Samhandlingsreformen: Hvordan tar de kommunale helse -og omsorgstjenestene i mot det økte antallet pasienter som skrives ut fra sykehusene?

I denne rapporten belyses hvilke erfaringer sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien, har med samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012. Fokus er satt på eventuelle endringer i tjenestene forårsaket av økt utskrivning av pasienter fra sykehus. I undersøkelse kommer det fram at et flertall av sykepleierne opplever at de har fått mer varierte og spennende oppgaver, samtidig som at de opplever det som vanskelig at det følger for lite ressurser med de økte oppgavene. Økt tidspress og nye mer kompliserte oppgaver ser ut til å gå ut over kvaliteten på tjenestene noen steder. Halvparten oppgir at hjemmeboende eldre har fått et redusert tjenestetilbud etter reformen. Ni av ti svarer at de opplever at arbeidsbelastningen har økt etter reformen. Det kan se ut som at både hjemmesykepleien og sykehjem har behov for flere ansatte og kompetansehevende tiltak for å klare å utføre nye og økte oppgaver som følger med samhandlingsreformen

Bolig og helse: Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken

Stortinget vedtok i april 2010 en samhandlingsreform for helsetjenesten. Et sentralt mål med reformen er å få til et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tjenesteapparatet. Et annet mål er å redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenester, både ved at kommunene skal settes i stand til å utføre noen av de oppgavene som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten, og ved at det skjer en større satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene. Boligpolitikken vil kunne ha betydning for om kommunene lykkes med det forebyggende arbeidet, men også for å opprettholde behandlingseffekter etter endt behandling og for gode rehabiliteringsprosesser. Fafo har fått i oppdrag fra Husbanken å undersøke følgende hovedproblemstilling: Hvilken betydning vil samhandlingsreformen få for framtidig sosial boligpolitikk i kommunene? For å belyse denne og en rekke delspørsmål er det gjennomgått sentrale offentlige dokumenter og utredninger om reformen. Videre er det gjennomført to fokusgruppeintervjuer i to kommuner samt en kvalitativ intervjuundersøkelse med rådmenn og ledere i helse- og sosialtjenesten og i boligsektoren i de samme kommunene

Samarbeidsavtaler og samarbeid om utskrivning av pasienter

Helse- og omsorgstjeneste­loven som trådte i kraft 1. januar 2012, pålegger helseforetak og kommuner å inngå bindende samarbeidsavtaler. Formålet med disse samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen og å etablere gode lokale samarbeidsrutiner. I denne artikkelen utforsker vi betydningen av de lovpålagte samarbeidsavtalene for konfliktnivå og opplevelse av samarbeid mellom kommuner og helseforetak når det gjelder utskrivning av pasienter fra sykehus. Spørsmålet er belyst med følgende data: saker gjennomgått i den nasjonale tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren, svar fra en spørreundersøkelse blant nøkkelpersoner i samtlige norske helseforetak, og intervjuer med informanter fra fire case-kommuner i opptaksområdene til to helseforetak. Studien viser at det er en høy terskel for å bringe saker inn for den nasjonale tvisteløsningsnemnda − ved utgangen av 2015 var 17 saker lagt frem. Sakene dreier seg i hovedsak om tvister knyttet til utskrivning av pasienter fra sykehus. Det fremkommer i spørreundersøkelsen at de fleste konflikter og uenigheter som ikke bringes inn for nemnda, også handler om utskrivning av pasienter fra sykehus. Informantene fra kommunene gir uttrykk for at de opplever det som en stor utfordring at pasienter skal flyttes hurtigere fra det ene nivået til det andre, noe som stiller store krav til kommunehelsetjenesten. Studien antyder at spenningsnivået kan ha økt etter samhandlingsreformen. Likevel er det uklart om konfliktene hadde vært større eller mindre dersom avtalene ikke hadde vært på plass. Alt i alt understreker funnene i denne artikkelen at samarbeidsavtalene kan være en god ramme for samhandling mellom sykehus og kommune, men de kan ikke erstatte den daglige dialogen omkring utskriving av pasienter til kommunale pleie- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile

Lesbiske og homofile eldre skiller seg fra andre eldre på flere måter. For det første vet vi at det er færre blant homofile og lesbiske enn i befolkningen for øvrig som har egne barn som kan bistå med hjelp og støtte i alderdommen. Videre viser forskning at dobbelt så mange eldre blant lesbiske og homofile som i befolkningen for øvrig bor alene. Denne gruppen eldre er kanskje derfor mer avhengig av statlige ordninger i alderdommen. I tillegg kan man anta at mange eldre lesbiske og homofile har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med familie og venner. Til sammen kan disse faktorene gi grunnlag for å tro at kanskje eldre lesbiske og homofile vil stille det offentlige hjelpeapparatet innen pleie og omsorg overfor nye utfordringer. Denne rapporten viser funn fra en litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på feltet. På grunn av den demografiske utviklingen og utviklingen i samfunnet vil et økende antall lesbiske og homofile i årene fremover forvente helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfaringer. Samtidig behandles ikke homofili på en systematisk måte i noen helseutdanning i Norge. Ved å belyse dette temaet er målet med rapporten å ta opp en diskusjon om behovet for mer kunnskap om pleie- og omsorgsutfordringer for minoritetsgrupper som kan oppleve stigmatisering i alderdommen. En slik diskusjon vil kunne bidra til økt forståelse av aldring mer generelt ved å ha en helhetlig og inkluderende tilnærming til pleie- og omsorgsbehov blant morgendagens eldre

Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile

Lesbiske og homofile eldre skiller seg fra andre eldre på flere måter. For det første vet vi at det er færre blant homofile og lesbiske enn i befolkningen for øvrig som har egne barn som kan bistå med hjelp og støtte i alderdommen. Videre viser forskning at dobbelt så mange eldre blant lesbiske og homofile som i befolkningen for øvrig bor alene. Denne gruppen eldre er kanskje derfor mer avhengig av statlige ordninger i alderdommen. I tillegg kan man anta at mange eldre lesbiske og homofile har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med familie og venner. Til sammen kan disse faktorene gi grunnlag for å tro at kanskje eldre lesbiske og homofile vil stille det offentlige hjelpeapparatet innen pleie og omsorg overfor nye utfordringer. Denne rapporten viser funn fra en litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på feltet. På grunn av den demografiske utviklingen og utviklingen i samfunnet vil et økende antall lesbiske og homofile i årene fremover forvente helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfaringer. Samtidig behandles ikke homofili på en systematisk måte i noen helseutdanning i Norge. Ved å belyse dette temaet er målet med rapporten å ta opp en diskusjon om behovet for mer kunnskap om pleie- og omsorgsutfordringer for minoritetsgrupper som kan oppleve stigmatisering i alderdommen. En slik diskusjon vil kunne bidra til økt forståelse av aldring mer generelt ved å ha en helhetlig og inkluderende tilnærming til pleie- og omsorgsbehov blant morgendagens eldre

First Report of Chenodeoxycholic Acid-Substituted Dyes Improving the Dye Monolayer Quality in Dye-Sensitized Solar Cells

Chenodeoxycholic acid (CDCA) is the most used antiaggregation additive in dye-sensitized solar cells since its introduction to the field in 1993. However, effective suppression of dye aggregation comes at the cost of reduced dye loading, a lower open-circuit voltage, and limited control of dye/additive distribution when cosensitizing with free CDCA. To combat this, herein, a novel dye design concept that uses the covalent attachment of a CDCA moiety to triarylamine sensitizers is reported. The CDCA substituents do not affect the photophysical or electrochemical properties of the sensitizers but have a positive effect on the photovoltaic performance with [Cu+/2+(tmby)(2)](TFSI)(1/2) electrolyte (tmby = 4,4 ',6,6 '-tetramethyl-2,2 '-bipyridine, TFSI = bis(trifluoromethanesulfonyl)imide). By ensuring a one-to-one ratio of dye and CDCA, paired with isotropic distributions of each component, this approach results in a higher-quality dye monolayer. Compared with the reference system, the novel approach reported herein gives a higher open-circuit voltage and power conversion efficiency (PCE). The best device is fabricated with the dye C-6-CDCA, delivering a PCE of 6.84% (8 mu m TiO2, 1 mm CDCA, J(SC) = 8.64 mA cm(-2), V-OC = 1007 mV, and FF = 0.77)