THE USE OF COHESIVE DEVICES IN ENGLISH EDUCATION STUDENTS’ WRITINGS

This study discovers how cohesive devices used in twelve students’ writing written by four students – two high achiever learners and two low achiever learners – of English Education Program in Indonesian University. With the characteristics of case study approach, the research study applies a qualitative method research design and employs Halliday and Hasan’s (1976) taxonomy of cohesion framework as a ground theory and a tool for text analysis. The findings show that grammatical cohesive devices are used slightly more frequent than the lexical ones. The students frequently used reiteration followed by reference, conjunction, collocation, substitution, and ellipsis with two general functions; to remind the readers about the topic discussed and to show the position of the author within the text. Furthermore, it is realized that to some extent, the way students use cohesive devices is a little bit different; in which at the final point, high achiever learners tend to use more various cohesive devices than the low ones in maintaining their quality of writing. Keywords: Cohesion, Cohesive Devices, Writing Quality Penggunaan Perangkat Kohesif di Tulisan-tulisan Mahasiswa Pendidikan Bahasa Inggris Penelitian ini mengemukakan bagaimana perangkat kohesif digunakan pada dua belas tulisan buatan empat mahasiswa – dua siswa berprestasi tinggi dan dua siswa berprestasi rendah – jurusan pendidikan bahasa inggris di salah satu universitas di Indonesia. Dengan karakteristik pendekatan studi kasus, penelitian ini menerapkan metode kualitatif dan menggunakan taksonomi kerangka kohesi yang diusung Halliday dan Hasan (1976) sebagai teori dasar dan alat untuk menganalisis teks. Temuan menunjukan bahwa perangkat kohesif gramatikal digunakan sedikit lebih sering daripada yang leksikal. Para siswa seringkali menggunakan reiteration diikuti oleh reference, conjunction, collocation, substitution, dan ellipsis dengan dua fungsi umum; untuk mengingatkan pembaca tentang topic yang sedang dibahas dan untuk menunjukan posisi penulis didalam teks. Selanjutnya, disadari bahwa pada titik-titik tertentu, cara siswa menggunakan perangkat kohesif sedikit berbeda; yang mana pada akhirnya, siswa yang berprestasi tinggi cenderung menggunakan perangkat kohesif yang lebih variatif daripada yang digunakan oleh siswa yang berprestasi rendah dalam mempertahankan kualitas tulisannya. Kata Kunci: Kohesi, Perangkat Kohesif, Kualitas Tulisa

Miljøgifter i kystområdene 2012

En Corrigendum ble tilføyd til rapporten den 24.09.2014. Den er også lagt inn som vedlegg i selve rapportsfil.A Corrigendum was added to the report on 09/24/2014. It is also added as an attachment in the report's file.This programme examines long term changes for legacy and some emerging contaminants in biota along the coast of Norway from the Oslofjord and Hvaler region in the southeast to the Varangerfjord in the northeast, in both polluted areas and areas remote from point sources. The 2012-investigation included the monitoring of blue mussel (23 stations), dog whelk (8 stations), common periwinkle (1 station) cod (14 stations) and seawater (passive samplers, 3 stations). Thirty contaminants were chosen for this report as reasonable representation of the chemicals investigated. This selection has 272 time series of which there were statistically significant trends in 50 cases: 34 (12.5 %) were downwards and 16 (5.9 %) upwards. The dominance of downward trends indicates that contamination is decreasing. Of the 272 cases, 156 could be classified by the environmental classification system used by the Norwegian Environment Agency, 81.4 % were classified as insignificantly polluted, 13.5 % as moderately polluted, 4.5 % as markedly polluted, 0 % as severely polluted and 0.6 % as extremely polluted. Analyses of HBCD, SCCP, MCCP, PFRs, BPA, and TBBPA and the use of passive samplers were included in this programme for the first time. Some cases warrant special concern. These were for example upward trend for mercury in cod fillet from the inner Oslofjord, high concentrations of hexabromocyclododecane (a-HBCD) in cod liver from the same area, and high concentrations of medium chain chlorinated paraffins (MCCP) in cod liver from SørfjordMiljødirektorate

Contaminants in coastal waters of Norway 2016

Revised version of 7200-2017 / M-856This programme examines the levels, trends and effects of contaminants in biota along the coast of Norway. The 2016- investigation included analyses of 104 different contaminants or biological effect parameters in five types of samples (blue mussel, dog whelk, common periwinkle and cod). The contaminants include metals (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn, Ag, As, Ni, Cr and Co), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs, DDT), PAHs, polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), perfluorinated alkylated substances (PFAS) as well as contaminants that have recently received much attention such as hexabromocyclododecane (HBCDs), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP), phosphorus flame retardants (PFRs), bisphenol A (BPA), tetrabrombisphenol A (TBBPA) and alkyphenols. Biological effects parameters included VDSI, OH-pyrene metabolites, ALA-D and EROD. In the report, 30 representative substances or parameters were chosen for analyses of 800 time series (last 10 years). Of these there were statistically significant trends in 135 cases: 107 were downwards and 28 upwards. The dominance of downward trends indicated that contamination is decreasing for the measured substances. The downwards trends for TBT-concentrations and effect parameter (VDSI) confirmed that the legislation banning the use of TBT has been effective. Of the 2016-medians for all 800 time series, there were 403 cases that could be classified against EQS, of which 254 (63 %) were below the EQS and 149 (37 %) were above the EQS. All of the 2016-medians from the 800 time series could be classified using a new concept denoted provisional high reference concentrations (PROREF). Of these 594 were below PROREF and 206 exceeded PROREF: 124 by a factor of less than two, 59 by a factor between two and five, 11 by a factor between five and 10, six by a factor between 10 and 20, and six by a factor greater than 20. Some cases warrant special concern, such as high concentrations of several organic pollutants in cod liver from the Inner Oslofjord. High concentrations of DDE in mussels from the Sørfjord were related to earlier use of DDT as pesticide in orchards along the fjord. The influence of fish length on contaminant concentration was examined. Results of analyses of stable isotopes of carbon and nitrogen are presented to investigate the role of food origin and trophic levels for observed contaminant concentrations.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2014 – tabeller, figurer og kart

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport. Vannkjemiske effekter 2013

Rapporten presenterer resultater fra overvåking av vannkjemi i 2013 samt trender over tid fra programmer for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør

Vassdragskalking i Aust-Agder, Hedmark, Hordaland, Rogaland,Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Datarapport - Vannkjemi 2012

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har bidratt i utførelsen av kjemiske analyser av vannprøver tatt oppstrøms og nedstøms kalking i forsuringspåvirkede elver og vassdrag i Aust-Agder, Hedmark, Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Alle analyseresultatene for 2012 er samlet i denne datarapporten.Direktoratet for Naturforvaltnin

Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2015 – tabeller, figurer og kart

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990

Source apportioned input of nutrients to Norwegian Coastal areas in 2013. Tables, charts and maps

Teoretiske tilførselsberegninger av nitrogen og fosfor til norske kystområder for 2013 er utført av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2014. Datagrunnlaget kommer fra de nasjonale registrene; avløpsdata fra KOSTRA (tilrettelagt av SSB), produksjonsdata fra fiskeoppdrett (ALTINN, tilrettelagt av Fiskeridirektoratet), Industridata (tilrettelagt av Miljødirektoratet), tapskoeffisienter for norsk jordbruk (tilrettelagt av BIOFORSK basert på nasjonale statistikk og empiriske data), avrenningskoeffisienter for norske naturområder (basert på empiriske data tilrettelagt av NIVA). Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) og det er etablert en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her er det også etablert en tidsserie tilbake til 1990.NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2013 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data was taken from the national repositories for discharges from public sewerage (KOSTRA, Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), Industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by BIOFORSK, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on monitoring data).Miljødirektorate

Source apportioned input of nutrients to Norwegian Coastal areas in 2014. Tables, charts and maps.

Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990.NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2014 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data origin from the national repositories for discharges from public sewerage (KOSTRA, Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by NIBIO, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on monitoring data).Miljødirektorate

Source apportioned input of nutrients to Norwegian Coastal areas in 2013. Tables, charts and maps

Teoretiske tilførselsberegninger av nitrogen og fosfor til norske kystområder for 2013 er utført av NIVA på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2014. Datagrunnlaget kommer fra de nasjonale registrene; avløpsdata fra KOSTRA (tilrettelagt av SSB), produksjonsdata fra fiskeoppdrett (ALTINN, tilrettelagt av Fiskeridirektoratet), Industridata (tilrettelagt av Miljødirektoratet), tapskoeffisienter for norsk jordbruk (tilrettelagt av BIOFORSK basert på nasjonale statistikk og empiriske data), avrenningskoeffisienter for norske naturområder (basert på empiriske data tilrettelagt av NIVA). Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) og det er etablert en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her er det også etablert en tidsserie tilbake til 1990.NIVA has performed modelling of nutrient inputs to Norwegian coastal areas for 2013 on behalf of The Norwegian Environment Agency. Basic data was taken from the national repositories for discharges from public sewerage (KOSTRA, Statistics Norway), production data for fish farms (ALTINN, prepared by Directorate of Fisheries), Industrial data (prepared by The Norwegian Environment Agency), nutrient loss coefficients from agriculture (prepared by BIOFORSK, based on statistical and empirical data), nutrient runoff coefficients from unmanaged areas (prepared by NIVA based on monitoring data).Miljødirektorate