (treatment-inherent tests) or standardized measures (treatment-independent tests) can have consequences for the mean effect size in meta-analyses. Moreover, based on a theory of transfer effects, effects on the trained words could serve as an index of how much benefit is gained by children from the intervention. We present a meta-analysis that assesses the differences and relation between the intervention effects of these two types of outcomes, trained vocabulary and standardized vocabulary tests. The results show large effects on trained vocabulary, limited effects on standardized measures, and no clear relation between the two. The moderator analysis indicates that less instruction time is associated with larger effect sizes on trained vocabulary but that trained vocabulary is not a predictor of either standardized expressive or receptive vocabulary. Thus, in interventions and meta-analyses, it is important to distinguish between effects on trained vocabulary and standardized tests, and trained vocabulary effects does not necessarily transfer to standardized measures. This indicates that effects on trained vocabulary outcomes provide limited information when evaluating language interventions