Vikja - Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 - 2021. Vurdering av produksjonsområder for laks og kartlegging av tørrlagte elvearealer nedstrøms og oppstrøms Hove kraftverk.

På oppdrag fra Statkraft Energi AS, har NORCE LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vikja høsten 2020 og 2021. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere fiskebiologiske undersøkelser (Gabrielsen & Skår 2019). Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI, basert på undersøkelser i årene 2020 og i 2021, vurderer eller foreslår fysiske tiltak og anslår smoltproduksjonen i restfeltet ved eventuell bygging av fiskepassasje ved Hove. En viktig del av oppdraget er å utføre undersøkelser basert på «Tiltakshåndboka» (Forseth & Harby 2013), og å komme med forslag til habitattiltak på strekningen oppstrøms Hove kraftverk. Videre er det et ønske fra Miljødirektoratet at NORCE LFI i årene 2020 og i 2021, vurderer hvilke arealer i hovedelven nedstrøms kraftverket som påvirkes av redusert driftvannføring og som tørrlegges ved total driftsstans. Statkraft har overtatt ansvaret for å plante ut all rogn og måle temperaturforholdene i både restfeltet og i hovedløpet, samt at de drifter smoltfellen ved Hove.Vikja - Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 - 2021. Vurdering av produksjonsområder for laks og kartlegging av tørrlagte elvearealer nedstrøms og oppstrøms Hove kraftverk.publishedVersio

Teigdalselva - Evaluering av habitattiltak pr. 2021.

Habitattiltak er vassdragsspesifikke og hvilke tiltak som er best egnet må baseres på identifiserte flaksehalser i det enkelte vassdrag. I Teigdalselva forelå det god dokumentasjon på at det på store arealer i den øvre delen var dårlige oppvekstforhold for fisk, spesielt ved Fasteland og Langeland. Det var derfor aktuelt å gjennomføre habitattiltak for å øke fiskeproduksjonen i den øvre delen av Teigdalselva. Tidligere utførte habitattiltak i 2014 har fungert, men omfanget har vært lavt i forhold til totalareal i påvirket område. Det ble derfor utført nye habitattiltak i 2018 i Teigdalselva for å bedre oppvekstområdene slik at en betydelig større andel av tiltaksområdene får økt fiskeproduksjon. Det ble laget en arbeidsplan til entreprenør som beskrev samtlige ulike tiltakstyper i de tre tiltaksområdene. De ulike tiltakene var å: - Legge ut skjulstein (30 – 100 cm dia) som langsgående ranker i elvekanten eller ute i elva. - Legge ut blokker (1,5-3,0 m dia) ute i elva. - Rotvelte trær langs elvekanten. - Ta ut løsmasser for å lage et dypere parti. I oktober 2018 var alle de ulike foreslåtte habitattiltakstypene plassert ut i elva med noen få justeringer underveis. Det ble til sammen lagt ut 267 ulike tiltak som totalt utgjør et areal på 6 469 m². Totalt er det lagt ut 102 blokker, som skaper store endringer i strømbildet og som påvirker sedimenteringen betydelig. De tiltakene som bidrar mest arealmessig, er utlagte steingrupper og de store ledebunene. Samlet har de tre tiltaksområdene et areal på 62 024 m², der arealene av utførte tiltak utgjør 10,4 %. En skjønnsmessig vurdering av områdene som påvirkes av tiltakene (endring i vannstrøm, sedimentavsetning osv.) gir et påvirket areal på hele 70,4 %. Dette er et noe usikkert anslag, men betyr i praksis at tiltaksområdene er betydelig endret som følge av habitattiltakene, selv om det faktiske arealet av tiltakene er vesentlig mindre. De lokalt tilpassa habitattiltakene i Teigdalselva har ført til en betydelig økt fiskeproduksjon. I 2021 var det ca. 8 ganger så mange årsunger og ca. 69 ganger så mange eldre ungfisk i de habitatjusterte områdene enn i områder med elvebunn bestående av grus (referanse). Om man bruker den gjennomsnittlige tettheten av fisk i 2021 og ganger dette opp med økt areal i de habitatjusterte områdene, så har antallet fisk økt fra 359 fisk til 9440 fisk. Årsaken til dette er at tiltakene har ført til økt gyteaktivitet og at leveområdene for ungfisk nå er av bedre kvalitet og utgjør en langt større andel av elvearealet enn tidligere. Men samtidig forutsetter disse habitattiltakene en viss mengde vann, minst 400 l/s, for at de skal være effektive.Teigdalselva - Evaluering av habitattiltak pr. 2021.publishedVersio

Østerbøelva - Vurdering av muligheter for tiltak.

NORCE LFI har fått i oppdrag av SFE å vurdere mulighetene for å gjennomføre avbøtende tiltak som kan redusere reguleringspåvirkningen i nedre del av Østerbøelva. Hensikten med å etablere slike tiltak vil være å bedre habitatet for laks og aure i vassdraget, og med det få økt fiskeproduksjon og bedre økologisk status i vassdraget. Reduksjonen i vannføring er stor som følge av reguleringen, ettersom nedbørfeltet er redusert med 69 %. Selv før reguleringen kunne elven ha svært lav vannføring i tørre perioder, og vannet i øvre deler forsvinner ned i grunnen. Det vurderes derfor som sannsynlig at deler av elven er nær uttørket i tørre perioder og med dagens reguleringssituasjon. Det kan være gunstig å etablere noen større kulper som holder et større vannvolum i tørre perioder, og som vil utgjøre standplasser for større fisk som skal gyte. Det er viktig at det er godt skjul i disse kulpene, også for større fisk. I midtre del av strekningen er det aktuelt å etablere noen celleterskler for å øke vannvolum og areal for fisken i tørre perioder. Med den vannføringen som var på undersøkelsestidspunktene, har strekningen kulp/stryk parti med substrat bestående av om lag 60 % stein, 30 % blokk og 10 % grus. Om lag 50 % av elvearealet på denne elvestrekningen var vanndekt under befaringen, men dette varierer på strekningen, som også har noe cellestruktur og variasjon allerede. Det så også ut til å være spor etter tidligere etablerte kulper/terskler. I nedre del oppstrøms veibroen var det et bredere parti med stabil bunn med mosedekke som kan være aktuelt for å etablere en kulp som standplass for fisk. I innløpet til dette partiet er det allerede en liten kulp som også kan utbedres. Rett nedstrøms broen er det etablert to terskler som hadde velegnet lavvannsrenne med egnet vandringsmulighet. Selve elveutløpet er velegnet for oppvandring.Østerbøelva - Vurdering av muligheter for tiltak.publishedVersio

Dalselva - Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 - 2021

På oppdrag fra Statkraft Energi AS har NORCE LFI, gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Dalselva høsten 2020 og 2021. Målsettingen for disse undersøkelsene er å følge opp tidligere undersøkelser (Gabrielsen et al. 2015). Videre er det et ønske fra Statkraft at NORCE LFI gjør en vurdering av eksisterende kunnskap for vassdraget for å se på muligheten til å gjennomføre tiltak for oppvandring av fisk forbi et juv i elva som er vandringshinder. Dette juvet starter ca. 1 km fra utløpet og utgjør en strekning på ca. 300 m. Informasjon angende tiltak i dette juvet er tidligere rapportert (Gabrielsen & Skår 2021). For detaljert informasjon om vassdraget og tidligere innhentet kunnskap, henvises det til Gabrielsen et al. (2015). Relevant informasjon angående nåværende oppdrag er gjengitt i foreliggende rapport. En viktig endring i Dalselva er at av det opprinnelige nedbørfeltet på om lag 106 km2, så er ca. 75 % overført til kraftstasjonen i Vik. Dette gjør at vannføringen i Dalselva er betydelig redusert.Dalselva - Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002–2021publishedVersio

Jostedøla - Fiskebiologiske undersøkelser i 2021

publishedVersio

Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.

Basert på ny kartlegging med drone, er det totale elvearealet i anadrom del av Otra ca. 589 216 m2 ved en vannføring på 100 m3/s. Dette tilsvarer omtrent full elveseng. Ved senkningen av vannstanden i januar, som var den største med en vannføring på ca. 60 m3/s, ble ca. 54 500 m2, tilsvarende 9,2 %, av det totale elvearealet tørrlagt. Av et kartlagt gyteareal på ca. 40 200 m2 i denne undersøkelsen, var ca. 10 000 m2 tørrlagt ved 60 m3/s i januar. Dette tilsvarer 25 % av det det undersøkte gytearealet. Vi gjør oppmerksom på at det finnes andre gyteområder som ikke er omtalt eller sjekket i denne undersøkelsen. Tidligere undersøkelser har beregnet det totale gytearealet i Otra til å være 58 600 m2 (Gabrielsen et al. 2020). Dette skyldes at disse gyteområdene ligger på så dypt vann at selv ved den nedkjøringen som fant sted i januar så vil ikke eggene i disse områdene tørrlegges. Om disse arealene tas med i beregningen av gytearealer som strandet totalt ved hendelsen i januar, så ble ca. 17 % av gytearealene i Otra tørrlagt. Undersøkelsene viser at omtrent 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde som følge av nedkjøringen i januar. I det store og viktige gyteområdet ved Stavsøyra (24 000 m2), var overlevelsen noe bedre med en eggdødelighet på 44 %. Årsaken til den noe bedre overlevelsen av stranda gytegroper ved Stavsøyra, er en kombinasjon av gjeldende vannføring i Otra og påvirkningen fra tidevannet. Denne kombinasjonen sørget for at ikke så mange egg frøs til og døde ved hendelsen i januar da det var svært kaldt. Noen gyteområder kan være viktigere enn andre. Dette kan skyldes kvaliteten og egnetheten for gytefisken på det enkelte gyteområdet, og beliggenheten og tilgangen til skjul for ungfisk i nærheten til gyteområdet. F.eks. var vårt inntrykk at det hadde vært en større gyteaktivitet ved gyteområdet på Sagjordet siden eggene lå tettere i gytegrusen på denne lokaliteten enn sammenlignet med de andre undersøkte gyteområder. Dette betyr at det har dødd relativt sett flere egg pr. m2 på denne lokaliteten sammenlignet med andre undersøkte gyteområder. På den andre siden er resultatet fra Stavsøyra viktig for totalproduksjonen av fisk i Otra, grunnet det store gytearealet som ikke strandet ved senkningen av vannstanden i januar. Oppsummert så ble 17 % av det totale gytearealet i Otra tørrlagt ved hendelsen i januar 2021, og at dette førte til at ca. 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde.Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.publishedVersio

Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forhold

NVE skal i den kommende planperioden, vurdere nødvendige miljøtiltak for å nå de fastsatte miljømål for Nidelva. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag for dette arbeidet, ønsket NVE at Agder Energi laget en samlet rapport med de mest sentrale undersøkelser og gjennomførte tiltak på lakseførende strekning i Nidelva (Tabell 1). Målet med denne sammenstilling er å avdekke flaskehalser for lakseproduksjonen og å komme med konkrete tiltak for å øke lakseproduksjonen. Hovedfokus skal være på strekningen fra inntak av Rygene kraftverk til utløpet av kraftverkstunnelen ved Helle som er 7 km fra selve elvemunningen. Arendalsvassdraget med et nedbørfelt på 4015 km2, er det største vassdraget på Sørlandet med en årlig middelvannføring på 115 m3/s. Nidelva var tidligere blant Sørlandets beste lakseelver med en registrert fangst på 12,5 tonn laks i toppåret 1883. Den opprinnelige laksebestanden ble utryddet som følge av forsuring på 1970-tallet. Innsjøkalking av flere store innsjøer i nedbørfeltet siden 1996 og kalking med doserer fra 2005 har ført til en bedring i vannkjemi og en re-etablering av en ny laksestamme basert på innvandring av laks fra andre elver og utlegging av lakserogn fra Storelva, Tvedestrand. Vassdraget er sterkt regulert med om lag 50 større og mindre magasiner i nedbørfeltet. Det er et pålegg om minstevannføring fra utløpet av innsjøen Nelaug. Dette gir en vannføring på minimum 40 m3/s på store deler av den lakseførende strekningen. Den opprinnelige lakseførende strekningen hadde sitt endepunkt nedenfor Bøylefoss. På denne strekningen finnes det i dag to elvekraftverk, Eivindstad og Rygene kraftverk. Ved begge kraftverksdammene er det installert fiskepassasjer slik at den 28 km lange strekningen er tilgjengelig for laks og sjøaure. Evenstad kraftverk ligger ca. 15 km oppstrøms Rygene kraftverk og utnytter et fall på 17 meter som i sin helhet utgjøres av dammen. Det er ikke fastsatt krav om minstevannføring i manøvreringsreglementet for Evenstad kraftverk. Det ble bygget fisketrapp i dammen i 2009. Av reguleringsinngrep er det Rygene kraftstasjon som i størst grad påvirker laksebestanden i vassdraget. Rygenefossen har nok alltid vært vanskelig å forsere for gytelaksen i Nidelva, og energien fra fossen er utnyttet til sagbruk, møller og tresliperi allerede fra 1600-tallet. Slik aktivitet har antagelig også periodevis hindret oppgang av laks. I forbindelse med byggingen av Rygene kraftstasjon, ble det støpt en kulpetrapp gjennom dammen i 1904, men man antar at denne fungerte dårlig. Den siste ombygging ved Rygenefossen, omfattet ny og høyere dam med kraftstasjon inne i fjellet og tunellutløp ved Helle slik vi kjenner det i dag. Denne sto ferdig i 1978. Det ble i tillegg bygget ny laksetrapp og sluse gjennom dammen i 1991. Inntaksdammen demmer opp en elvestrekning på ca. 1 km. En 2 km lang utløpstunell fører vannet tilbake til hovedelva ved Helle. Det er installert en omløpstunnel som kan benyttes ved kraftverksstans. Det har imidlertid vist seg at denne fører til betydelig gassovermetting i den nedenforliggende elvestrekningen. På den om lag 2,5 km lange elvestrekningen mellom Rygene og Helle, er det pålagt minstevannføring på 5 m3/s om sommeren og 1 m3/s om vinteren. Tre terskeldammer ble konstruert i forbindelse med ombygging av Rygene kraftverk i 1978 noe som førte til at store deler av denne strekningen var preget av nær stillestående basseng med lave vannhastigheter. Betydelig redusert vintervannføring samt terskelbygging har ført til at denne strekningen produserte mindre ungfisk enn før reguleringen. I 2007 ble to av tersklene fjernet for å bedre leveforholdene for anadrom laksefisk på denne strekningen.Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forholdpublishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for undersøkelser i 2022

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er rapport for undersøkelsene gjort i 2022 og ettervinteren 2023, men inneholder også data for hele undersøkelsesperioden. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i enkelte av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og forvaltningsmålet er ikke nådd. Bestanden av sjøaure kan i de senere årene karakteriseres som god. Tiltakene som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, men det anbefales at enkelte av tiltakene styrkes.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Rapport for undersøkelser i 2021

Eidfjordvassdraget munner ut i Eidfjord innerst i Hardangerfjordsystemet, og består av vassdragsavsnittene Bjoreio, Veig og Eio. Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra vanninntakene i Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2021 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2021

Siden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2021, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (<50 gytefisk), og i mange av elvene kun bestående av et fåtall gytefisk (0-10). Bestandene har med noen unntak vært under gytebestandsmålene, og på et nivå som forventes å være begrensende for ungfiskproduksjonen. I 2021 ble det registrert 21 laks i Jondalselva, men det fem eller færre gytelaks i Sima, Osa og Bondhuselva. I Øyreselva og Austrepollelva ble det ikke registrert laks i 2021. Ungfiskundersøkelsene viser at tetthetene av lakseunger har vært høyest i Jondalselva. I Øyreselva, Sima og Bondhuselva er det jevnlig registrert lakseunger, men tetthetene har vært gjennomgående lave. I Austrepollelva og Osavassdraget har forekomsten av lakseunger vært mer sporadisk og med til dels svært lave tettheter. Bestandene av sjøaure er generelt større enn for laks i alle elvene. Med unntak av Sima (77-534 gytefisk) og Osavassdraget (56-213 gytefisk), har gytebestanden av sjøaure vært noen titalls individer i alle elvene i undersøkelsesperioden. Gytebestanden har sannsynligvis vært begrensende for rekruttering i flere av elvene i perioden. Det har likevel vært registrert ungfisk av aure på alle stasjoner ved elektrisk fiske i samtlige seks elver i hele undersøkelsesperioden. I Sima, og til dels i Osa, har sjøaurebestanden økt og vært høyere i siste halvdel av undersøkelsesperioden, mens bestandene i de øvrige elvene har vært forholdsvis stabilt lave.publishedVersio