"Hvordan kan PPT kvalitetsutvikle egen organisasjon, for bedre å kunne bidra til kompetanseheving i skolens arbeid med tilpasset opplæring?"

Abstract

Oppgaven fokuserer på den pedagogisk- psykologiske tjenestens (PPT) rolle som rådgiver overfor skolens arbeid med tilpasset opplæring (TPO). Bakgrunnen for dette var våre tanker rundt skolepolitiske føringer de siste årene og hva dette kunne ha å si for PPT og skolene i praksis. Vi har vært opptatt av St.meld. nr 30 (2003- 2004), Kultur for læring og signalene som der har blitt gitt om TPO i skolen. Her heter det blant annet at det er behov for en målrettet satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skoler, slik at man blir bedre i stand til å møte variasjonen i elevenes forutsetninger og behov (St.meld. nr 30, 2003.2004:86, våre uthevinger). Vi gjorde oss tanker om vår rolle som spesialpedagoger og hvordan reformen på best mulig måte kunne gjennomføres. Vi ønsket å belyse hvordan det i satsingen på TPO kunne være mulig å utnytte PPT som en ressurs for skolen i kunnskapsløftet. Følgende problemstilling ble derfor utformet. Hvordan kan PPT kvalitetsutvikle egen organisasjon, for bedre å kunne bidra til kompetanseheving i skolens arbeid med tilpasset opplæring? Som bakgrunn for oppgaven har vi valgt å fokusere på ulike teorier knyttet til læring og endringsarbeid. Generelle lærings- og utviklingsteori ble sentrale for å illustrere læring i alle ledd. Målet med TPO er optimal læring for flest mulig elever innenfor skolens normale rammer, individuell tilrettelegging ut over dette, faller under begrepet spesialundervisning. Ved siden av dette vil også læringsteorien ha betydning for kompetansehevingen i skolens organisasjon og kvalitetsutviklingen innad i PPT. Læring er en livslang prosess, og det er de samme prinsippene som ligger til grunn for læring for voksne som for barn. Videre har vi fokusert på teori om endringsarbeid, innovasjon og rådgivning. Dette fordi vi har valgt et fokus på PPT som rådgiver for skolen. Til slutt har vi brukt teori om lærende organisasjoner for å sette det hele inn i et kompetansehevingsperspektiv. Denne teorien har vi også brukt som grunnlag for analysen av vårt datamateriale. Vi har gjort et kildestudium for å belyse de føringer som er gitt fra politisk hold om krav til kvalitet i skoleorganisasjonen og PTTs mandat som rådgiver for kompetanseheving i skolen. Først og fremst så vi behovet for en grundig redegjøring for hva TPO er og en refleksjon over hva det innebærer for praksis i skolen. For å kunne si noe om skolens utfordringer og PPTs mulighet for å bidra til utviklingen av TPO for alle var det viktig å belyse sentrale rammefaktorer for arbeidet i skolen og PPT. Vi har gjort en casestudie av et PP-kontor i østlandsområdet, med dette ønsket vi å belyse praksis med å støtte skolene i kompetanseheving, i henhold til utdanningspolitiske føringer. I forbindelse med et allerede etablert prosjekt rettet mot kompetanseheving i skolens arbeid med TPO, har vi gjennomført intervjuer som ledd i evalueringen av prosjektet. I intervjuene har vi stilt spørsmål som fokuserer på PPTs rolle som prosesskonsulent og innovatør i skolens arbeid med TPO. På den måten ønsket vi å få belyst mulige utfordringer for PPT i arbeidet med kompetanseheving i skolen. Hensikten med dette er å få et bedre grunnlag for utdypning og tolkning av litteratur og kilder og få muligheten til å drøfte ulike innfallsvinkler rundt vår problemstilling. Gjennom kildestudiet har vi vist at det signaliseres en kraftig satsning på TPO i norsk skole. Dette fremgår både i St. meld. nr 30 (2003-2004) og i Strategi for Kunnskapsløftet. Det stilles høye krav til kvalitetsutvikling av dette arbeidet og kompetanseheving i hele skoleorganisasjonen. Det fremgår av opplæringsloven at PPT har et klart mandat som rådgiver for skolens organisasjon i arbeid med kompetanseheving. Tjenesten har dermed en viktig rolle som støttespiller og rådgiver for skolen, slik at elevenes tilbud blir stadig bedre. dette var et fokusområde i forbindelse med Samtak. PPT skulle videreutvikle sin kompetanse innen systemrettet arbeid i skoleorganisasjonen. Det fremheves i St.meld. nr 30 (2003-2004) at det i forbindelse med videreutviklingen av skolen er viktig å bygge videre på de gode erfaringene fra Samtak. På den måten blir PPT igjen trukket inn som en ressurs for skolens arbeid med TPO. PP-kontoret i vårt casestudie har vært gjennom en innovasjon som har ført til at de har kommet litt lenger i prosess med å utvikle en lærende organisasjon. De har utviklet seg lite i forhold til å forstå TPO og endringsprosesser, samt å ta ansvar for endringsprosessen. Vi kan se at behovet i fortsettelsen er at hver enkelt rådgiver erkjenner sitt utviklingsbehov og har tro på sitt utviklingspotensiale. For at PPT skal kunne bli en lærende organisasjon må hver enkelt være villig til å satse og ta medansvar i utviklingsprosessen. Samtidig blir det viktig at lederen tar et spesielt ansvar for å drive PPT mot målet som er en lærende organisasjon og å gi utviklingsstøtte til den enkelte rådgiver. Gjennom målrettet kvalitetsutvikling kan PPT bevege seg mot å bli en lærende organisasjon. På den måten vil tjenesten samlet kunne yte bedre over tid og alle aktørene vil se sin rolle som en del av helheten. Dette legger et grunnlag for å kunne utnytte kunnskapen som er i organisasjonen (Senge, 1999). Gjennom en slik tenkning kan PPT fremstå som mer samlet og kompetent utad. Det vil igjen kunne bidra til at skolen ser på tjenesten som en viktig støttespiller i arbeidet med TPO. På den måten kan PPT gjennom å kvalitetsutvikle sin egen organisasjon, bedre kunne bidra til kompetanseheving rettet mot arbeidet med tilpasset opplæring i skolen