Den sjøsamiske bosetting i Kvænangen fra seinmiddelalder til ny tid : en arkeologisk studie i kontraster

Dette er en hovedfagsoppgav

Bergli på Tromsøya: Bosetting fra eldre steinalder og tidlig metalltid

Utgravningene på Bergli ble gjennomført i 2009 (Bergli 3) og 2010 (Bergli 1 og 2) og omfattet bosetting fra eldre steinalder til tidlig metalltid. Utgravningen av Bergli 1 og 2 resulterte i funn av 3180 slåtte steingjenstander fordelt på råstoffene flint, kvartsitt, chert og bergkrystall. Det ble i tillegg funnet seks hele slipte steinøkser samt 20 fragmenter. Materialet peker typologisk sett mot eldre steinalder fase II. 14C-dateringene indikerer at boplassene kan ha vært brukt i flere omganger, hvor de eldste dateringene ligger rundt 9000 BP og de øvrige mellom ca. 8000-7000 BP. På Bergli 1 ble det i tillegg funnet ei tydelig tuft etter en teltkonstruksjon samt ei mulig grav. Utgravningen av Bergli 3 resulterte i funn av 498 steingjenstander fordelt på råstoffene flint, kvarts, kvartsitt og skifer. Det ble i tillegg funnet sju skår av asbestblandet keramikk samt en liten bit med rav. Det slåtte steingjenstandsmaterialet, keramikken, samt funnet av ei sunderøypil peker mot den første delen av tidlig metalltid. Dette understøttes av 14C-dateringer

Bosetning fra steinalder til jernalder på Eidet - Skålbunesprosjektet 2006-2007

Et større boplassområde ble funnet i forbindelse med Statens vegvesens ”Reguleringsplan Rv. 17 Tverlandshalvøya” i Bodø kommune, Nordland fylke. Funnene ligger midt i traseen for den nye riksvegen og utgravningene ble konsentrert om to hovedområder: Eidet og Flata. På begge plassene er det boreale gjenstandsfunn i harde bergarter. Det ble også funnet et par gjenstander i slipt skifer. Det som i utgangspunktet var en steinalderutgravning skulle snart by på en kronologisk overraskelse. På Eidet ble det etter hvert funnet bosetningsfaser fra førromersk jernalder og folkevandringstid. Det dreier seg om hustufter, kokegroper, ildsteder og andre strukturer. Til anleggene hører også et større åkerområde. Det er gjort funn i jern, stein, leire, keramikk, bein og annet. På Flata er det avdekket ei hustuft fra sein vikingtid/tidlig middelalder hvor det i tillegg til funngruppene nevnt for Eidet, også ble funnet flere bronsefragmenter

Fra steinalder til jernalder på Skålbunes : RV 17-prosjektet på Tverlandet, Bodø kommune, Nordland

RV 17 – prosjektet på Tverlandet har vært gjennomført av Tromsø museum, Universitetsmuseet – Seksjon for kulturvitenskap. Forberedelser, de arkeologiske undersøkelsene og etterarbeidet har tatt rundt to år, hvor utgravningene foregikk somrene 2006 og 2007. Det ble funnet to større boplasser fra steinalder. I tid ligger disse i siste del av boreal og første del av atlantisk tid. Tidligere er det ikke gravd ut boplasser fra denne epoken i Salten og de utgjør derfor et viktig tilfang til fjordens eldre kulturhistorie. Overraskende ble det også funnet anlegg fra jernalderen på lokalitetene. Det dreier seg om gårdsanlegg med hustufter, ildsteder, rydningsrøyser og kokegroper, samt tre gravrøyser utenfor utgravningsområdet. Gårdsbosetningen skriver seg fra både førromersk jernalder, folkevandringstid og sein vikingtid/tidlig middelalder. Det er ikke tidligere gravd ut gårdsanlegg fra jernalderen i Salten. Funnene er derfor svært viktige

Tønsnes havn, Tromsø kommune, Troms : rapport fra arkeologiske utgravninger i 2008 og 2009

Utgravningene av totalt elleve lokaliteter på Skarpeneset i 2008, med et begrenset tillegg i 2009, avdekket overraskende fire store, rektangulære tufter, mer eller mindre nedgravde i bakken, på to av lokalitetene. Tuftene er datert samlet til 7000 – 6500/6400 f.Kr. Det foreslås at de er rester etter hus med parvis skråstilte, takbærende stolper, uten markerte ildsteder og med minst to åpninger/innganger. Til tross for klare likhetstrekk framviser tuftene relativt stor morfologisk variasjon med hensyn til størrelse, form, grad og form på nedgravning i gulvet, konstruksjon av vegger, samt rominndeling. Markkjemiske analyser viser at enkelte av veggene ble brukt som avfallsområder (møddinger). Funnmaterialet var konsentrert innenfor og i veggene på tuftene. Harde bergarter, inkludert flint fra lokale morenemasser, kvarts, kvartsitt og chert, dominerer. Redskapsmaterialet består av avslag med ulike typer retusj, flekker, mikroflekker, noen få tverrspisser, stikler og bor. Flekke- og mikroflekkekjerner finnes i materialet, men vanligst er bipolare kjerner. Funn av en liten, slipt skiferøks og fragmenter av to andre økser kan muligens ses i sammenheng med påvist sekundær bruk. De resterende ni lokalitetene som ble utgravd i 2008 ga lite informasjon til kulturhistoria for Skarpeneset