JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite, Notat

Aktivitet og bilder i prosjektet JordBio i 201

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur.

Lag ditt eget lille demonstrasjonsfelt der du kan studere ulike planter både over og under jorda, grave etter dyr i jorda og lære deg å vurdere jordstrukturen

Grøvdalen sambeite - en vurdering av beitekapasiteten

Beitebruk og dyrehold er i stadig forandring, og dyretall og dyreslag endres. I et sambeite – hvor flere har beiterettigheter – kan en vurdering av beitekapasitet gi et bedre grunnlag for å planlegge beitesesongen, vurdere antall dyr som skal slippes i området og vurdere behovet for evt. tilleggsfôring. Dette var bakgrunnen for at NORSØK ble bedt om å vurdere beitekapasiteten i Grøvdalen sambeite øverst i Isfjorden i Rauma kommune. Beitekapasiteten sier noe om hvor mange dyr som bør beite innenfor et gitt område. Det er mange faktorer som spiller inn på husdyra sin beitebruk, og det er lite forskning gjort på området. Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til vurdering av beitekapasitet, og ingen eksakte svar kan gis. Det er tilveksten på dyra som gir det beste svaret. Dersom man bare slipper sau i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har en beitekapasitet til om lag 350 sau (store og små). Det er viktig å presisere at dette er et teoretisk tall. Dersom man bare slipper kviger i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har beitekapasitet til om lag 70 kviger. Det forutsetter at kvigene kan bruke hele området, noe de mest sannsynlig ikke gjør siden deler av beiteområdet er bratt og lite tilgjengelig for storfe. Tallet er derfor teoretisk, og måling av tilvekst på dyra er nødvendig for å finne ut om beitet er tilfredsstillende. Dalen har et større potensial dersom skogen tynnes i de beste områdene. Det er mye beiteland som er grodd igjen, og dalen kunne sannsynligvis fø langt flere dyr for 50 år siden. Beregningene i denne rapporten er veiledende. Det er først om høsten når man veier dyra man vil få svar på om det er passelig antall dyr i beiteområdet

Økonomi i økologisk potetdyrking

Agronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som mest påvirker økonomien i økologisk potetdyrking. Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. I dette temaarket er det tatt med litt om arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter,ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring har å si for kvaliteten

Jordlappen, Dagskurs, Tingvoll

Ved å gjennomføre Jordlappen Trinn 1 vil du bli bedre kjent med jorda di og få økt kunnskap om jordkvalitet. Jordlappen består av 10 indikatorer som er relevante for norske forhold. Grunnlag for indikatorene er registreringer og målinger som gjøres ute på jordet. Indikatorene sier noe om lufttilgang, vanntransport, biologisk aktivitet, plantevekst og rotutvikling. Den praktiske nytten ved å sjekke indikatorene er å finne ut hva som fungerer og hva som kan endres for å tilrettelegge for økte avlinger

Tiltak mot mose i kulturmarkseng

NIBIO, avdeling kulturlandskap og biomangfold og Norsk Landbruksrådgiving er nå i gang med et prosjekt som skal teste ut forskjellige metoder mot tett mosedekke i artsrik kulturmarkseng. Prosjektet er 3-årig, og har mottatt støtte fra Landbruksdirektoratet, gjennom Klima og miljøprogrammet.publishedVersio

Tett mosedekke og frøspiring i artsrike slåttemarker

Semi-naturlige kulturmarker som holdes i hevd ved hjelp av slått og beiting er ofte svært artsrike. Ved at produksjonen i kulturmarksengene høstes årlig, legges forholdene godt til rette for mange små og konkurransesvake arter. I dag er det mye som tyder på at mosedekket er økende i de artsrike slåttemarkene, og at dette på lang sikt kan få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet...publishedVersio

Økonomi i økologisk potetdyrking

Agronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som mest påvirker økonomien i økologisk potetdyrking. Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. I dette temaarket er det tatt med litt om arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter, ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring har å si for kvaliteten.publishedVersio

Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske bønder. Likevel har stadig flere gårdbrukere rapportert om at utfordringene med mose er et økende problem, og da spesielt i artsrike slåttemarker. Problematikken med mose har ofte blitt koblet opp mot manglende beitedyr og redusert næringstilførsel, men i dette prosjektet finner vi store variasjoner i næringsstatusen til jorda uten at dette kan kobles direkte til utfordringene med mose.....publishedVersio

Økonomi i økologisk potetdyrking

Agronomi, investeringsnivå og omsetningsform er de faktorene som mest påvirker økonomien i økologisk potetdyrking. Agronomiske tiltak som bedrer økonomien spenner vidt. I dette temaarket er det tatt med litt om arealets plassering og tilstand, betydningen av friske settepoteter, ugrashandtering samt betydningen av skånsom høsting og god lagring har å si for kvaliteten