Faeces is a reliable source of body water for measuring tritium in reindeer in summer and in winter

Rates of equilibration and subsequent wash-out of tritium were measured in parallel samples of blood, rumen fluid and faeces collected from two adult female Norwegian reindeer in summer and in winter. The tritium-concentration was the same in all three body water compartments after no more than 9 h following both intravenous and intra-ruminal injection of isotope in summer and following intravenous injection of isotope in winter. The biological half-life of the tritium increased from approximately 3 days in summer to approximately 10 days in winter, probably as a consequence of a decrease in water intake. There were no significant differences in disappearance rates of tritium from blood, rumen fluid and faeces within any of the six experiments. Fresh faeces is therefore a reliable source of body water that can be used in place of blood in studies of body water kinetics in reindeer, thus making it potentially possible to conduct such studies on truly free-living and undisturbed animals

Tromsø : en polar kompetanseklynge

Rapporten er et forprosjektI et globalt perspektiv ligger noen av de største utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag i polarområdene. Virkningene av klimaendringene vil slå sterkt ut i polarområdene, med mindre sjøis, havnivåstigning og endringer i dyre- og planteliv som viktige konsekvenser. Noen av de rikeste og minst utnyttede marine naturressursene ligger i Arktis og Antarktis. Norge er det eneste land i verden med territorielle interesser og forvalteransvar både i Arktis og i Antarktis. Utøvelsen av forvalteransvaret, og realiseringen av de økonomiske gevinstene som følger av det, er sterkt kunnskapsbetinget. Det er bare gjennom et solid kunnskapsgrunnlag om naturressurser, økosystemer og ytre påvirkninger på disse at en kan forvalte disse områdene på en bærekraftig måte. I Tromsø har vi en tung konsentrasjon av forskningsinstitusjoner med polar og/eller polar-relevant forskningskompetanse. Universitetet i Tromsø (UiT), Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk polarinstitutt (NP), er betydelige nasjonale og internasjonale aktører på sine områder og driver polarforskning i verdensklasse. Totalt sett regner vi med at det er rundt 500 forskere i Tromsø som er involvert i polarforskning i en eller annen form, tilhørende 10-talls forskningsinstitusjoner. Aktiviteten er i noen grad konsentrert i klynger. De viktigste av dem pr. i dag er innen bioteknologi (Bioklynge nord), innen rom-jord-relatert aktivitet og innen arktisk marinøkologi (ARCTOS). Det er et betydelig potensial for videre utvikling av samarbeid mellom institusjonene. Større, institusjonsforankrede prosjekt for å ta ut synergieffekter i samarbeid mellom institusjoner kan utvikles. Mer ressurser kan brukes på felles synliggjøring og profilering av det samlede forskningsmiljøet. I forhold til det omkringliggende næringsliv og profilorganisasjoner (museer mv) er det et potensial for samarbeid som i dag er lite utnyttet. Det også rom for ytterligere samfunnsmessig tilrettelegging for polarforskningen i Tromsø. Prosjektet har sett spesielt på forholdet mellom forskning og næringsliv og hvordan dette kan utvikles videre. Utviklingen på området rom-jord og marin bioteknologi viser at et tettere samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning kan bidra til å styrke næringslivet i hele landsdelen. Med utgangspunkt i grunnlagsmaterialet for denne rapporten er det mulig å peke på flere potensielle nye nettverk. Tre særlig aktuelle kandidater finner vi innen (1) politikk og samfunn, (2) polarklima og polarmiljø og (3) helseforskning. På disse tre områdene eksisterer det i dag solide (om enn noe fragmenterte) fagmiljø. Sammen med gode naturgitte og samfunnsmessige forutsetninger ligger alt til rette for at for at slik forskning og avledet næringsvirksomhet skal kunne få et betydelig omfang med utgangspunkt i Tromsø.In a global perspective, some of the greatest challenges and opportunities facing us today are in the Polar Regions. The effects of the climate change will be more pronounced in the here, with a reduction in sea ice cover, a rise in the sea level, and changes in flora and fauna being but some of the consequences. At the same time, some of the richest and least exploited marine natural resources are in the Arctic and the Antarctic. Norway is alone in having territorial interests and steward responsibilities both in the Arctic and the Antarctic. In order to manage the responsibility and make sustainable use of the natural resources we rely heavily on scientific knowledge. Only through a deep understanding of the natural resource potential, ecosystems in the region, and external factors (e.g. pollution) can we manage the region in a sustainable manner. Tromsø is host to a number of research institutions with specific Polar or Polarrelated research competence. The University of Tromsø, the Norwegian Polar Institute, and the Institute of Marine Research are leading national and international players in their respective areas, and are carrying out world class Polar research. In total, approximately 500 researchers at some 10 institutions are engaged in Polar research in Tromsø. The activity covers a very broad spectrum, but it is to a certain extent concentrated in clusters. The three largest ones are within biotechnology, within space related activities, and within marine ecology (the ARCTOS network). Based on the background material provided in this report, it is possible to point at several potential new networks. Three particularly strong candidates are within the fields of (1) political and societal science, (2) Polar climate and environment, and (3) Health research. In all of these three areas there are strong (albeit somewhat fragmented) research groups in Tromsø. Both geography and available infrastructure are favourable for the development of strong research clusters and derived businesses within these areas in, and around Tromsø

Tromsø : en polar kompetanseklynge

I et globalt perspektiv ligger noen av de største utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag i polarområdene. Virkningene av klimaendringene vil slå sterkt ut i polarområdene, med mindre sjøis, havnivåstigning og endringer i dyre- og planteliv som viktige konsekvenser. Noen av de rikeste og minst utnyttede marine naturressursene ligger i Arktis og Antarktis. Norge er det eneste land i verden med territorielle interesser og forvalteransvar både i Arktis og i Antarktis. Utøvelsen av forvalteransvaret, og realiseringen av de økonomiske gevinstene som følger av det, er sterkt kunnskapsbetinget. Det er bare gjennom et solid kunnskapsgrunnlag om naturressurser, økosystemer og ytre påvirkninger på disse at en kan forvalte disse områdene på en bærekraftig måte. I Tromsø har vi en tung konsentrasjon av forskningsinstitusjoner med polar og/eller polar-relevant forskningskompetanse. Universitetet i Tromsø (UiT), Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk polarinstitutt (NP), er betydelige nasjonale og internasjonale aktører på sine områder og driver polarforskning i verdensklasse. Totalt sett regner vi med at det er rundt 500 forskere i Tromsø som er involvert i polarforskning i en eller annen form, tilhørende 10-talls forskningsinstitusjoner. Aktiviteten er i noen grad konsentrert i klynger. De viktigste av dem pr. i dag er innen bioteknologi (Bioklynge nord), innen rom-jord-relatert aktivitet og innen arktisk marinøkologi (ARCTOS). Det er et betydelig potensial for videre utvikling av samarbeid mellom institusjonene. Større, institusjonsforankrede prosjekt for å ta ut synergieffekter i samarbeid mellom institusjoner kan utvikles. Mer ressurser kan brukes på felles synliggjøring og profilering av det samlede forskningsmiljøet. I forhold til det omkringliggende næringsliv og profilorganisasjoner (museer mv) er det et potensial for samarbeid som i dag er lite utnyttet. Det også rom for ytterligere samfunnsmessig tilrettelegging for polarforskningen i Tromsø. Prosjektet har sett spesielt på forholdet mellom forskning og næringsliv og hvordan dette kan utvikles videre. Utviklingen på området rom-jord og marin bioteknologi viser at et tettere samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning kan bidra til å styrke næringslivet i hele landsdelen. Med utgangspunkt i grunnlagsmaterialet for denne rapporten er det mulig å peke på flere potensielle nye nettverk. Tre særlig aktuelle kandidater finner vi innen (1) politikk og samfunn, (2) polarklima og polarmiljø og (3) helseforskning. På disse tre områdene eksisterer det i dag solide (om enn noe fragmenterte) fagmiljø. Sammen med gode naturgitte og samfunnsmessige forutsetninger ligger alt til rette for at for at slik forskning og avledet næringsvirksomhet skal kunne få et betydelig omfang med utgangspunkt i Tromsø

Arctic Advanced Education and Research

Publisher's terms of use of "author accepted manuscripts (AAMs)": https://www.palgrave.com/gp/journal-authors/aam-terms-v1Skilled candidates, research results that are useful both immediately and in a longer time frame, innovation and business creation, and the strengthening of the public sector are among the most important societal impacts of a university. In short, universities provide a survival kit in a changing world. The University of Tromsø–The Arctic University of Norway (UiT) has been instrumental in developing the northernmost part of Norway since its inception 50 years ago, and will continue to be so in the foreseeable future. Knowledge and competence originating at UiT has also contributed decisively to the development of Norwegian national Arctic policy. Similarly, international Arctic policy development will benefit greatly from including the perspectives and experiences developed at universities in the circumpolar North

Energy expenditure of free-living reindeer estimated by the doubly labelled water method.

The doubly labelled water (DLW) method was used to measure total energy expenditure (TEE) in three male reindeer (Rangifer tarandus tarandus) aged 22 months in winter (February) while the animals were living unrestricted at natural mountain pasture in northern Norway (69°20'N). The concentrations of 2H and l8O were measured in water extracted from samples of faeces collecred from the animals 0.4 and 11.2 days after injection of the isotopes. Calculated rates of water flux and CO2-production were adjusted to compensate for estimated losses of 2H in faecal solids and in methane produced by microbial fermentation of forage in the rumen. The mean specific TEE in the three animals was 3.057 W.kg-1 (range 2.436 - 3.728 W.kg1). This value is 64% higher than TEE measured by the DLW method in four captive, non-pregnant adult female reindeer in winter and probably mainly reflects higher levels of locomotor activity in the free-living animals. Previous estimates of TEE in free-living Rangifer in winter based on factorial models range from 3.038 W.kg-1 in female woodland caribou (R. t. caribou) to 1.813 W.kg-1 in female Svalbard reindeer (R. t. platyrhynchus). Thus, it seems that existing factorial models are unlikely to overestimate TEE in reindeer/caribou: they may, instead, be unduly conservative. While the present study serves as a general validation of the factorial approach, we suggest that the route to progress in the understanding of field energetics in wild ungulates is via application of the DLW method

Loss of deuterium in faecal solids and by sequestration in reindeer. Effect on doubly labelled water studies.

An underlying assumption when estimating total energy expenditure (TEE) using doubly labelled water (DLW) is that the injected isotopes (lsO and 2H) leave the body only in the form of CO, and H20. However, both isotopes have additional routes of loss. We quantified the loss of 2H (i) attached to faecal solids and (ii) by sequestration into newly synthesised fat in reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Estimates of the errors caused by these processes were applied to data from DLW studies with reindeer in summer and in winter. Given the net rate of faecal dry matter output and lipid synthesis in the present study, ignoring both sources of error caused the TEE of reindeer to be underestimated by approximately 5% in winter and approximately 9% in summer. The separate effect of each source of error was evaluated in summer. If ignored, loss of 2H through sequestration alone caused TEE to be underestimated by approximately 3.7%. Similarly, if ignored, loss of 2H attached to faecal solids alone caused TEE to be underestimated by approximately 5.9%