Seksuell identitet og levekår : Evaluering av levekårsrelevans og datafangst

Denne rapporten viser at det finnes belegg for å hevde at seksuell tiltrekning og seksuell identitet kan ha sammenheng med enkelte levekårsindikatorer. Personer som er tiltrukket av samme eller begge kjønn og personer som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile kan i enkelte tilfeller sies å være utsatt for svekkede levekår. Sammenhengene er likevel stort sett usikre, og gir bare i få tilfeller grunnlag for statistisk sikre slutninger. Dette skyldes i all hovedsak at antallet observasjoner i grupper med tiltrekning til samme kjønn eller en ikkeheterofil identitet er svært lite. Rapporten viser også at inkludering av spørsmål om seksuell tiltrekning og identitet ikke har hatt negativ innvirkning på resten av levekårsundersøkelsen i form av økt frafall. Spørsmålene om seksuell tiltrekning og identitet er imidlertid noe beheftet med partielt frafall. Størst betydning har dette for seksuell identitet. En analyse av frafallet viser at det er en fare for målefeil, både på grunn av partielt frafall og underrapportering. Dette prosjektet, som inkluderer både utviklingsprosjektet forut for datafangsten, selve datafangsten og denne evalueringsrapporten, har som formål å utrede om seksuell identitet skal inngå fast i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse framover. Det å definere grupper med tiltrekning til samme kjønn eller en ikkeheterofil identitet kan ikke gjøres med objektive kriterier som vi ofte kan gjøre for andre grupper. Vi er avhengige av å spørre respondentene, og derfor også avhengig av at spørsmålene er gode og gir tilstrekkelig datakvalitet. På grunn av liten mulighet for å finne signifikante sammenhenger med levekår og på grunn av faren for målefeil, er konklusjonen fra dette prosjektet at spørsmål om seksuell tiltrekning og seksuell identitet ikke blir en fast del av levekårsundersøkelsen. Det betyr ikke at spørsmålene ikke kan inkluderes i undersøkelsen igjen ved en senere anledning, men en må da være oppmerksom på at utvalgets størrelse vil være avgjørende for å kunne trekke signifikante konklusjoner, samtidig som en må forvente en viss målefeil. Vi vil understreke at spørsmålene ikke på noen måte har svekket kvaliteten i levekårsundersøkelsen generel

Leisure and community assessments: Emotional place relations among young teenagers in a Norwegian industrial stronghold

The purpose of the article is to explore the role of participation in organized leisure activities in young teenagers’ emotional place relations. Data from a survey of students in lower secondary schools were analysed using multivariate linear regression models to address the research questions concerning whether participation in organized leisure activities was associated with more positive community assessments in youths in line with early Nordic welfare theory and the role played by socio-economic hardships and gender in the association. The results showed that for boys there were no indications of a general positive association between participation in organized leisure activities and community assessments, while for girls the association was modest. Students who experienced socio-economic hardships had more negative assessments of community compared with well-off students, even when they participated in organized leisure activities. The author discusses the results according to a welfare theory approach to emotional place relations, supplemented by other theoretical perspectives. From a theoretical perspective, the findings point to social exclusion and inclusion dynamics instead of early Nordic welfare theory approaches to leisure participation. The author concludes that gender, class and school relations are strongly associated with young teenagers’ emotional place relations

Stedsløse slaur - Ungdom, skole og lokal forankring

The study investigates a common assumption from previous decades of educational sociology: Educational resistance seems to go hand in hand with strong local identity and belonging. In the early 1990s, the Norwegian sociologist Gunnar Jørgensen (1993) analysed how young people developed certain social roles in interactions with school and the local community. Based on school survey data from 2018, we present a quantitative analysis where we compared school rootedness and local community rootedness among students according to their educational resources. The study population consisted of students in upper secondary schools in Telemark, South-Eastern Norway (N=3510). Research questions: 1) Do students with less educational resources express less school rootedness and more local community rootedness compared to students with more educational resources? 2) Do students with less educational resources participate more in e-leisure, compared to students with more educational resources? The analysis showed that students with less educational resources expressed less school rootedness compared to students with more educational resources. Contrary to common assumptions as well as findings from Jørgensen’s study, students with less educational resources expressed less local community rootedness compared to other students. Furthermore, such students had higher frequencies with heavy e-leisure participation compared to other students, and more of them had friends with whom they only stayed in touch through the Internet. We discuss results in relation to “the schooled society” thesis (Baker, 2014), youth culture, and place theory. Finally, we question whether the classic geographical term placelessness (Relph, 1976) is appropriate to describe young students in lack of educational resources

Stedsløse slaur - Ungdom, skole og lokal forankring

The study investigates a common assumption from previous decades of educational sociology: Educational resistance seems to go hand in hand with strong local identity and belonging. In the early 1990s, the Norwegian sociologist Gunnar Jørgensen (1993) analysed how young people developed certain social roles in interactions with school and the local community. Based on school survey data from 2018, we present a quantitative analysis where we compared school rootedness and local community rootedness among students according to their educational resources. The study population consisted of students in upper secondary schools in Telemark, South-Eastern Norway (N=3510). Research questions: 1) Do students with less educational resources express less school rootedness and more local community rootedness compared to students with more educational resources? 2) Do students with less educational resources participate more in e-leisure, compared to students with more educational resources? The analysis showed that students with less educational resources expressed less school rootedness compared to students with more educational resources. Contrary to common assumptions as well as findings from Jørgensen’s study, students with less educational resources expressed less local community rootedness compared to other students. Furthermore, such students had higher frequencies with heavy e-leisure participation compared to other students, and more of them had friends with whom they only stayed in touch through the Internet. We discuss results in relation to “the schooled society” thesis (Baker, 2014), youth culture, and place theory. Finally, we question whether the classic geographical term placelessness (Relph, 1976) is appropriate to describe young students in lack of educational resources

Sexual identity and living conditions : Evaluation of the relevance of living conditions and data collection

Statistics Norway’s Survey of Living Conditions 2008 was the first to contain questions on sexual attraction and sexual identity. The survey mainly concerned health, and was based on a gross sample of 10,000 persons aged 16 years and over. 6,465 persons were interviewed. This report will present evidence for a correlation between sexual identity and certain indicators on living conditions. Under certain circumstances, persons attracted to the same or both sexes and persons identifying themselves as gay, lesbian or bisexual are exposed to reduced living conditions. However, the correlations are largely uncertain, and will only in a few cases justify conclusions that are statistically significant. The main reason for this is the limited number of observations in groups reporting sexual attraction to the same sex, or a nonheterosexual identity. The report also illustrates that inclusion of questions on sexual attraction and identity did not result in reduced quality due to an increase of non-response in the living conditions survey as a whole. There was, however, a relatively high proportion of item non-response in questions on sexual attraction and identity. The most negative effect was for questions on sexual identity. An analysis of nonrespondents also indicates a risk of measurement error, due both to item nonresponse and under-reporting. The aim of this project, which includes methodological development prior to data collection, the data collection itself and the present evaluation report, was to determine whether or not questions on sexual identity should be made a standard component of Statistics Norway’s surveys on living conditions in the future. In contrast to other groups in the population, the group of persons with same-sex attraction or a non-heterosexual identity cannot be objectively defined. In order to define this group, we have to rely on questions put to the respondents. This also presupposes that the quality of the questions is good in order to yield high data quality. Due to the uncertain relationship between sexual identity and living conditions, and the risk of measurement error, the conclusion of this project is that these questions should not be included as a standard component of the living conditions surveys on a regular basis in the future. This does not mean that the questions may not be asked in the survey again at some stage. If so, one should be aware of the importance of the sample size necessary in order to obtain significant results. At the same time, a certain degree of measurement error is to be expected. Finally, we would like to emphasise that the inclusion of these questions in no way reduced the general quality of the living conditions survey. ______________Denne rapporten viser at det finnes belegg for å hevde at seksuell tiltrekning og seksuell identitet kan ha sammenheng med enkelte levekårsindikatorer. Personer som er tiltrukket av samme eller begge kjønn og personer som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile kan i enkelte tilfeller sies å være utsatt for svekkede levekår. Sammenhengene er likevel stort sett usikre, og gir bare i få tilfeller grunnlag for statistisk sikre slutninger. Dette skyldes i all hovedsak at antallet observasjoner i grupper med tiltrekning til samme kjønn eller en ikkeheterofil identitet er svært lite. Rapporten viser også at inkludering av spørsmål om seksuell tiltrekning og identitet ikke har hatt negativ innvirkning på resten av levekårsundersøkelsen i form av økt frafall. Spørsmålene om seksuell tiltrekning og identitet er imidlertid noe beheftet med partielt frafall. Størst betydning har dette for seksuell identitet. En analyse av frafallet viser at det er en fare for målefeil, både på grunn av partielt frafall og underrapportering

Sexual identity and living conditions : Evaluation of the relevance of living conditions and data collection

Statistics Norway’s Survey of Living Conditions 2008 was the first to contain questions on sexual attraction and sexual identity. The survey mainly concerned health, and was based on a gross sample of 10,000 persons aged 16 years and over. 6,465 persons were interviewed. This report will present evidence for a correlation between sexual identity and certain indicators on living conditions. Under certain circumstances, persons attracted to the same or both sexes and persons identifying themselves as gay, lesbian or bisexual are exposed to reduced living conditions. However, the correlations are largely uncertain, and will only in a few cases justify conclusions that are statistically significant. The main reason for this is the limited number of observations in groups reporting sexual attraction to the same sex, or a nonheterosexual identity. The report also illustrates that inclusion of questions on sexual attraction and identity did not result in reduced quality due to an increase of non-response in the living conditions survey as a whole. There was, however, a relatively high proportion of item non-response in questions on sexual attraction and identity. The most negative effect was for questions on sexual identity. An analysis of nonrespondents also indicates a risk of measurement error, due both to item nonresponse and under-reporting. The aim of this project, which includes methodological development prior to data collection, the data collection itself and the present evaluation report, was to determine whether or not questions on sexual identity should be made a standard component of Statistics Norway’s surveys on living conditions in the future. In contrast to other groups in the population, the group of persons with same-sex attraction or a non-heterosexual identity cannot be objectively defined. In order to define this group, we have to rely on questions put to the respondents. This also presupposes that the quality of the questions is good in order to yield high data quality. Due to the uncertain relationship between sexual identity and living conditions, and the risk of measurement error, the conclusion of this project is that these questions should not be included as a standard component of the living conditions surveys on a regular basis in the future. This does not mean that the questions may not be asked in the survey again at some stage. If so, one should be aware of the importance of the sample size necessary in order to obtain significant results. At the same time, a certain degree of measurement error is to be expected. Finally, we would like to emphasise that the inclusion of these questions in no way reduced the general quality of the living conditions survey. ______________Denne rapporten viser at det finnes belegg for å hevde at seksuell tiltrekning og seksuell identitet kan ha sammenheng med enkelte levekårsindikatorer. Personer som er tiltrukket av samme eller begge kjønn og personer som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile kan i enkelte tilfeller sies å være utsatt for svekkede levekår. Sammenhengene er likevel stort sett usikre, og gir bare i få tilfeller grunnlag for statistisk sikre slutninger. Dette skyldes i all hovedsak at antallet observasjoner i grupper med tiltrekning til samme kjønn eller en ikkeheterofil identitet er svært lite. Rapporten viser også at inkludering av spørsmål om seksuell tiltrekning og identitet ikke har hatt negativ innvirkning på resten av levekårsundersøkelsen i form av økt frafall. Spørsmålene om seksuell tiltrekning og identitet er imidlertid noe beheftet med partielt frafall. Størst betydning har dette for seksuell identitet. En analyse av frafallet viser at det er en fare for målefeil, både på grunn av partielt frafall og underrapportering

Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid

I denne artikkelen undersøker vi den klassebaserte rekrutteringen til ungdomsidretten i Norge over en 60 års periode. Vi har analysert tilgjengelige publikasjoner om klasseforskjeller i ungdoms idrettsdeltakelse, og vi har satt denne analysen inn i en teoretisk og historisk sammenheng. Spørsmålene vi stiller er hvordan sammenhengen mellom idrettsdeltakelse og klassebakgrunn har vært forstått historisk og teoretisk, hvordan klasseforskjeller i idrettsdeltakelse er målt i landsrepresentative ungdomsundersøkelser, hvilke klasseforskjeller som er funnet, hvordan disse er forklart og hvordan vi kan tenke oss at klassebakgrunn kommer til å få betydning framover. Vår gjennomgang viser at mens det var store klasseforskjeller i idrettsaktivitet på begynnelsen av 1950-tallet, finner vi ikke slike tydelige klasseforskjeller i undersøkelser fra 1980- og 1990-tallet og heller ikke fra tidlig 2000-tall. Derimot har vi vist, med ulike målemetoder som en mulig feilkilde, at det er tegn til tydeligere forskjeller i senere studier. Vi foreslår også at tre prosesser – profesjonalisering av idretten, økende kostnader og krav om mer intensiv foreldreinvolvering – kan tenkes å bidra til en mer ekskluderende barne- og ungdomsidrett i framtida

Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtidog framtid

I denne artikkelen undersøker vi den klassebaserte rekrutteringen til ungdomsidretten i Norge over en 60 års periode. Vi har analysert tilgjengelige publikasjoner om klasseforskjeller i ungdoms idrettsdeltakelse, og vi har satt denne analysen inn i en teoretisk og historisk sammenheng. Spørsmålene vi stiller er hvordan sammenhengen mellom idrettsdeltakelse og klassebakgrunn har vært forstått historisk og teoretisk, hvordan klasseforskjeller i idrettsdeltakelse er målt i landsrepresentative ungdomsundersøkelser, hvilke klasseforskjeller som er funnet, hvordan disse er forklart og hvordan vi kan tenke oss at klassebakgrunn kommer til å få betydning framover. Vår gjennomgang viser at mens det var store klasseforskjeller i idrettsaktivitet på begynnelsen av 1950-tallet, finner vi ikke slike tydelige klasseforskjeller i undersøkelser fra 1980- og 1990-tallet og heller ikke fra tidlig 2000-tall. Derimot har vi vist, med ulike målemetoder som en mulig feilkilde, at det er tegn til tydeligere forskjeller i senere studier. Vi foreslår også at tre prosesser – profesjonalisering av idretten, økende kostnader og krav om mer intensiv foreldreinvolvering – kan tenkes å bidra til en mer ekskluderende barne- og ungdomsidrett i framtida