63 research outputs found
Introduction: Legitimacy and International Courts
Legitimacy and International Courts examines the underpinnings of legitimacy, or the justification of the authority, of international courts and tribunals. It brings together an esteemed group of authors, noted for both their expertise in individual courts, tribunals, or other adjudicatory bodies, and their work on legitimacy, effectiveness, and governance more broadly, to consider the legitimacy of international courts from a comparative perspective. Authors explore what strengthens and weakens the legitimacy of various different international courts, while also considering broader theories of international court legitimacy. Some chapters highlight the sociological or normative legitimacy of specific courts or tribunals, while others address cross-cutting issues such as representation, democracy, independence and effectiveness. This Introduction surveys some of the key contributions of this volume and distills some of the lessons of its varied chapters for the legitimacy of international courts. Parts II and III are largely conceptual in approach, exploring what legitimacy means for each and all of the courts. Part IV takes a more functional approach, exploring how various factors internal or external to particular courts have contributed to those courts’ normative or sociological legitimacy. Part V provides thumbnail summaries of each the chapters that follow
Russland og Ukraina: Om maktbruk mellom stater, folkerett og retten til løsrivelse
• Ukraina-krisen berører det grunnleggende folkerettslige prinsippet om staters suverenitet og deres territorielle ukrenkelighet og det avledede forbudet mot å bruke væpnet makt mot en annen stats «territorielle integritet eller politiske uavhengighet». Dette forbudet rammer også trusler om bruk av makt.
• Russland har brutt disse rettsreglene ved å ta kontroll over Krim og ved å intervenere militært i Øst-Ukraina.
• Ingen av de grunner Russland har angitt for å forsvare anneksjonen av Krim eller intervensjonen i Øst-Ukraina, har noen som helst folkerettslig gyldighet.
• Kravet om respekt for staters suverenitet og territorielle integritet er absolutt – det finnes ingen mellomløsninger. Å bryte med dette ville være å rive grunnen vekk under det internasjonale rettssystemet.
• Å vise til tidligere folkerettsbrudd som begrunnelse for å begrense Ukrainas selvbestemmelsesrett er en juridisk og politisk blindvei: Ett overgrep unnskylder ikke det neste
Folkerettskonferansen 2022. Krigen i Ukraina - nøytralitet og partsstatus, krigsforbrytelser og rettsoppgjør
Tema for Folkerettskonferansen 2022 kunne bare være en ting: krigen i Ukraina. Aldri før har folkeretten preget nyhetsbildet eller vært så omdiskutert som etter at Russland angrep Ukraina den 24. februar og Norge og andre land besluttet å sende våpen og annet utstyr til Ukraina for å bistå det ukrainske folket i sin kamp mot russiske styrker.
Samfunnsdiskusjonen kan deles inn i to generelle kategorier: den ene er hvorvidt Norge gjennom sin støtte blir part i den væpnede konflikten og om vi risikerer russisk angrep når det sendes våpen fra Norge til Ukraina. Den andre kategorien er knyttet til selve krigføringen og spørsmål om hva som skjer når krigens folkerett brytes. Disse kategoriene ble også inndelingen på konferansen, etter en innledning om situasjonen i Ukraina.
Norske myndigheter var innledningsvis skeptisk til å sende våpen, men snudde raskt da mange andre stater sendte både våpen og annet militært utstyr. Ble vi da med i krigen? Ble vi «medkrigere» i stedet for nøytrale, og hva innebærer i så fall det? Og hva har det å si at FN ikke har kunnet komme med en rettslig bindende resolusjon som fordømmer det russiske angrepet? Her er det mange rettsområder som kommer til anvendelse, og det er ikke helt klart hvordan de gamle nøytralitetsreglene skal tolkes og anvendes i lys av utviklingen av FN-pakten. Uenighetene er mange i det folkerettslige miljøet i Norge, og det første panelet tok opp denne pågående diskusjonen.
Det andre panelet endret fokus til det som skjer på bakken i Ukraina og hva vi kan forvente skal skje videre. Omfanget av sivile tap og ødeleggelse av sivil eiendom har vært sjokkerende stort, og i starten var det en forventning blant folk flest om at dette må utgjøre krigsforbrytelser og at det må få konsekvenser både på kort og lang sikt. Men virkeligheten har vist at det å straffeforfølge mulige krigsforbrytelser er både komplisert og tidkrevende, særlig når krigen fremdeles pågår. Først og fremst må det undersøkes hva som har skjedd, og dersom det er mistanke om straffbare handlinger, vil dette måtte etterforskes. Mange aktører er involvert i dette viktige arbeidet, inkludert en FN opprettet undersøkelseskommisjon, ledet av tidligere høyesterettsdommer Erik Møse, og Kripos. I tillegg er det interessant å se på hvordan et rettsoppgjør vil kunne se ut – vil trusselen om krigsforbrytersaker gjøre det vanskelig å oppnå fred eller er mulig å få til både fred og rettferdighet?
Folkerettskonferansen 2022 ble avholdt på Litteraturhuset den 29. september, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole
- …