Veiledning i lymfødembehandling. En kvalitativ studie om betydningen av veiledning i lymfødembehandling for kommunefysioterapeuter

Bakgrunn: Pasienter med lymfødem trenger livslang behandling for å unngå forverring av tilstanden, og det mangler kompetente behandlere på dette området. Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for å veilede kommunene. Fysioterapeuter med videreutdanning i lymfødembehandling gir veiledning for å sikre denne kompetansen i kommunene. Denne oppgaven vil belyse temaene kunnskapsutveksling og samarbeid gjennom problemstillingen: "Hvilken betydning har det for kommunefysioterapeuter å få faglig veiledning fra spesialisthelsetjenesten i sitt arbeid med pasienter med lymfødem." Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan kommunefysioterapeuter opplever å få veiledning i lymfødembehandling fra spesialisthelsetjenesten. Metode: Det er valgt en kvalitativ tilnærming med et kunnskapsteoretisk perspektiv. Semistrukturert intervju er valgt som design og resultatene er analysert ved å bruke systematiske tekstkondensering. Resultater: Resultatene tyder på at det er for lite kunnskap om lymfødem blant fysioterapeuter og at det er behov for veiledning. Kommunefysioterapeuter i små kommuner er ofte alene om å behandle pasienter med lymfødem i sin kommune og trenger veiledning fra fysioterapeuter med videreutdanning i lymfødembehandling. Lymfødembehandling krever praktiske ferdigheter, veiledningen må ta hensyn til det praktiske aspektet ved tilnærmingen. Konklusjon: Kommunefysioterapeuter opplever at veiledningen i lymfødembehandling fra spesialisthelsetjenesten har: -Styrket praktiske ferdigheter -Skapt trygghet i pasientbehandling -Ført til et bedre og mer tilgjengelig tilbud til pasientene Nøkkelord: Fysioterapi, kunnskapsutveksling, samhandling, kommune- og spesialisthelsetjeneste

Delirium screening in a stroke unit by nurses using 4AT: Results from a quality improvement project

Abstract Aim To assess the feasibility of delirium screening with the screening tool 4AT conducted by stroke unit nurses. Design Observational. Methods Patients with confirmed acute stroke admitted to the stroke unit at Bærum Hospital, Norway, from March to October 2020, were consecutively recruited. Nurses performed delirium screening using the rapid screening tool 4AT within 24 h of admission, at discharge and when delirium was suspected, and filled out a questionnaire assessing their experiences with the delirium screening. A geriatrician validated the delirium diagnosis. Results In all, 62 patients were included, mean age 73.3 years. 4AT was performed according to protocol in 49 (79.0%) and 39 (62.9%) patients at admission and discharge respectively. Lack of time (40%) was reported as the most common reason for not performing delirium screening. The nurses reported that the felt competent to carry out the 4AT screening, and did not experience it as significant extra workload. Five patients (8%) were diagnosed with delirium. Delirium screening performed by stroke unit nurses seemed feasible and the nurses experienced that 4AT was a useful tool for this purpose