Passivity approach to fuzzy control systems

Fuzzy controllers bring treated as passive dynamic nonlinear controllers, stability of fuzzy control loops is proven with the unique condition that the controlled plant can be made passive by zero shifting. For linear time-invariant plants, this approach leads to frequency response conditions similar to the previous results in the literature, but which are more general and can include robust stability considerations. (C) 1998 Elsevier Science Ltd. All rights reserved

OFDMA Cellular Networks with Opportunistic Two-Hop Relays

We investigate the benefits of two-hop opportunistic relay in time division duplex (TDD) OFDMA cellular network configurations. The paper starts with a short analytical model for the two-hop opportunistic relay. The model expresses the probability of finding a suitable relay node in the presence of lognormal fading and it allows the computation of the expected number of out-of-coverage nodes, as well as the end-to-end spectrum efficiency increase due to opportunistic relaying. The paper then presents results for Monte Carlo simulations of opportunistic relay in some realistic scenarios. Specifically, the simulations consider two scenarios. The first scenario uses the propagation model and a wide-area 19-cell configuration specified in 802.16 OFDMA cellular standard evaluation methodologies. In the second scenario, a Manhattan-like 19-cell topology is used. Our simulations show 11% to 33% in throughput increase when the opportunistic relay technology is used. Our results evaluate the benefits of the opportunistic relay in both scenarios in terms of coverage extension and throughput increase

A wideband spatial channel model for system-wide simulations

A wideband space-time channel model is defined, which captures the multiple dependencies and variability in multicell system-wide operating environments. The model provides a unified treatment of spatial and temporal parameters, giving their statistical description and dependencies across a large geographical area for three outdoor environments pertinent to third-generation cellular system simulations. Parameter values are drawn from a broad base of recently published wideband and multiple-antenna measurements. A methodology is given to generate fast-fading coefficients between a base station and a mobile user based on the summation of directional plane waves derived from the statistics of the space-time parameters. Extensions to the baseline channel model, such as polarized antennas, are given to provide a greater variety of spatial environments. Despite its comprehensive nature, the model's implementation complexity is reasonable so it can be used in simulating large-scale systems. Output statistics and capacities are used to illustrate the main characteristics of the model. © 2007 IEEE

Vi har noe viktig å si! - En analyse av kommunikasjon om psykisk helse i sosiale medier

De senere årene har det vært en oppblomstring av tema som handler om psykisk helse i media. Det meste spres og deles i sosiale media, og kanskje særlig på Facebook hvor de aller fleste privatpersoner, nettaviser og TV-kanaler har profiler. I dette mylderet av mer eller mindre populariserte psykisk helserelaterte saker på Facebook, befinner det seg et bredt spekter av kunnskapssentre som jobber med å spre kunnskap om psykisk helse. Denne studien handler om hvilke erfaringer norske kunnskapssentre om psykisk helse har med å bruke Facebook som kommunikasjonskanal, samt hva Facebookfølgerne forventer av kunnskapssentrenes kommunikasjon på Facebook. Kunnskapssentrene kommuniserer om tema som er sensitive og til dels tabubelagte, noe som medfører ulike dilemmaer og problemstillinger. Datamaterialet er basert på intervjuer med kommunikasjonsrådgivere ved fire Kunnskapssentre om psykisk helse, samt fokusgruppeintervju med Facebookfølgere. Studien viser at kunnskap om hva som skaper synlighet på Facebook er ekstra viktig ved formidling av sensitiv og tabubelagt tematikk. Dette er for eksempel kunnskap om spredning av innhold, Facebookalgoritmer og visuelle virkemidler. Facebookfølgerne i studien er ekstra oppmerksomme på temaområdene som kunnskapssentrene formidler, fordi de jobber med dem. I tillegg ser de på Kunnskapssentrene som «kompass» i nyhetsstrømmen på Facebook. De opplever at det er mye informasjon på Facebook om både psykisk helse og andre nyheter fra media, noe som gjør at de forventer at Kunnskapssentrene deler seriøs, ryddig og balansert informasjon, som en motvekt til den øvrige informasjonen som kommer i nyhetsstrømmen. Samtidig forventer ikke Facebookfølgerne å ha dialog med Kunnskapssentrene på Facebook. De virker tilfreds med å få informasjon fra Kunnskapssentrene servert i nyhetsstrømmen sin. Studien viser at kommunikasjon om sensitiv og tabubelagt tematikk på Facebook krever ekstra regulering. Kunnskapssentrene har erfaringer med å fjerne eller skjule kommentarer fordi det har blitt delt personsensitiv informasjon. Noen har også opplevd å drive krisehjelp på chat. Avslutningsvis reflekteres det over hvilke implikasjoner hovedfunnene kan ha for Kunnskapssentrenes praksis på Facebook. Denne studien kan være et bidrag til å etablere bestepraksis kommunikasjon for Kunnskapssentre om psykisk helse på Facebook