«Kognitiv atferdsterapi ved psykoser og behandling i allmenpsykiatrisk døgnpost»

Masteroppgave psykisk helsearbeid- Universitetet i Agder, 2015In 2013, Directorate of Health published guidelines for assessment, treatment and monitoring of patients with psychotic disorders, with recommendations that cognitive behavioral therapy should be offered to all patients with psychosis symptoms as well as to be used in all treatment phases. The purpose of our study is to gain knowledge about how cognitive behavioral therapy can be used in public psychiatric inpatient wards. The issue of our study is: How to use the principles and potential of cognitive behavioral therapy in the establishment of treatment programs for people with psychotic disorders in general psychiatric inpatient wards? This is a qualitative hermeneutical study based on data from five semi-structured interviews with experts in cognitive behavioral therapy. Applied method of analysis is Malteruds systematic text condensation, inspired by Giorgis phenomenological analysis. Findings: "Inpatient wards work according to a pragmatic style; cognitive behavioral therapy in psychosis provides meaningful structure in common understanding" and "Structure of the treatment is gradual, through bonding of knowledge." Conclusion: Cognitive behavioral therapy's theoretical framework has the potential to be a bridge between the scientific-based practices that are still prevalent within specialist health care and the contextual practice of user involvement in focus, which is prevalent in mental health work. As a common theoretical superstructure in the ward it will be able to strengthen the interdisciplinary cooperation, with the goal of more comprehensive services for patients. The structure of cognitive behavioral therapy of psychosis by normalization and psychoeducation, may contribute to the experience of milieu therapy as meaningful and targeted. The service provided through the inpatient wards may be developed gradually through experience, as long as "a cognitive way of thinking" remains in focus. Keywords: Cognitive behavioral therapy, psychosis, psychotic symptoms, cognitive milieu therapy, inpatient ward

Malnutrition among children in Madagascar : a study on knowledge and child rearing practices

Background. Malnutrition is a global health problem. Madagascar has had an increase in the percentage of malnourished children since the beginning of 1980. Forty-nine percent of children less than 5 years of age are stunted. Research have shown that stunting is a result of chronic malnutrition due to inadequate diet and recurrent illness. The political situation in Madagascar has changed towards a more democratic and transparent system. This may lead to more external donors and humanitarian aid. Both politicians and organisations will need updated research in order to design interventions in projects aimed at improving children’s health. The findings of this study will provide useful insight and local knowledge in infant feeding practices and management of diarrhoeal episodes. Objectives. The broad objective was to identify factors associated with malnutrition in young children, with an emphasis on knowledge and child rearing practices related to feeding and management of acute, watery diarrhoea. Design and subjects. Cross-sectional survey was conducted on 143 households with children between 6 and 36 months. This is also the total number of subjects. In four villages all children in the age group were included (n=38). Another 105 children were included from two villages, interviewed consecutively. All the caretakers were interviewed based on a pre-tested, structured questionnaire with closed and open ended questions. Body weight, height and MUAC were measured for all children by trained personnel. Results. At the time of the survey 61.5% of the children were below -2SD WA, 50% were stunted and 9.9% were wasted. Lastly 12.6% were malnourished following MUAC. Mean duration of exclusively breastfeeding was 5.0 months (±2.1), mean duration of breastfeeding was 20.2 months (±2.1). Fifty-six percent of the caretakers had an adequate knowledge in exclusively breastfeeding. Ninety-five percent were agreed that a child should start with weaning food at 6 months of age. However, 74% claimed that certain food should not be given during introduction of complementary food. Mean age of introduction of weaning food was 5.6 months and the mean number of meals per day was 3.1. Thirty percent of the children had experienced diarrhoea within two weeks prior to the interview. Sixty-nine percent of the caretakers knew the symptoms of acute diarrhoea and 99% knew more than four causes of diarrhoea. In 29 of the 43 cases with diarrhoea improper measures were taken. Eighty-four percent reported to have used ORS. Caretakers tended to mix symptoms and consequences of dehydration or include wrong symptoms 50% and45%, respectively. Fifty-eight percent agreed that a child need extra food after an episode with diarrhoea. Sixty-four percent of the caretakers reported that they boiled the child’s drinking water and 39% claimed that they always washed the child hands before meals. No significant association were observed between children’s nutritional status and the reported knowledge and practices. However, association were found between nutritional status and socio-economic and demographic factors as well as between the knowledge and rearing practices and socio-economic and demographic factors. Conclusion. Childhood malnutrition is a severe problem in this are. The infant feeding practices and management of diarrhoea were not optimal according to WHO’s recommendations. However, our results show a positive shift towards better feeding practices and rearing practices, especially among younger mothers. Even though this study reveal few specific risk factors for developing malnutrition, improvements in socio-economic strata is decisive as this is associated with some of the potential indicators of malnutrition. Further studies should focus on barriers in preventing caretakers from practicing their knowledge. Both governmental and non-governmental organisations should continue to promote and encourage caretakers in recommended practices

Fatigue, Cortisol and ACT: A pre-post study on the effects of workrelated rehabilitation

Objective: There is evidence that chronic stess leads to sustained levels of arousal, causing a dysregulation of the stress response. Patients with chronic fatigue often suffer from hypocortisolim. This study aimed to find to whether a 3.5 week long work-focused acceptance and commitment therapy (ACT) could change acute salivary cortisol response in patients with subjective chronic fatigue. Methods: Participants (n=42) were consecutively recruited from the Hysnes outpatient clinic at St. Olavs Hospital, Trondheim. We used the Trier Social Stress Test for Groups to measure the effect of acute psychosocial stress in a laboratory setting before and after treatment of ACT. Saliva samples were used to measure neuroendocrine respnses to stress. 31 patients with fatigue (fatigue group) and 11 patients without fatigue  (non-fatigue group) were included in the study. Results: The results showed no significant differences in cortisol output post treatment in the fatigue group or the non-fatigue group. A significant reduction of symptoms of anxiety, depression and fatigue was found in the fatigue group but not in the non-fatigue group. Conclusion: ACT did not have a direct effect on cortisol output in this study. However the results imply that it lead to reduction of symptoms of patients with subjectively reported chronic fatigue

Tidligpensjonering og seniorpolitikk i skoleverket

Temaet for masteroppgaven er tidligpensjonering og seniorpolitikk blant lærere i den norske skolen. Jeg ønsker å se på hvordan situasjonen er med hensyn til tidligpensjonering i skolen i dag og på hvordan utviklingen har vært de senere årene; er det slik at lærerne forlater arbeidslivet tidligere og på andre måter enn andre yrkesgrupper? Videre vil jeg studere hva forskningen og offentlige utredninger sier om pensjonering blant lærerne. Til slutt i oppgaven ønsker jeg å se på mulige tiltak som kan få arbeidstakere generelt og lærere spesielt til å stå lenger i arbeid. Problemstillingen for oppgaven er: ”Tidligpensjonering blant lærere; Hvorfor er den gjennomsnittlige pensjonsalderen blant lærerne så lav, og hva kan gjøres for å heve den?” Herunder ønsker jeg å se på hvilke faktorer som spiller inn når man velger å gå av med pensjon, hva det er ved lærerrollen som gjør det vanskelig å ha en livslang karriere i skolen, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å heve pensjonsalderen blant lærerne. De senere årene har det vært økende fokus på eldre arbeidstakeres situasjon, både i den offentlige debatten generelt og i arbeidslivet spesielt. Dette skyldes særlig det faktum at stadig flere arbeidstakere i aldersgruppen over 55 år går ut av arbeidslivet, enten det er frivillig eller som løsning på nedbemanning. Parallelt med den økende interessen for seniorpolitikk og tidligpensjonering er det også satt fokus på velferdsstatens fremtidige utfordringer med en befolkning som stadig blir eldre, og at balansen mellom unge og gamle i samfunnet endres. Dersom utviklingen fortsetter med at mange arbeidstakere, deriblant lærerne, går av med pensjon flere år før den ordinære aldersgrensen (som i dag er 67 år), vil pensjonsalderen strekkes i begge retninger; man lever lenger og man går tidligere ut av arbeidslivet. For velferdsstaten vil det føre til stadig større utfordringer i form av økte trygde- og pensjonsutgifter. Dersom fødselstallene og den netto innvandringen ikke endres kan det også bli mangel på arbeidskraft, samt at den kompetansen eldre arbeidstakere besitter vil gå tapt for arbeidslivet. Jeg har i denne oppgaven funnet det naturlig å ha en fortolkende, kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Oppgavens tema belyses ved hjelp av foreliggende tekster; materiale fra andre samfunnsvitenskaplige undersøkelser og av offentlig statistikk, samt samtaler med nøkkelpersoner i arbeidet med tidligpensjonering og seniorpolitikk. Tidligpensjonering forklares gjerne, så også i denne oppgaven, ut fra to hovedmodeller; attraksjonsmodellen og utstøtingsmodellen. Attraksjonsmodellen (pullfaktorer) ser på tidligpensjonering som et valg den enkelte arbeidstaker gjør gjennom avvegning av positive og negative sider ved å bli i arbeidslivet eller å gå over i pensjonistenes rekker. Utstøtningsmodellen (pushfaktorer) derimot ser på faktorer ved arbeidet og arbeidsmiljøet som viktigst for om man går av med tidligpensjonering. I tillegg til disse to modellene har det i de senere årene også vært fokusert på såkalte jumpfaktorer. Dette er faktorer som legger vekt på privatsfærens betydning for tidligpensjonering, som eksempelvis omfatter ulike forhold ved familie og fritid som gjør det attraktivt å gå av tidlig. Jeg har valgt å se på jumpfaktorene som en variant av attraksjonsmodellen. Som grunnlag for å besvare min problemstilling gjennomgår jeg et utvalg av den forskningen som er foretatt på feltet. Jeg vil også gjøre rede for ”Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv” (IA), for arbeidet til ”Senter for Seniorpolitikk” og ”Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet”, samt Stortingets vedtak om ny pensjonsreform. Disse nasjonale tiltakene viser dette forskningsfeltets aktualitet, samtidig som de danner et grunnlag for å si noe om tidligpensjonering i arbeidslivet. I oppgaven gjør jeg rede for fem sider ved skoleverket; i) pensjonsavgang hos lærere ii) ansettelsesmønster i skolen, og iii) skolen som organisasjon, iv) lærerrollen, og v) skolens arbeidsmiljø. Denne delen av oppgaven viser lærernes arbeidssituasjon, noe som er viktig for å kunne si noe om årsakene til denne yrkesgruppens tidlige avgang fra arbeidslivet. Årsakene til tidlig avgang fra læreryrket har jeg valgt å gruppere i disse tre: demografiske og individuelle faktorer, faktorer ved arbeidsstedet og arbeidsmiljøet, og pensjonssystemet. Årsakene til tidligpensjonering kan ut fra mine funn tolkes på ulike nivåer. Utformingen av pensjonssystemet synes å spille en vesentlig rolle for tidligpensjoneringsatferden, men det er vanskelig å si noe generelt om de ulike faktorenes relative betydning i forhold til hverandre. Læreryrket synes også spesielt i forhold til sammenlignbare yrker, fordi funnene tyder på at manglende muligheter for horisontale karriereveier forsterker lærernes valg av tidligpensjonering

Kommersialisering av ny teknologi muliggjør innovasjon : verdiskapning ved 5G i helsesektoren

En aldrende befolkning, flere kroniske syke og økende mangel på arbeidsstyrke og helsepersonell medfører nødvendige endringsprosesser i norsk helsesektor. I takt med dette ser vi et stort behov for nye teknologiske løsninger, og dette skaper et markedspotensial for tjenesteleverandører i sektoren. 5G-mobilnett (5G) er nyeste generasjon av mobilnettverk, og er nylig blitt tilgjengelig i markedet. 5G har nye og forbedrede egenskaper for nettverksytelse, sikkerhet og pålitelighet, og kapasitet, som gjør det interessant å utforske potensialet for 5G i helsesektoren. Denne studien belyser behov norsk helsesektor innehar, og utforsker mulighetene for utvikling og implementering av helseteknologi gjennom anvendelse av 5G. Vi har derfor valgt følgende problemstilling: Hvordan kan 5G bidra til verdiskapning og innovere forretningsmodeller i den norske helsesektoren? På bakgrunn av dette blir det etablert tre evalueringsfaktorer som er aktuelle for å belyse problemstillingen; (1) Norsk helsesektor, (2) helseteknologi og 5G, og (3) verdiskapning og forretningsmodeller. Gjennom de tre evalueringsfaktorene er det etablert tilhørende forskningsspørsmål som søker å finne nødvendig informasjon for å kunne drøfte temaene for problemstillingen. Ved å identifisere behov, tiltak og utfordringer som er gjeldende for helseteknologi i helsesektoren, kobles dette opp mot 5G og muligheter det fremmer for tjenesteleverandører. Undersøkelsen bygger på en litteraturgjennomgang som omhandler de tre etablerte evalueringsfaktorene, samt innsamlet data fra dybdeintervjuer med ulike representanter i norsk helsesektor. For 5G spesifiseres tre egenskaper som muliggjør nye anvendelsesområder; nettverksytelse, sikkerhet og pålitelighet, og kapasitet. Gjennom analyser er det etablert tre områder hvor 5G kan bidra til verdiskapning; avstandsoppfølging, e-konsultasjon og digital kommunikasjon og infrastruktur. Funnene beskriver anvendelsesområder, og gjennom drøftingen vurderes det hvordan 5G bidrar til verdiskapning innenfor disse områdene. Den teknologiske utviklingen gir et stort mulighetsrom for tjenesteleverandører, men det er gjort lite forskning på hvilke tiltak leverandører bør vektlegge for å sikre verdiskapende effekter i helsesektoren i et 5G-landskap. Vi hevder at mulighetsrommet forblir begrenset dersom ikke tjenesteleverandørenes forretningsmodeller baseres på en innovativ tilnærming, gjennom å vektlegge hvilke behov og utfordringer de sikter på å løse, for hvem og med hvilken kompetanse og ressurser

Commercialization of new technology facilitates innovation : value creation with 5G for health care

En aldrende befolkning, flere kroniske syke og økende mangel på arbeidsstyrke og helsepersonell medfører nødvendige endringsprosesser i norsk helsesektor. I takt med dette ser vi et stort behov for nye teknologiske løsninger, og dette skaper et markedspotensial for tjenesteleverandører i sektoren. 5G-mobilnett (5G) er nyeste generasjon av mobilnettverk, og er nylig blitt tilgjengelig i markedet. 5G har nye og forbedrede egenskaper for nettverksytelse, sikkerhet og pålitelighet, og kapasitet, som gjør det interessant å utforske potensialet for 5G i helsesektoren. Denne studien belyser behov norsk helsesektor innehar, og utforsker mulighetene for utvikling og implementering av helseteknologi gjennom anvendelse av 5G. Vi har derfor valgt følgende problemstilling: Hvordan kan 5G bidra til verdiskapning og innovere forretningsmodeller i den norske helsesektoren? På bakgrunn av dette blir det etablert tre evalueringsfaktorer som er aktuelle for å belyse problemstillingen; (1) Norsk helsesektor, (2) helseteknologi og 5G, og (3) verdiskapning og forretningsmodeller. Gjennom de tre evalueringsfaktorene er det etablert tilhørende forskningsspørsmål som søker å finne nødvendig informasjon for å kunne drøfte temaene for problemstillingen. Ved å identifisere behov, tiltak og utfordringer som er gjeldende for helseteknologi i helsesektoren, kobles dette opp mot 5G og muligheter det fremmer for tjenesteleverandører. Undersøkelsen bygger på en litteraturgjennomgang som omhandler de tre etablerte evalueringsfaktorene, samt innsamlet data fra dybdeintervjuer med ulike representanter i norsk helsesektor. For 5G spesifiseres tre egenskaper som muliggjør nye anvendelsesområder; nettverksytelse, sikkerhet og pålitelighet, og kapasitet. Gjennom analyser er det etablert tre områder hvor 5G kan bidra til verdiskapning; avstandsoppfølging, e-konsultasjon og digital kommunikasjon og infrastruktur. Funnene beskriver anvendelsesområder, og gjennom drøftingen vurderes det hvordan 5G bidrar til verdiskapning innenfor disse områdene. Den teknologiske utviklingen gir et stort mulighetsrom for tjenesteleverandører, men det er gjort lite forskning på hvilke tiltak leverandører bør vektlegge for å sikre verdiskapende effekter i helsesektoren i et 5G-landskap. Vi hevder at mulighetsrommet forblir begrenset dersom ikke tjenesteleverandørenes forretningsmodeller baseres på en innovativ tilnærming, gjennom å vektlegge hvilke behov og utfordringer de sikter på å løse, for hvem og med hvilken kompetanse og ressurser.An aging population, more chronically ill people, and increasing resource challenges for health professionals necessitate change processes in the Norwegian health sector. Accordingly, we see a great need for new technological solutions, and this creates a market potential for service providers in this sector. 5G Mobile Network (5G) is the latest generation of mobile networks and has recently become available in the market. 5G has new and improved features for network performance, security and reliability, and capacity, making it interesting to explore the potential of 5G in the healthcare sector. This study illustrates the needs of the Norwegian health sector and explores the possibilities for development and implementation of health technology by the use of 5G technology, given the following thesis question: How can 5G contribute to value creation and innovate business models for the Norwegian health sector? Based on this, three evaluation factors are established that are relevant to elucidate the challenge; (1) Norwegian health sector, (2) health technology and 5G, and (3) value creation and business models. Through these three factors, related research questions have been established that seek to find the necessary information in order to discuss the problem. By identifying needs, measures, and challenges that apply to health technology in the health sector, this is evaluated against the use of 5G and the opportunities for service providers. The research is based on a literature review of these factors, as well as collecting and evaluating data from in-depth interviews with representatives of the Norwegian health sector. For 5G, three features are specified that enable new applications; network performance, security, reliability, as well as capacity. Through the analysis, we identify four areas where 5G can contribute to value creation; remote distance monitoring, e-consultation, and digital communication and infrastructure. Findings describe areas of application and, through discussion, assess how 5G can contribute value creation within these areas. Technological developments provide a great opportunity for service providers, but little research has been done to identify what kind of measures suppliers should emphasize to ensure value-adding effects in the health sector within a 5G landscape. We argue that the opportunity remains limited if the service providers' business models are not based on an innovative approach, by emphasizing the needs and challenges they aim to solve, for whom and by which competence and resources.M-E

Peer effects on female soldiers' aspirations in the Norwegian Army

This study is motivated by the effort of the Norwegian Government and the Norwegian Armed Forces to reduce the female flight from Army ranks and looks into peer effects among conscripts in gender mixed rooms in the Norwegian Army s Brigade North. The main research question is whether peers exogenous attitudes affect female conscripts preferences for working in the Armed Forces post military service. The study benefits from of the natural experiment of random assignment of soldiers to gender mixed rooms where male and female soldiers cohabitate. It avoids the potential reflection problem in the study of peer effects by focusing exclusively on exogenous peer characteristics as the identification strategy; if peers exogenous characteristics measured at enrolment have an effect on roommates outcome after eight weeks of cohabiting in gender-mixed rooms. This is investigated by using extensive survey data from the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) collected at enrolment and after eight weeks of basic training. The regression results indicate that female soldiers preferences are stable and that peer attitudes on gender equality in the Armed Forces do not have a large and significant impact on female soldiers preferences for future service. Female soldiers that complete basic training are highly motivated and possibly unreceptive to peer influence in the short run. The female soldiers serving in Brigade North thus appear to have consistent preferences for service, which indicates that there are other factors than fellow soldiers attitudes which influence their plans for a taking a job in the Armed Forces post military service

Forslag til fagprosedyre for anestesisykepleierens ansvar og funksjon for å diagnostisere anafylaksi hos pasienter som får generell anestesi

Prosjektets bakgrunn: Ved generell anestesi eksponeres pasienten for en rekke agens som potensielt sett gir en risiko for perioperativ anafylaksi. Anestesisykepleierens selvstendige rolle bygger på funksjonsbeskrivelsen til anestesisykepleiere som blant annet setter fokus på både å arbeide med fagutvikling men også ansvaret for å forebygge, observere og bedømme komplikasjoner, samt prioritere og iverksette sykepleietiltak. I forlengelsen av dette ser arbeidsgruppen et behov for en fagprosedyre for å kunne diagnostisere perioperativ anafylaksi. Hensikt og problemstilling: Hensikten med denne oppgaven er å gi anestesisykepleieren et enkelt og oversiktlig verktøy ved perioperativ anafylaksi, hvor pasientsikkerhet er sentral. Oppgavens problemstilling er; Forslag til fagprosedyre for anestesisykepleierens ansvar og funksjon for å diagnostisere anafylaksi hos pasienter som får generell anestesi Metode: Fagprosedyren ble utarbeidet etter Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (2015) og Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (2012). Resultater: Systematisk litteratursøk har resultert i et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre for anestesisykepleiers ansvar og funksjon for å diagnostisere perioperativ anafylaksi. Det er valgt fire intervensjoner som i litteraturen fremstår som vesentlige i denne sammenheng. Konklusjon: Diagnostisering av perioperativ anafylaksi er et ansvar anestesisykepleieren har, og kandidatene anser prosedyren som praksisnær og relevant i klinisk arbeid som anestesisykepleier på en operasjonsavdeling

Functional brain alterations in anorexia nervosa: a scoping review

Background Neuroimaging allows for the identification of brain abnormalities and alterations that are associated with anorexia nervosa (AN). We performed a scoping review to map out the extent and nature of recent research activity on functional magnetic resonance imaging (fMRI) in individuals diagnosed with, or recovered from, AN (AN-REC). Main text A literature search of PubMed, Psychinfo and Embase was conducted using the search terms “anorexia nervosa” AND “functional magnetic resonance imaging.” We included fMRI studies that involved a comparison between individuals with AN or AN-REC and healthy controls published in English language between 2010 and 2015. A total of 49 papers were included, regardless of the experimental stimuli or paradigm. Conclusions Findings varied considerably across studies, reflecting methodological differences in study design, such as sample differences and experimental paradigms. Collectively, studies published during the past five years suggest altered activation in regions related to the fronto-striato and the limbic circuits, which are theorized to have an important role in the pathophysiology of AN