Matjordplan for Stubberud, gnr/bnr. 43/2, Lillestrøm kommune

I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse på Stubberud i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 1,9 daa dyrka mark på gnr/bnr. 43/2 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten vurderes jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og det gis anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 28. april og 6. juni 2023. Jordsmonnet er mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Matjorda har tilstandsklasse 1 og 2 (meget god og god). Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris, russekål og valurt som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert et mulig tilflyttingsareal for et samlet volum av matjord på ≈ 475 m3. Arealet er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. I rapporten gis veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I ettertid har grunneieren trukket tilbake ønske om å motta matjord. Landbrukskontoret i Lillestrøm kommune har ikke kommet med flere aktuelle eiendommer.Matjordplan for Stubberud, gnr/bnr. 43/2, Lillestrøm kommunepublishedVersio

Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommune

I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåslia i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor bare ett av dem kan være en aktuell mottaker for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier og jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommunepublishedVersio

Vurdering av alternativer for jordflytting ved boligutbygging i Bakåsveien, Lillestrøm kommune

I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåsveien i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 3 mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealene er et jordbruksarealer med grunnlendte partier samt et nydyrkingsareal. Jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. Det er i en tidligere NIBIO rapport, 8/152/2022 Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommune, vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer. Gjeldende rapport erstatter denne.Vurdering av alternativer for jordflytting ved boligutbygging i Bakåsveien, Lillestrøm kommunepublishedVersio

Matjordplan for Hellerud, Vestby kommune

I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Hellerud i Vestby kommune er det behov for matjordplan for 3 daa dyrka mark på gnr/bnr. 12/132 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Vestby kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 18 og 20 oktober, 1. desember 2022 og 12. januar 2023. Jordsmonnet er Mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris og krypfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor begge kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 780 m3. Det ene arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier, mens det andre er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.Matjordplan for Hellerud, Vestby kommunepublishedVersio

Soil and plant selection for rain gardens along streets and roads in cold climates: Simulated cyclic flooding and real-scale studies of five herbaceous perennial species

This paper presents results from a container experiment and a real-scale study in road environments for evaluating the performance of soil mixtures and herbaceous perennials for use in rain gardens. The container experiment included 12 soil mixtures and 4 perennial species. The plants were exposed to three flooding events and one drought period, and their overall vitality was recorded after the floodings. The containers were stored outdoors the following winter and plant survival was observed in spring. Amsonia orientalis did not survive the winter after being exposed to flooding in the growing season and was replaced by Hosta ‘Francee’ in the real-scale study, which was established in Drammen (Norway) in a soil mixture based on optimisation of the best mixtures in the container experiment. Luzula sylvatica performed well in the container study and survived the winter; however, in the field study, individuals of this species that were located close to the road died due to de-icing salt. Eurybia divaricata showed some mortality in both studies, and total mortality occurred in individuals that were close to the road, due to de-icing salt. Hemerocallis cvv. performed well in both experiments and appeared to be useful in all rain garden positions in the cold climate road environment. H. ‘Francee’ developed well in the road environment, except when exposed to splashes of road water. The study highlights considerable differences between species’ adaption to roadside rain gardens in cold climates, and the need for further field investigations.publishedVersio

Forslag til skjøtselsplan for Slorene fredningsområde

Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et svært rikt fugleliv og utvalgte naturtyper av stor verdi. Det har vært stor interesse for området, og i 2005 ble området regulert til spesialområde for naturvern av Ski, Ås og Oppegård kommuner (i dag Nordre Follo og Ås kommuner). Det har siden 2002 blitt utarbeidet flere rapporter som omhandler Slorene våtmarksområde. Forslag til skjøtselsplan har blitt utarbeidet av Jordforsk (2002), Ski, Ås og Oppegård kommuner (2011) og Biofokus (2018). Sweco gjorde også en hydraulisk undersøkelse av området i 2019. Grunneiere og interesseorganisasjoner har kommet med innspill til tiltak for området ved høringsuttalelse i 2012. Denne rapporten bygger på undersøkelsene gjort av Jordforsk, Biofokus og Sweco og NIBIOs erfaringer fra tidligere restaureringsarbeider. Det er foreslått ny målsetting for våtmarksområdet: Reguleringens målsetning er å ivareta et kulturbetinget våtmarksdelta med tilhørende skogområder i et aktivt elvedelta med intakte hydrologiske og geologiske prosesser. Det legges vekt på å bevare og utvikle tilhørende naturtyper, og områdets funksjon som leveområde for et rikt artsmangfold av naturlig forekommende planter og dyr. Slorene er delt inn i 5 skjøtselssoner, som bygger på Biofokus sin metode fra 2018. I sone 1 og 2 foreslås det et restaureringsregime over en treårs periode for å restaurere det åpne kulturpåvirkede slåttemarkspreget. Det er videre foreslått for sone 1 og 2 en skjøtselsplan med slått, beite og regelmessig rydding for å vedlikeholde og ivareta naturverdiene i våtmarksområdet. For sone 3 og 4 er det tenkt en naturlig utvikling av urørt skogmiljø med tilhørende naturlig biologisk mangfold. Det er forslått hydrauliske tiltak for å sikre og ivareta kulturminnet Steinhvelvsbrua, da denne ikke er dimensjonert for store vannmengder. Rapporten inneholder også forslag til ferdselsrestriksjoner og kanalisering av ferdsel for å skåne fugleliv og vegetasjon mens man samtidig åpner for naturopplevelser i Slorene.Forslag til skjøtselsplan for Slorene fredningsområdepublishedVersio

Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana L.) langs fylkesveier i Viken fylkeskommune

Viken fylkeskommune har fått dispensasjon av Statsforvalteren i Oslo og Viken til å utføre kantslått langs veier der dragehode (Dracocephalum ruyschiana) var observert. Dispensasjonen gjelder slåttesesongen 2021-2024. Det er sommeren 2023 gjennomført feltkartlegging for å kunne vurdere effekten av kantslåtten. Kartleggingen tok utgangpunkt i tilsvarende kartlegging fra 2021. Dragehode var kartlagt etter metodikk utviklet av Statens vegvesen. Innsamlet informasjon er presentert lokalitetsvis i denne rapporten som tekst, tabell og kart. I tillegg er forekomstene av dragehode rapportert inn til Artsobservasjoner og er tilgjengelige på det nasjonale Artskart og det internasjonale GBIF (Global Biodiversity Information Facility). Dragehode ble funnet i skjøtselssonen på 6 lokaliteter. I 2021 registrerte de dragehode på 10 av lokalitetene. Det kan stort sett forklares ut ifra at vi i 2023 kun har regna med populasjoner innenfor skjøtselssonen. Det er vanskelig å si noe om hvordan populasjonene har endret seg angående antall individ og skudd fra 2021 til 2023, da registreringen ble gjort med ulik metode de to årene. Før neste registreringsrunde bør Artskart sjekkes for eventuelle nyregistreringer av dragehode langs fylkesveiene i Viken. Så langt det er mulig må neste registrering gjøres på tilsvarende måte som i 2023: telle antall individer og skudd på de fleste populasjonene, og gjøre et anslag dersom det er mange planter som står tett.Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana L.) langs fylkesveier i Viken fylkeskommunepublishedVersionpublishedVersio

Håndtering av jordmasser med fremmede invaderende karplanter gjennom landbruket

Store mengder god jord med frø eller rotstengler av fremmede invaderende karplanter deponeres hvert år. For en mer bærekraftig forvaltning av jordressurser ønsket Statens vegvesen å undersøke om slik jord fra veianlegg isteden kan kanaliseres til jordbruket der vanlig ugraskontroll og drift forhåpentligvis kan kontrollere de uønskede artene. I prosjektet FoU-forsøk «Håndtering av jordmasser infisert av fremme karplanter gjennom landbruket» gjennomførte vi tre forsøk der vi 1. undersøkte etablering av kanadagullris fra lagret A-sjikt tilbakeført til eng, 2. etablering av kanadagullris fra infisert jord lagt ut på arealer til korndyrking, og 3. bruk av geiter til å kontrollere slireknearter i infisert jord lagt ut til beite. Resultatene fra disse forsøkene presenteres i denne rapporten. Resultatene viser at disse tilnærmingene kan fungere, men effektene må dokumenteres bedre.Håndtering av jordmasser med fremmede invaderende karplanter gjennom landbruketpublishedVersio

Matjordplan Ullensaker næringspark nord

Ved utvidelse av Ullensaker næringspark nord skal det utarbeides en Matjordplan for 25,2 daa på gnr 31 bnr 3. Landbruksforvaltning i Ullensaker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 2 mai. Jordsmonnet er siltjord av typen stagnosol med et økende leirinnhold nedover i profilet. I nord-vest er det et torvsjikt, men ikke tykt nok til at området klassifiseres som myr. Oppdyrket areal (0,5 daa) er i floghavreregisteret og skal ikke flyttes. Ellers ble det funnet hagelupin som må håndteres under jordflyttingen.publishedVersio

Matjordplan Brekkeski II

Ved utvidelse av boligtilbud for personer med psykisk utviklingshemming Brekkeski II skal det utarbeides en Matjordplan for 5,7 daa på gnr 74 bnr 2. Landbruksforvaltning i Bærum kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, rødlistede arter, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 3 mai 2019. Det er kartlagt rødlistet art åkerrikse 100 m fra tiltaksarealet men tiltaket ansees ikke å påvirke artens populasjon. 2220 m3 matjord samt 105 m3 sand fra Bw-sjiktet i Arenosol-området vil bli utnyttet til forbedring av dyrka mark på arealer som ble vurdert i denne matjordplanen. Alle foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av tidligere gravearbeid. Tiltaket vil øke produksjonen på eiendommen