A Comment on the Copenhagen Accord- Feasibility and Cost

The Copenhagen Accord has been followed up by national pledges of greenhouse gas emissions reductions in the year 2020 without specifying measures to enforce actions. As a consequence, the capacity of parties to fulfil their obligations is of basic interest. This article outlines the effects of full compliance with pledges on greenhouse gas emissions, economic growth, and trade. The study is based on the global computable general equilibrium model GRACE distinguishing between fossil and non-fossil energy use. Global emissions from fossil fuels in 2020 turn out to be 15% lower than in a business as usual (BAU) scenario and 3% below the global emissions from fossil fuels in 2005. China and India increase their emissions in 2020 to 1 and 5 per cent above BAU levels in 2020, respectively. We find some carbon leakage towards India, China and Russia within the energy intensive industries steel and cement.

Benefits of climate policies: Some tentative calculations

Consequences for the Norwegian economy of an active policy against anthropogenic climate change can be analyzed by use of an economic model evaluating the differences between a reference scenario without control policies and alternative paths using economic incentives to reduce emissions of greenhouse gases. In traditional economic models the effect of the new taxes usually appears as reduced growth in macroeconomic indicators such as GDP, gross production and private consumption. When measures against climate change nevertheless are contemplated, it is due to a belief that the benefits of a policy more than outweighs the costs. Many benefits are hard to quantify. This is true for instance for the effects associated with the general welfare of people under different climatic conditions. However, it is possible to associate some tentative figures with some of the benefits likely to emerge from an introduction of a vigorous climate policy. In this paper we try to evaluate some usually neglected benefits associated with an introduction of a carbon tax. The benefits emerge from reduction in local pollution levels and the ensuing reduction in environmental damages to forests and lakes, health damages and damages to certain types of materials. In addition, benefits accruing from reduced traffic congestion, road damage, traffic accidents and noise levels are quantified. We find that the benefits thus accounted for go a long way toward compensating the economic loss measured as a reduction in GDP by the macroeconomic model MODAG. The uncertainty in the estimates of the benefits is assessed, and distributional consequences of the carbon tax are analyzed

Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenario

Norge har sluttet seg til Parisavtalen og 1,5°C-målet, som innebærer at verden må nå netto null utslipp av CO2 innen midten av dette århundret. Norsk økonomi lener seg fortsatt tungt på olje- og gassinntekter med et betydelig innslag av ressursrente. Dermed blir det et viktig spørsmål for Norge hvor raskt det grønne skiftet snevrer inn etterspørselen etter olje og gass, og om det vil bli rom for å opprettholde noe produksjon av petroleum omgjort til lavutslipps energi ved hjelp av karbonfangst og -lagring. På grunn av sin rolle som observatør og analytiker av energimarkeder og teknologi på global basis er IEAs scenarioer ofte tydeligere enn andre når det gjelder næringsspesifikke særtrekk og teknologivalg. Det gjør IEAs netto null-utslippsscenario som kan lede til 1,5 °C-målet til et nyttig utgangspunkt for å diskutere realismen i og utsikter for det grønne skiftet. Denne artikkelen gir en oversikt over IEAs netto null-utslippsscenario, med forutsetninger om bruk av virkemidler, teknologisk utvikling, økonomisk vekst og energibruk langs utviklingsbanen. Perspektivet er globalt, men vi peker på noen muligheter som åpner seg for Norge på veien til 1,5°C- målet.Farvel til en fossil æra? IEAs Net Zero by 2050-scenariopublishedVersio

Economy of the North

The objective of The Economy of the North is to present a comprehensive overview of the economy of the circumpolar Arctic, including the traditional production activities of the indigenous people. The report discusses the importance of the Arctic economy from a global perspective, with particular focus on the natural resources in the Arctic region. Finally, likely effects of climate change on the Arctic economy are discussed.The Economy of the North has been produced as part of the ECONOR project, funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs and the Nordic Council of Ministers. The report is the result of contributions from a network of researchers from national statistical offices and academic institutions located across the Arctic nations. Statistics Norway has hosted the editorial group that compiled and edited the contributions from the project network

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Stress-testing the Norwegian economy: The effects of the 1.5°C scenario on global energy markets and the Norwegian economy developing a baseline scenario by soft-linking three models

I dette prosjektet myklinker vi tre modeller; GRACE, FRISBEE og KVARTS for å studere effektene på norsk økonomi av å nå 1,5°C-målet om global oppvarming. Vi utvikler en strategi for hvordan vi kan konstruere et konsistent basisscenario frem til 2050 for alle tre modellene. GRACE er en generell likevektsmodell av verdensøkonomien, FRISBEE er en delvis likevektsmodell av de globale energimarkedene, mens KVARTS er en modell av norsk økonomi. For FRISBEE og GRACE vil vi innrette oss etter den regionale energiutviklingen av grunnscenarioet i IEAs World Energy Outlook fra 2019, men streber ikke etter et perfekt treff. Hvis den simulerte etterspørselen til de ulike energivarene i de ulike regionene er langt unna målene i henhold til IEA, vil vi justere relevante parameterverdier. Videre, på grunn av mangel på data, utfører vi ulike estimater angående BNP-vekstrater og CO 2-priser i ulike regioner. Denne rapporten viser en strategi for å studere effektene på økonomien i Norge i et referansescenario. De viktigste variablene som skal implementeres fra FRISBEE og GRACE i KVARTS-modellen er olje- og gasspriser, samt investerings- og produksjonsprofiler for olje og gass. Selv om referansebanen er i fokus i denne rapporten, beskriver vi også flyten av variabler mellom modellene i policyscenarioene

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Et renere og rikere Kina?

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noKinas energibruk vil bli mer enn fordoblet fram til 2020. Selv om bruken av olje vil øke kraftig, vil kull fortsette å være den klart dominerende energibæreren og utfordre miljøet lokalt og globalt. Overgang fra råkull til vasket kull kan dempe de lokale miljøproblemene og samtidig bidra til økonomisk vekst, men som klimapolitisk tiltak har kullvasking klare begrensninger. Andre tiltak, som omsettelige utslippskvoter, blir også prøvd ut. Kinas nasjonale statistikkbyrå (NBS) har sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) analysert utviklingen i energiforbruk i Kina de neste 20 årene

Et renere og rikere Kina?

Kinas energibruk vil bli mer enn fordoblet fram til 2020. Selv om bruken av olje vil øke kraftig, vil kull fortsette å være den klart dominerende energibæreren og utfordre miljøet lokalt og globalt. Overgang fra råkull til vasket kull kan dempe de lokale miljøproblemene og samtidig bidra til økonomisk vekst, men som klimapolitisk tiltak har kullvasking klare begrensninger. Andre tiltak, som omsettelige utslippskvoter, blir også prøvd ut. Kinas nasjonale statistikkbyrå (NBS) har sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) analysert utviklingen i energiforbruk i Kina de neste 20 årene