Kraftsentre for brukermedvirkning? Evaluering av de regionale brukerstyrte sentrene

Som et ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008), har Helsedirektoratet siden 2006 gitt tilskudd til 6 regionale brukerstyrte sentre innen psykisk helsefeltet. Telemarksforskings evaluering viser at ut fra de tilgjengelige ressursene bidrar sentrene med et mangfold av aktiviteter, med mye frivillig involvering og brukermedvirkning. Anbefaler blant annet at sentrene blir noe mer tydeligere i hva er/bør være det enkelte senterets rolle og funksjon, og hvordan oppgaver fordeles mellom dem.Følgende seks regionale brukerstyrte sentre får tilskudd fra Helsedirektoratet: Bikuben i Kvæfjord, KBT Midt-Norge i Trondheim, Pårørende Kompetanse i Oslo, ROM-Agder i Kristiansand, Sagatun på Hamar og Vårres brukerstyrte senter i Trondheim. De brukerstyrte sentrene har ulik spisskompetanse og har vektlagt ulike målgrupper og aktiviteter. Mens enkelte av sentrene i stor grad vektlegger kurs og opplæring av enkeltbrukere og tjenesteapparat, har andre rettet virksomheten mer mot systematisering og styrking av erfaringsbasert kompetanse til bruk i tjenesteutvikling, forskning og utdanning. Sentrene vektlegger også i ulik grad tilbud til pårørende, barn og unge. Samlet sett er brukerne av sentrene en bred og sammensatt gruppe som ikke begrenser seg til mottakere av helse- og omsorgstjenester eller medlemmer av brukerorganisasjoner. Likevel; til tross for ulikhetene er den overordnende visjonen på mange måter felles. Alle sentrene jobber for å fremme brukerstemmen i møte med tjenesteytere og offentlige myndigheter. Dette handler både om å formidle erfaringer og å utvikle metoder som legitimerer brukererfaringer som gyldig kunnskap. Målet er å skape et mer likeverdig samarbeid mellom fag- og erfaringskunnskap, for på den måten å bidra til reell brukermedvirkning i tjenesteutviklingen. Hensikten med evalueringen er å dokumentere sentrenes rolle og betydning i arbeidet med å fremme brukermedvirkning i tjenestene, og å undersøke hvordan sentrene ivaretar opplæring av brukermedvirkere

Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene: Sykepleieres erfaringer

Samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012 (St.meld. nr. 47, 2008-2009). Hensikten var å styrke samhandlingen mellom helseforetakene og kommunenes helse- og omsorgstjenester med det formål å koordinere tjenestene bedre, styrke forebygging (og dermed reduksjon av sykdom) og bli bedre i stand til å møte den demografiske utfordringen knyttet til flere eldre og et endret sykdomsbilde. Ambisjonen om å styrke samhandlingen har blitt forsøkt realisert ved hjelp av lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering, kommunalt betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter og utvikling av kommunale akutte døgnplasser («KAD»-plasser). Derfor har liggetiden blitt redusert og flere pasienter behandlet ved sykehus. Dette har i sin tur gjort at et langt større antall pasienter enn før overføres fra sykehus til kommunene, og langt flere av disse har omfattende behov for aktivt tilsyn og oppfølging, medisinsk og sykepleiefaglig. På denne måten har et omfattende ansvar for helse- og omsorgstjenester blitt desentralisert. I denne rapporten ser vi nærmere på konsekvensene av dette, og har gjennomført fokusgruppeintervjuer i fem kommuner samt en landsomfattende spørreundersøkelse besvart av 2705 sykepleiere som jobber i kommunale helse- og omsorgstjenester

Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren

Rapporten tar for seg brukermedvirkning innen kommunal helse- og omsorgssektor. De overordnede problemstillingene kan deles inn i fire. For det første stilles det spørsmål om hva brukermedvirkning er og hva som begrunner at brukerne skal ha økt innflytelse på utformingen av offentlig tjenesteproduksjon. For det andre fokuseres det på hvordan brukermedvirkning arter seg i praksis innen helse- og omsorgssektoren. For det tredje undersøkes det hvorvidt brukermedvirkning har betydning på utformingen av tjenestene og i tilfelle hva slags. Til slutt tas også spørsmålet om hvordan brukermedvirkning kan realiseres i praksis opp. Det siste spørsmålet har bakgrunn i forventningene til at brukerne i fremtiden vil stille større krav til det å ha innflytelse på eget hjelpetilbud