Beitebruk og dyrehold er i stadig forandring, og dyretall og dyreslag endres. I et sambeite – hvor flere har beiterettigheter – kan en vurdering av beitekapasitet gi et bedre grunnlag for å planlegge beitesesongen, vurdere antall dyr som skal slippes i området og vurdere behovet for evt. tilleggsfôring. Dette var bakgrunnen for at NORSØK ble bedt om å vurdere beitekapasiteten i Grøvdalen sambeite øverst i Isfjorden i Rauma kommune. Beitekapasiteten sier noe om hvor mange dyr som bør beite innenfor et gitt område. Det er mange faktorer som spiller inn på husdyra sin beitebruk, og det er lite forskning gjort på området. Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til vurdering av beitekapasitet, og ingen eksakte svar kan gis. Det er tilveksten på dyra som gir det beste svaret. Dersom man bare slipper sau i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har en beitekapasitet til om lag 350 sau (store og små). Det er viktig å presisere at dette er et teoretisk tall. Dersom man bare slipper kviger i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har beitekapasitet til om lag 70 kviger. Det forutsetter at kvigene kan bruke hele området, noe de mest sannsynlig ikke gjør siden deler av beiteområdet er bratt og lite tilgjengelig for storfe. Tallet er derfor teoretisk, og måling av tilvekst på dyra er nødvendig for å finne ut om beitet er tilfredsstillende. Dalen har et større potensial dersom skogen tynnes i de beste områdene. Det er mye beiteland som er grodd igjen, og dalen kunne sannsynligvis fø langt flere dyr for 50 år siden. Beregningene i denne rapporten er veiledende. Det er først om høsten når man veier dyra man vil få svar på om det er passelig antall dyr i beiteområdet
