KAJIAN TINGKAT KESADARAN HUKUM MASYARAKAT TENTANG PENGELOLAAN SAMPAH UNTUK MENJADI WARGA NEGARA YANG BAIK

Masyarakat adalah komponen penting keberadaan sebuah Negara. Masyarakat mencerminkan keberadaan sebuah Negara, artinya sebuah Negara dapat dilihat dari kepribadian dari masyarakatnya. Masyarakat adalah sebuah kesatuan yang saling berhubungan untuk mencapai tujuan tertentu. Indonesia sebagai Negara padat penduduk memiliki masalah yang cukup serius dalam hal kebersihan lingkungan. Hubungan timbal balik manusia dan lingkungannya akan sangat berpengaruh ketika manusia tidak menjaga lingkungannya, lingkungan tidak akan memberikan kenyamanan kepada manusia, bahkan tidak akan memberikan kehidupan yang baik bagi manusia. Banyaknya sampah yang dihasilkan setiap harinya tidak didukung oleh TPA (Tempat Pembuangan Akhir) yang memadai, dapat kembali menimbulkan masalah. Seperti yang pernah terjadi di Kabupaten Bandung Barat beberapa waktu lalu, terjadinya longsor yang menyebabkan rusaknya beberapa pemukiman masyarakat sekitarnya. Selain itu sampah-sampah yang dihasilkan dari aktifitas masyarakat di pasar setiap harinya cukup menyumbangkan beban sampah yang cukup tinggi. Penelitian ini membahas beberapa rumusan masalah yaitu: (1) Bagaimana pengetahuan masyarakat di Desa Karangsong Kabupaten Indramayu tentang pengelolaan sampah? (2) Bagaimana tingkat kesadaran hukum masyarakat di Desa karangsong Kabupaten Indramayu dalam proses pengelolaan sampah?; (3) Bagaimana efektifitas sarana dan prasarana yang menunjang dalam proses pengelolaan sampah yang terdapat di Desa Karangsong Kabupaten Indramayu?. Metode dalam penelitian ini menggunakan pendekatan kuantitatif dengan metode studi Deskriptif dengan bentuk penelitian random sampling. Data yang diperoleh melalui angket, observasi studi dokumentasi, studi literature, dan wawancara sebagai data pendukung. Hasil penelitian menunjukan bahwa; (1) Pengetahuan masyarakat Desa Karangsong tentang pengelolaan sampah di Kabupaten Indramayu masih belum mengetahui pengelolaan sampah yang baik. (2) Tingkat kesadaran hukum masyarakat di Desa Karangsong tentang pengelolaan sampah masih dalam tingkat Heteronomous. (3) Efektifitas sarana dan prasarana yang menunjang masih belum efektif, ini dikarenakan kurangnya sarana dan prasarana yang aktif dan dapat terpakai dengan layak. Berdasarkan pembahasan penelitian dapat disimpulkan bahwa tingkat kesadaran hukum masyarakat Desa Karangsong Kabupaten Indramayu tentang pengelolaan sampah masih rendah. Olehkarenaitu,untukmengatasihaltersebutperluadanyakerjasama yang baik antarapemerintahdesadengandinasuntuklebihmeningkatkankesadaranwargadesadenganberbagai program yang mengarahkepadapengelolaansampahdanpengelolaannya. Kata Kunci: Tingkat Kesadaran Hukum, Pengelolaan sampah, Warga Negara Yang Baik The community is an important component of the existence of a State. The community reflects the existence of a State, meaning that a country can be seen from the personality of the people. The community is an interconnected unity to achieve a particular goal. Indonesia as the populous country has a pretty serious problem in terms of the cleanliness of the environment. The reciprocal relationship between humans and their environment will be particularly influential when people do not keep their surroundings, the environment will not give comfort to humans, wouldn’t even provide a good life for human beings. The number of garbage produced each day is not supported by an adequate landfill site, can cause problems again. As have occurred in West Bandung regency some time ago, the occurrence of landslides which caused the destruction of some residential community around it. In addition, the garbage resulting from the activities of the community in the market every day has donated a load of garbage that is high enough. This research discusses three formulation problems: (1) How does the community’s knowledge in Indramayu Regency, Karangsong Village on waste management?; (2) How does the community’s level of the legal awareness in Indramayu Regency, Karangsong Village on the waste management process?; (3) How the effectiveness of the supported facilities and infrastructure in the waste management process contained in Indramayu Regency, Karangsong Village?. The methods in this study using a quantitative approach to the study of descriptive research methods in the form of random sampling. Data acquired through questionnaires, observational study documentation, literature studies, and interview as supporting data. The results showed that (1) The community’s knowledge in Karangsong Village on waste management in Indramayu Regency still hasn’t learned good waste management; (2) The community’s level of the legal awareness in Karangsong Village on waste management process is still in Heteronomous level; (3) The effectiveness of the supported facilities and infrastructure is still not efective due to the lack of facilities and infrastructure are active and can be used with feasible. Based on the deliberations of the research, it can be concluded that the level of community’s legal awareness in Indramayu Regency, Karangsong Village on waste management is still low. Therefore, to address the need for good cooperation with the Government of the village with the Department to further enhance the awareness of the villagers with a variety of programs leading to waste management and its management. Keyword(s): the level of legal awareness, waste management, good citizens

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Avviksrapport 2014

Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2014) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Det var tre perioder på til sammen 43 døgn med manglende driftskontrolldata. Det ble registrert til sammen 10,9 døgn med avvik med mer enn 0,1 pH enhet fra pH-målet i elva.Vegårshei kommun

Vannkvalitetsundersøkelse i Ubergsvann knyttet til utslipp fra Ubergsmoen renseanlegg, Vegårshei kommune

Prosjektleder: Øyvind KasteDet er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten i Ubergsvann, Vegårshei kommune, for å dokumentere eventuelle effekter av utslipp fra Ubergsmoen avløpsrenseanlegg. Undersøkelsen bestod i 6 månedlige prøvetakingsrunder i løpet av vekstsesongen fra mai til oktober 2022. Den økologiske tilstanden i Ubergsvann basert på planteplankton (klorofyll a) ble klassifisert som svært god i 2022. De vannkjemiske støtteparameterne total fosfor og total nitrogen gav henholdsvis god og svært god tilstand. Teoretiske beregninger viser at utslippet av fosfor fra renseanlegget gir et ubetydelig bidrag til fosforkonsentrasjonen i Ubergsvann, både under normal og lav vannføring. Dette, sammen med måleresultatene fra 2022, viser at dagens utslipp fra Ubergsmoen RA ikke er til hinder for at innsjøen kan oppnå minst god tilstand i henhold til Vannforskriften.Vegårshei kommunepublishedVersio

Prøvefiske i fem kalka innsjøar i Aurskog-Høland, Akershus, i 2010

Fem kalka innsjøar i Aurskog-Høland (Aurset, Stiktjern, Trysjøen, Lyseren og Hallangen) er prøvefiska. På grunn av kalking har alle innsjøane hatt god vasskjemi dei siste åra. I Aurset var det i 2010 middels fangst av aure sett i forhold til tidlegare prøvefiske. Det var liten åborfangst, med innslag av svært gamal fisk, dei eldste på 27 og 29 år. Veksten var svært dårleg på fisk som ikkje hadde gått over på fiskeføde. I Stiktjern var det svært liten fangst av åbor og gjedde. Veksten til åboren var svært dårleg. I Trysjøen var det litt under gjennomsnittleg åborfangst. Det var veksling mellom sterke og svake aldersgrupper. I Lyseren var åborfangsten over gjennomsnittet. Det var innslag av fisk over 30 cm. I Hallangen var det ein god åborbestand, der fangsten var nesten dobla samanlikna med tidlegare prøvefiske. I Hallangen vart det også fanga ei gjedde og to krøkler (slom). Krøkle er ikkje registrert tidlegare i Hallangen. Veksten på åboren var svært dårleg i Aurset og Stiktjern og under middels for Hallangen, Lyseren og Stiktjern. For åbor som hadde gått over på fiskediett, var det ein god vekstauke.Direktoratet for naturforvaltning v7 Hanne Hegset

Tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Stena Recycling avd. Skien i 2022.

Prosjektleder: Sigurd ØxnevadNIVA har i 2022 gjennomført tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Stena Recycling avd. Skien. I overvåkingen er det gjort undersøkelser av miljøgifter i sediment på fire stasjoner og i utplasserte blåskjell på fire stasjoner. Det ble gjort analyser for miljøgiftene tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorte bifenyler (PCB), tetrabrombisfenol A, samt total mengde hydrokarboner (THC). Sedimentene utenfor Stena Recycling avd. Skien hadde i 2022 høyere konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter enn ved forrige undersøkelse (i 2007). Det var konsentrasjoner av kvikksølv, bly og kadmium som oversteg grenseverdiene for disse prioriterte stoffene. De fire sedimentstasjonene hadde også forhøyede konsentrasjoner av flere PAH-forbindelser. På grunn av overskridelser av grenseverdier for prioriterte stoffer blir kjemisk tilstand for sedimentstasjonene klassifisert som «ikke god». Det var generelt lave konsentrasjoner av både tungmetaller og organiske miljøgifter i blåskjellprøvene. Det var ingen konsentrasjoner i blåskjellene som oversteg grenseverdiene for kvikksølv og de fire PAH-forbindelsene som hører til de prioriterte stoffene i vannforskriften. Kjemisk tilstand for de fire blåskjellstasjonene klassifiseres derfor som «god». Det ser dermed ut til at miljøgiftene som finnes i ganske høye konsentrasjoner i sedimentene ikke er på en slik form at de tas opp i blåskjell.Stena Recycling avd. SkienpublishedVersio

Miljøkonsekvensvurdering av økte utslipp av suspendert stoff til Husnesfjorden

Prosjektleder: Henrik JonssonHydro Husnes har siden Q1 2022 hatt et forhøyet utslipp av suspendert stoff (SS) til Husnesfjorden. Kjemisk analyse av utslippsvannet gir en forventning om overskridelse av bedriftens utslippsgrenser for bly, kadmium, arsen, krom og nikkel med en faktor 2-15x. Sedimentasjonsrate er beregnet fra oppsamlet materiale i sedimentfeller. Beregnede rater ligger for alle stasjoner under anvendt PNEC-verdi for akutt tildekking av sjøbunnsorganismer. Kjemisk analyse bekrefter stor spredning av utslippet, med hovedretning nordvest i utslippsrørets lengderetning. Influensområde for aluminium strekker seg minst 600 meter fra utslippspunktet. Aluminiumoksidpartiklene er i gjennomsnitt større enn de partikler som allerede finnes på sjøbunnen. Det forventes derimot ingen toksisk effekt av aluminium. Influensområde for nikkel strekker seg mer enn 800 meter fra utslippspunktet. Kobber er målt i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 i oppsamlet materiale, men kobber kan ikke kobles til utslippet fra Hydro. Regresjonsanalyser viser at også kvikksølv og krom tilføres Husnesvågen fra andre utslippskilder. I konklusjon forventes ikke utslippet fra Hydro å ha påvirket resipienten negativt siden Q1 2022. Hvis utslippet vedvarer over tid vil derimot store deler av Husnesvågen dekkes av aluminiumoksidpartikler som gir endring i livsvilkår for bunnlevende organismer, og med et nikkelinnhold over EQS-verdien.Hydro Aluminium HusnespublishedVersio

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget År 2022

Prosjektleder: Rolf HøgbergeDriftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2022) for Bøylefoss- og Gauperå-anleggene, og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Redusert kalkbehov medførte at Bøylefoss-anlegget ikke doserte i 4 måneder. Totalt kalkforbruk gjennom året var bare 60 % av forbruket i 2021, som igjen var 66 % av forbruket i 2020. For bedre informasjon omkring pH og temperaturutvikling bør det etableres logging av vanntemperaturene både oppstrøms og nedstrøms Bøylefoss-anlegget. Doseringseffektiveten vurderes som god. Driftslogg fra Gauperå-anlegget mangler i tiden før 10. mars 2022. Både pH oppstrøms og nedstrøms anlegget viste periodevis feil, og vannføringsmålingene bør kalibreres bedre mot vannstanden. Doseringen kom ofte for sent i gang ved behov, og det foreslås tiltak for bedring av responstiden. Ved flere tilfeller ble det overdosert kalk i forbindelse med flom. Det oppsto en del tilfeller med for lav pH i forhold til målet. Doseringseffektiveten vurderes som mindre god. MikaCom-systemet har gjennomgått en oppgradering, men mangler fortsatt god tidsstempling av måledata, og det foreslås derfor tiltak for å forbedre dette.Froland KommunepublishedVersio

Undersøkelse av forurensede sedimenter i Sandvika, Holtekilen og Hundesundet i Bærum. Kartlegging og risikovurdering av forurenset sediment trinn 3

Prosjektleder: Sigurd ØxnevadNIVA har på oppdrag for Bærum kommune utført kartlegging av miljøgifter i sediment for et område utenfor Sandvika, i Holtekilen og i Hundesundet. Sedimentprøver er analysert for tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og tinnorganiske forbindelser. Det ble også gjort overvåking av utvalgte miljøgifter i vann ved analyse av passive prøvetakere, og det ble gjort analyser av utvalgte miljøgifter i fisk fanget i de tre områdene. De nye dataene for konsentrasjoner av miljøgifter i sediment, vann og fisk er brukt til å utføre en risikovurdering av forurenset sediment trinn 3. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å skaffe mer detaljerte data om forurensningssituasjonen i sedimentene i Sandvika, Holtekilen og Hundesundet, og hvilken risiko de forurensede sedimentene utgjør. Den nye informasjonen om miljøtilstand og risiko skal gi bedre grunnlag for å bestemme om det skal gjøres tiltak mot forurensningen i sjøbunnen i disse områdene.Bærum kommunepublishedVersio