"Hvordan kan PPT kvalitetsutvikle egen organisasjon, for bedre å kunne bidra til kompetanseheving i skolens arbeid med tilpasset opplæring?"

Oppgaven fokuserer på den pedagogisk- psykologiske tjenestens (PPT) rolle som rådgiver overfor skolens arbeid med tilpasset opplæring (TPO). Bakgrunnen for dette var våre tanker rundt skolepolitiske føringer de siste årene og hva dette kunne ha å si for PPT og skolene i praksis. Vi har vært opptatt av St.meld. nr 30 (2003- 2004), Kultur for læring og signalene som der har blitt gitt om TPO i skolen. Her heter det blant annet at det er behov for en målrettet satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skoler, slik at man blir bedre i stand til å møte variasjonen i elevenes forutsetninger og behov (St.meld. nr 30, 2003.2004:86, våre uthevinger). Vi gjorde oss tanker om vår rolle som spesialpedagoger og hvordan reformen på best mulig måte kunne gjennomføres. Vi ønsket å belyse hvordan det i satsingen på TPO kunne være mulig å utnytte PPT som en ressurs for skolen i kunnskapsløftet. Følgende problemstilling ble derfor utformet. Hvordan kan PPT kvalitetsutvikle egen organisasjon, for bedre å kunne bidra til kompetanseheving i skolens arbeid med tilpasset opplæring? Som bakgrunn for oppgaven har vi valgt å fokusere på ulike teorier knyttet til læring og endringsarbeid. Generelle lærings- og utviklingsteori ble sentrale for å illustrere læring i alle ledd. Målet med TPO er optimal læring for flest mulig elever innenfor skolens normale rammer, individuell tilrettelegging ut over dette, faller under begrepet spesialundervisning. Ved siden av dette vil også læringsteorien ha betydning for kompetansehevingen i skolens organisasjon og kvalitetsutviklingen innad i PPT. Læring er en livslang prosess, og det er de samme prinsippene som ligger til grunn for læring for voksne som for barn. Videre har vi fokusert på teori om endringsarbeid, innovasjon og rådgivning. Dette fordi vi har valgt et fokus på PPT som rådgiver for skolen. Til slutt har vi brukt teori om lærende organisasjoner for å sette det hele inn i et kompetansehevingsperspektiv. Denne teorien har vi også brukt som grunnlag for analysen av vårt datamateriale. Vi har gjort et kildestudium for å belyse de føringer som er gitt fra politisk hold om krav til kvalitet i skoleorganisasjonen og PTTs mandat som rådgiver for kompetanseheving i skolen. Først og fremst så vi behovet for en grundig redegjøring for hva TPO er og en refleksjon over hva det innebærer for praksis i skolen. For å kunne si noe om skolens utfordringer og PPTs mulighet for å bidra til utviklingen av TPO for alle var det viktig å belyse sentrale rammefaktorer for arbeidet i skolen og PPT. Vi har gjort en casestudie av et PP-kontor i østlandsområdet, med dette ønsket vi å belyse praksis med å støtte skolene i kompetanseheving, i henhold til utdanningspolitiske føringer. I forbindelse med et allerede etablert prosjekt rettet mot kompetanseheving i skolens arbeid med TPO, har vi gjennomført intervjuer som ledd i evalueringen av prosjektet. I intervjuene har vi stilt spørsmål som fokuserer på PPTs rolle som prosesskonsulent og innovatør i skolens arbeid med TPO. På den måten ønsket vi å få belyst mulige utfordringer for PPT i arbeidet med kompetanseheving i skolen. Hensikten med dette er å få et bedre grunnlag for utdypning og tolkning av litteratur og kilder og få muligheten til å drøfte ulike innfallsvinkler rundt vår problemstilling. Gjennom kildestudiet har vi vist at det signaliseres en kraftig satsning på TPO i norsk skole. Dette fremgår både i St. meld. nr 30 (2003-2004) og i Strategi for Kunnskapsløftet. Det stilles høye krav til kvalitetsutvikling av dette arbeidet og kompetanseheving i hele skoleorganisasjonen. Det fremgår av opplæringsloven at PPT har et klart mandat som rådgiver for skolens organisasjon i arbeid med kompetanseheving. Tjenesten har dermed en viktig rolle som støttespiller og rådgiver for skolen, slik at elevenes tilbud blir stadig bedre. dette var et fokusområde i forbindelse med Samtak. PPT skulle videreutvikle sin kompetanse innen systemrettet arbeid i skoleorganisasjonen. Det fremheves i St.meld. nr 30 (2003-2004) at det i forbindelse med videreutviklingen av skolen er viktig å bygge videre på de gode erfaringene fra Samtak. På den måten blir PPT igjen trukket inn som en ressurs for skolens arbeid med TPO. PP-kontoret i vårt casestudie har vært gjennom en innovasjon som har ført til at de har kommet litt lenger i prosess med å utvikle en lærende organisasjon. De har utviklet seg lite i forhold til å forstå TPO og endringsprosesser, samt å ta ansvar for endringsprosessen. Vi kan se at behovet i fortsettelsen er at hver enkelt rådgiver erkjenner sitt utviklingsbehov og har tro på sitt utviklingspotensiale. For at PPT skal kunne bli en lærende organisasjon må hver enkelt være villig til å satse og ta medansvar i utviklingsprosessen. Samtidig blir det viktig at lederen tar et spesielt ansvar for å drive PPT mot målet som er en lærende organisasjon og å gi utviklingsstøtte til den enkelte rådgiver. Gjennom målrettet kvalitetsutvikling kan PPT bevege seg mot å bli en lærende organisasjon. På den måten vil tjenesten samlet kunne yte bedre over tid og alle aktørene vil se sin rolle som en del av helheten. Dette legger et grunnlag for å kunne utnytte kunnskapen som er i organisasjonen (Senge, 1999). Gjennom en slik tenkning kan PPT fremstå som mer samlet og kompetent utad. Det vil igjen kunne bidra til at skolen ser på tjenesten som en viktig støttespiller i arbeidet med TPO. På den måten kan PPT gjennom å kvalitetsutvikle sin egen organisasjon, bedre kunne bidra til kompetanseheving rettet mot arbeidet med tilpasset opplæring i skolen

Re-conceptualizing "directiveness" in educational dialogues: A contrastive study of interactions in preschool and special education

This study investigated the role of teacher directiveness in educational dialogues as it relates to several types of dyads and child engagement. The effect of directive teacher behavior, such as the use of instructions and commands, on children's engagement and learning is a controversial matter in the field of educational research. Two types of dyads were examined: typically developing children and their preschool teachers (PreschDyads) and children with Down syndrome and their special education teachers (SpecEdDyads). Fourteen Norwegian dyads participated in the study and were videotaped while solving a construction task. The results indicated higher levels of teacher directiveness in the SpecEdDyads. Children with Down syndrome showed lower levels of engagement with the task than the typically developing children did. However, closer examination of the results of the SpecEdDyads with the highest scores in teacher directiveness revealed that these children scored above their group average on engagement. The pattern differed in the PreschDyads, in which the least directive teachers interacted with the most engaged children. A qualitative analysis of dialogue excerpts suggested that in educational contexts in which a child struggles with goal-oriented engagement, emotionally supportive teacher directives may generate joint problem solving, thereby enabling children to successfully complete cognitively demanding tasks that they may not be able to complete independently. In the PreschDyads, the children appeared to be more self-motivated and less dependent on directive support. These findings extend our knowledge of the qualities and functions of teacher directiveness in educational dialogues by illuminating how the individually adapted use of directives may enhance child engagement and learning

Barnehagelæreres samtalestrategier og fem-seks-åringers deltakelse i utvidende samtaler

I denne casestudien undersøkte vi hvordan kvaliteter ved barnehagelæreres samtalestrategier legger til rette for barns deltakelse i utvidende samtaler. Vi studerte samtaler mellom barnehagelærere og barn i fem-seks-årsalderen i en dyrelekssituasjon. Totalt syv barn– barnehagelærer- samspill ble filmet, transkribert og kodet ifølge en tilpasset versjon av Initiativ– Respons-analyse (I-R-analyse) som avdekket symmetri- og koherensmønstre i turtakingen (Linell & Gustavsson, 1987). Med utgangspunkt i samspillenes turtakingsprofil (I-R-profil) gjennomførte vi kvalitative innholdsanalyser av de fire dyadene (samspillene) der barnehagelærer tok henholdsvis flest sterke og flest svake initiativ. Analysen avdekket hvordan barnehagelærerne på ulike måter muliggjorde barnas deltakelse i samlek som involverte dem i utvidende samtaler. I tråd med tidligere forskning fant vi at initiativ rettet mot sentrale sider ved det barnet til enhver tid er opptatt av bidro til samtaler over flere turer. Vi registrerte flere tilfeller av «late-som-lek», det vil si lek som ofte inviterer til å samtale om forhold utover «her-og-nå». Leken hadde imidlertid en konkret forankring i de fysiske lekene «her-og-nå». Dermed fikk også partenes «late-som-ytringer» et feste i den umiddelbare situasjonen. Betydningen av utvidende samtaler som en del av barnehagens språkmiljø diskuteres. Artikkelen bygger på masteroppgaven til Røe-Indregård (2013)

Barnehagelæreres samtalestrategier og fem-seks-åringers deltakelse i utvidende samtaler

I denne casestudien undersøkte vi hvordan kvaliteter ved barnehagelæreres samtalestrategier legger til rette for barns deltakelse i utvidende samtaler. Vi studerte samtaler mellom barnehagelærere og barn i fem-seks-årsalderen i en dyrelekssituasjon. Totalt syv barn– barnehage lærer-samspill ble filmet, transkribert og kodet ifølge en tilpasset versjon av Initiativ–Respons-analyse (I-R-analyse) som avdekket symmetri- og koherensmønstre i turtakingen (Linell & Gustavsson, 1987). Med utgangspunkt i samspillenes turtakings profil (I-R-profil) gjennomførte vi kvalitative innholdsanalyser av de fire dyadene (samspillene) der barnehage lærer tok henholdsvis flest sterke og flest svake initiativ. Analysen avdekket hvordan barne hagelærerne på ulike måter muliggjorde barnas deltakelse i samlek som involverte dem i utvidende samtaler. I tråd med tidligere forskning fant vi at initiativ rettet mot sentrale sider ved det barnet til enhver tid er opptatt av bidro til samtaler over flere turer. Vi registrerte flere tilfeller av «late-som-lek», det vil si lek som ofte inviterer til å samtale om forhold utover «her-og-nå». Leken hadde imidlertid en konkret forankring i de fysiske lekene «her-og-nå». Dermed fikk også partenes «late-som-ytringer» et feste i den umiddelbare situasjonen. Betydningen av utvidende samtaler som en del av barnehagens språkmiljø diskuteres. Artikkelen bygger på masteroppgaven til Røe-Indregård (2013)

Overgangspraksiser, læring og undervisningspraksiser – barnehage og førsteklasse: En arbeidsrapport av litteraturgjennomgang

OsloMet Skriftserie 2021 nr 1:Overgangspraksiser, læring og undervisningspraksiser – barnehage og førsteklasse. En arbeidsrapport av litteraturgjennomgang. Mars 2021. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Silje Hølland, Elisabeth Bjørnestad, Cecilie Pedersen Dalland og Trude Sundtjønn (red.)Trine Myrvold, Emilia Andersson-Bakken og Ingvill Krogstad Svanes (bidragsytere) ISSN 2535-6984 (trykt) / ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-299-5 (trykt) / ISBN 978-82-8364-300-8 (online

Hit eit steg og dit eit steg – sakte, men sikkert framover? -En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse

OsloMet Skriftserie 2022 nr 7, av  Bjørnestad, E. Myrvold, T.M., Dalland, C.P. og Hølland, S. (red.).Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). OsloMet – storbyuniversitetet. 2022. Delrapport I ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-449-4 (trykt)/ISBN 978-82-8364-450-0 (online)

Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole

Rapporten formidler resultater fra en undersøkelse om korona-pandemiens betydning for barns forberedelser til overgang mellom barnehage og skole, og for barnas skolestart. Temaer som belyses er barnehagenes forberedelser til skolestart under pandemien; skolenes tilrettelegging for de yngste elevene; sosiale og faglige utfordringer for skolestartere samt utviklingen i behov for spesial¬pedagogisk hjelp eller særskilt norskopplæring for barn som startet på skolen under pandemien

Et blikk inn i førsteklasserommet : Lek, læring og vennskap. DELRAPPORT II

OsloMet Skriftserie 2023 nr 10 av Elisabeth Bjørnestad, Trine M. Myrvold, Cecilie P. Dalland, Silje Hølland, Emilia Andersson-Bakken, Annbjørg Håøy, Ingvill K. Svanes, Trude Sundtjønn. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). OsloMet – storbyuniversitetet. 2023 ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-527-9 (trykt)/ISBN 978-82-8364-528-6 (online)