5 research outputs found

    Funksjon, livskvalitet og helse i den fjerde alder : En oppfølgingsstudie av svært gamle hjemmeboende kvinner

    Get PDF
    Formål: Det er utført svært mange undersøkelser i forhold til eldre, men svært få undersøkelser fokuserer på kvinner i det som litteraturen omtaler som ”den fjerde alder”, de over 85 år. Denne undersøkelsen følger opp en studie fra 1997 som undersøkte funksjon,livskvalitet og helse hos eldre kvinner i Oslo. Hensikten med mastergradsstudien var å skaffe ny kunnskap om funksjon, livskvalitet og helse blant de samme kvinnene som fortsatt bor hjemme i 2007. Det andre målet var å bidra til å identifisere sammenhenger som både kan forklare og predikere livskvalitet blant kvinner i den fjerde alder. Metode: Prosjektet er en oppfølging av et doktorgradsarbeid, der 307 tilfeldig utvalgte kvinner deltok. Kvinnenes status i 2007 ble kartlagt (død, sykehjem, hjemmeboende), og en oppfølgingsstudie ble utført i forhold til de hjemmeboende. Ved prosjektstart i 2007 var 139 kvinner fortsatt hjemmeboende. Noen av instrumentene fra 1997 ble benyttet: Global livskvalitet ble målt ved 5 spørsmål fra helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT- 5). Funksjon ble målt ved: Mobilitet (Timed Up and Go, TUG), kognisjon (kortversjon av Mini Mental Status, MMS). I tillegg ble det registrert data knyttet til: selvrapportert; ADL, ensomhet, redsel for å falle, og sosial deltagelse, samt selvrapportert helse. SPSS ble benyttet til de statistiske analysene Resultater: Sammenlignet med de som var døde i 2007 (n=125) hadde de hjemmeboende kvinnene (n =139) bedre: funksjon, livskvalitet og helse i 1997. Kvinnene (n=36) på sykehjem hadde: dårligere mobilitet, høyere alder, flere var ensomme og flere hadde problemer med sosial deltagelse i 1997. 113 (81 %) av de hjemmeboende kvinnene deltok i oppfølgings-undersøkelsen, gjennomsnittsalderen var 79.5 år i 1997 og 88 år i 2007. Analysene viste følgende negative endringer fra 1997 til 2007 for de hjemmeboende kvinnene: Reduksjon i mobilitet (Timed Up and Go, TUG) med gjennomsnittlig 6.4 sek.(95%). Negativ endring i TUG var sterkt korrelert med reduksjon i ADL funksjon. Reduksjon i; kognisjon, livskvalitet, selvrapportert helse, 26 % flere var ensomme og 58 % flere hadde problemer med sosial deltagelse. Reduksjon som ble funnet i livskvalitet på 10 år var gjennomsnittlig mindre enn reduksjon i funksjon og helse. I 2007 ble 45 % av variansen i livskvalitet forklart med; problemer med deltagelse, ensomhet, redusert selvrapportert helse,og redsel for å falle. Signifikante prediktorer registrert i 1997 forklarte 23 % av variansen i livskvalitet målt i 2007. Prediktorer var; MMS, søvnproblemer, selvrapportert helse og ensomhet. Konklusjon: For de 113 deltagerne i oppfølgingsundersøkelsen ble det funnet negativ endring i funksjon, livskvalitet og helse fra de var i den tredje alder til de var i den fjerde alder. For mindre enn 1/10 var det ”successful aging” slik det er beskrevet i litteraturen. Deltagelse, selvrapportert helse og mentale funksjoner i 2007 hadde uavhengig av hverandre sammenheng med livskvalitet i 2007. Mentale funksjoner og helse i 1997 predikerte livskvalitet i 2007. Resultatene viser at kvinner i den fjerde alder håndterer de dramatiske aldersforandringene de gjennomgår. Deltagerne rapporter imidlertid store vansker med sosial deltagelse i 207 og dette assosieres med redusert livskvalitet. Det er derfor et viktig mål å inkludere svært gamle kvinner i sosiale aktiviteter. Likeledes er kunnskap om den negative utviklingen i funksjon og helse for kvinner i den fjerde alder viktig. Mobilitet ble påvist å være den funksjon der de eldste kvinnene får størst negativ endring fra den tredje til den fjerde alder. Denne reduksjonen assosieres sterkt med sviktende egenomsorgsevne og dermed mulighet for å leve en selvstendig tilværelse i eget hjem
    corecore