From the desk to the cyborg’s faceless interaction in The Norwegian Labour and Welfare Administration

We explore the shift from desk to digital services in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). This organizational shift is part of the “Channel Strategy”, which aims to route service users through multiple choices of media channel in NAV. The research question is: How do NAV service users with mental health challenges and co-occurring disorders experience the digitalization of NAV’s services? Our methodological framework is a bottom-up perspective. Our empirical sample consists of qualitative interviews with 25 service users with co-occurring disorders and challenges with mental health problems who have extensive knowledge of and experience using NAV’s services. The findings indicate a shift towards what we have termed “faceless interaction”, which refers to interactions related to users, frontline workers and the welfare system, as well as to how users respond to mediation in a digital context. In this integrated circuit, humans are responding to the terms set by technology; human interaction related to user involvement and responsibility is less prominent. The conclusion indicates that a shift towards digital social services in NAV requires new forms of skill and communication among both frontline workers in NAV and users with mental health challenges and co-occurring disorders. Keywords: Digitalization, co-occurring disorders, service user involvement, social interactions, cyborg bureaucracypublishedVersio

Rehabilitering etter langvarig rusavhengighet: "To liv i ett": en kvalitativ studie om å bli rusfri

Denne rapporten er basert på en dybdeintervjustudie av 8 informanters erfaringer med å slutte å misbruke rusmidler. Studien har som intensjon å vise hvilke erfaringer denne brukergruppen har hatt i prosessen eller overgangen til et liv uten rusmisbruk eller avhengighet. I rapporten skiller vi ikke mellom misbruk og avhengighet ettersom informantene ikke vektlegger dette i deres beskrivelser av sin tidligere tilværelse. Informantene består av 5 kvinner og 3 menn i alderen ca. 30-50 år. Deres tidligere ruserfaringer har vært ulik. Informantene oppgir å ha vært avhengige av eller misbrukt enten alkohol eller illegale rusmidler og ofte i en kombinasjon med hverandre. I denne rapporten har vi vektlagt å lete etter informantenes beskrivelser og forståelser av prosessen som har ført til endring i livsform: fra rusavhengighet til rusfrihet. En viktig teoretisk tilknytning har vært å forstå denne endringen ut i fra samfunnsvitenskaplige perspektiver med hovedvekt på betydningen av andre og vendepunkt som utgangspunkt for overgangen til et liv uten misbruk eller avhengighet til rusmidler. Studien tyder på at veien fra rusavhengighet til rusfri tilværelse i liten grad handler om de ulike rusbehandlingsinstitusjonene men i større grad om å sosialiseres inn i et liv med andre forventninger til dem selv og samfunnet forøvri

"... Vi driver og rydder hver uke vi ...": evaluering av oppsøkende rusteam i Moss/Rygge

I denne rapporten ser vi nærmere på det oppsøkende rusteamet i Moss (ORT). ORT er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Moss og Rygge, samt den sosialmedisinske poliklinikken (SMP) i Moss. Rapporten har to hovedkonklusjoner. Den ene er at det er et åpenbart behov for bedre samarbeid mellom spesialisttjenestene og kommunene. Den andre er at Oppsøkende rusteam helt klart bidrar til et bedre samarbeid og et mer helhetlig tjenestetilbud enn det vi kan se at det ordinære tilbudet ellers hadde gitt. Det tilbudet man i dag her til rusmisbrukere i området er i dag både uoversiktlig og komplisert å forholde seg til. I dette bildet fremstår Oppsøkende rusteam som et høykompetent og fleksibelt instrument i arbeidet med å utvikle gode tjenestetilbud til målgruppen. Andre tjenestetilbud er i stor grad organisert etter et oppgaveprinsipp der de ansatte definerer sitt ansvar i forhold til oppgavene sine. Det Oppsøkende rusteamet er i stedet individorientert og definerer sine oppgaver i forhold til den enkelte brukers ønsker og behov. Det gjør at ORT tar ansvar for at brukerne får et helhetlig tjenestetilbud uansett hvem som har ansvar for å løse de enkelte oppgavene. Det kan være liten tvil om at de gode resultatene som det Oppsøkende rusteamet har oppnådd er forankret i denne brukerorienteringen

Arbeid som recovery-strategi

acceptedVersio

"Pedalen": sykkelverksted og sykkelparkering

Kirkens Bymisjon startet i 2007 opp et prosjekt for tidligere rusmisbrukere. I lokaler ved Fredrikstad jernbanestasjon etablerte stiftelsen en sykkelparkering og et sykkelverksted. Prosjektet fikk navnet ”Pedalen” og ble raskt et etablert innslag i bybildet. Dette tiltaket skiller seg på mange måter fra andre tiltak som er opprettet for å hjelpe den sammen målgruppen. Mye av den arbeidsrettete rehabiliteringen bygger på prinsippet om å tilby en skjermet opplæring og trening før man kan prøve seg i ordinært arbeidsliv. Pedalen er slik sett atypisk ved at det er deltakelsen i et mer eller mindre ordinært arbeidsliv som er det sentrale. Deltakerne i prosjektet er likevel for en stor del skjermet fra de samme kravene til produktivitet og økonomisk inntjening som man ellers vil møte i arbeidslivet. Dette innebærer at deltakerne får anledning til å utvikle seg i den fart og med de rammene som de opplever at de behersker. De tilbakemeldingene som deltakerne gir i denne rapporten tyder på at Pedalen har klart å bygge opp et tilbud der deltakerne blir møtt med respekt for sine særegenheter og der de får anledning til å utvikle seg med utgangspunkt i de ressursene de har – med lite fokus på hva de ikke behersker. For våre informanter har denne opplevelsen av å bli sett og ivaretatt på egne premisser, vært et sentralt element i deres utvikling. Det ser derfor ut som om den tilnærmingen Pedalen har til deltakerne, er en fornuftig måte å utvikle deltakernes mestring og deltakelse i samfunne

Hvilke erfaringer og holdninger har studenter i høyere utdanning til fusk og plagiering?

Denne rapporten er en kvalitativ studie av 33 informanters erfaringer med Kvalitetsreformens nye evalueringsformer i høyere utdanning (St meld 27 (2000-2001). Vårt hovedfokus med undersøkelsen har vært å finne frem til kunnskap som kan gi oss en forståelse av hvordan studenter forstår og vurderer fusk og plagiering i dagens høyere utdannelse og følgende problemstilling har vært utgangspunktet for vår analyse: Hvilke erfaringer har studenter med fusk og plagiering? Vårt mål med denne studien har ikke utelukkende vært rettet mot tradisjonelle former for fusk i forbindelse med eksamenssituasjoner. Vår interesse har snarere vært å belyse studentenes erfaringer av fusk og plagiering gjennom hele studiesituasjonen. Funn fra studien viser at studentene i liten grad kjenner til begrepene fusk og plagiering i deres nåværende studiesituasjon. Dette betyr at det er stor usikkerhet knyttet til begrepene og at man derfor kan anta flere studenter fusker og plagierer uten å nødvendigvis være klar over det. Vi ser en tydelig tendens til at studentene forholder seg til begrepet samarbeid på minst to ulike måter. Det er tydelig at flere studenter verdsetter læringsutbyttet som følger med samarbeid mer enn å ta hensyn til om det er en individuell oppgave, eller ikke. Vi ser også at studentene i frykt for å bli plagiert velger å ikke dele sine tanker om oppgaven de arbeider med og derfor unnlater å samarbeide. Videre ser det ut til at studentene ønsker en mer tydelig markering fra lærerne på hva som er tillat samarbeid, eller ikke. Flertallet av de samme studentene oppgir å ikke ha fått informasjon om eventuelle konsekvenser av å bli tatt i fusk eller plagiering. Studien viser også at omfanget av informasjon gitt om akademisk skriving, oppgaveskriving og referanseteknikk ved norske institusjoner for høyere utdanning ser ut til å være svært mangelfull. Vi etterlyser derfor et større fokus på denne problematikken, ikke nødvendigvis fordi vi tror at dagens studenter fusker og plagierer mer enn noen gang. Vi antar i stedet at vi trenger et økt fokus på denne problematikken fordi dette er holdninger som bør etableres som en del av dannelsesidealet for dagens studenter

Digital ledelse for synergier mellom brukermøter og digitale kanaler: Sluttrapport fra et NAV FoU-prosjekt 2017-2020

Oppdragsgiver: NAV KunnskapsavdelingenDette er sluttrapporten fra et FOU-prosjekt finansiert av NAV sin Kunnskapsavdeling. Hovedproblemstillingen for prosjektet er: «Hva er suksessfaktorer og utfordringer ved implementering av NAVs kanalstrategi?» Prosjektets formål har vært å få fram kunnskap, erfaringer og betingelser for suksess, slik som lederkompetanse, brukerdialoger samt lokal læring og tilpasning. Prosjektet ble startet våren 2017 og avsluttet vinteren 2020. Datainnsamlingen har bestått av dokumentstudier og kvalitative intervjuer og har vært gjennomført i hovedsak i 2017 og 2019. Gjennom over 70 intervjuer av ledere, veiledere og brukere finner vi at digitalisering og ny kanalstrategi er kjent og akseptert blant de aller fleste av våre informanter. Digitalisering har hatt stort fokus de siste årene, og har vært basis for sentrale prioriteringer i NAV. Motivasjonen blant ledere og medarbeidere for å ta i bruk digitale tjenester oppleves som meget høy, fordi de digitale tjenestene betraktes som enkle og nyttige forbedringer sammenlignet med tidligere løsninger. Det virker som det er lite motstand mot endringene, og lederne spiller en viktig rolle som endringsleder og translatør. Vi ser nye og viktige roller hos enkelte ledere med inspirasjon fra digital transformasjonsledelse. De nye rollene for lederne er knyttet til datastøttet ledelse, balansering av ambideksteriteter og nyere form for endringsledelse der endringer skjer kontinuerlig og med større grad av usikkerhet. Veilederrollen er også i endring, grunnet at brukerne i større grad skal ta eget ansvar for å lage en plan for å komme i arbeid. Dette støttes av at aktivitetsplanen er digital. I aktivitetsplanen kan brukerne få tid til å formulere sin egen situasjon og egne mål på så god måte som mulig. Dette fremmer brukerretting , ansvarliggjøring av brukeren og kan være et godt grunnlag for felles refleksjon om muligheter med veileder. Siden brukerens situasjonsbeskrivelse og ønsker kommer tydeligere frem, blir kommunikasjonen mellom bruker og veileder rikere. Det er behov for videre kompetanseutvikling for både ledere og veiledere knyttet til mer strategisk bruk av digitale tjenester, og mer bevissthet om kombinasjoner av ulike medier, dvs. kanalsynergier. Noen av suksessfaktorene er derfor; effektiv informasjon, transformasjonsmotiverte ledere og medarbeidere, nye digitale tjenester med opplevd brukervennlighet og fordeler, og god oversetting til lokal kontekst. Noen av utfordringene i implementeringen er å få med alle medarbeidere og alle kontorene i en digital transformasjon og ikke kun betrakte det som automatisering av enkelttjenester. En annen utfordring er å få mer systematiske og dokumenterte gevinstrealiseringer der reduksjon i ressursbruk blir frigjort og brukt på de mer ressurssvake brukerne. For sistnevnte er det også behov for å se hvordan de digitale tjenestene effektivt kan kombineres med personlig kommunikasjon. En utfordring er også knyttet til noe uklare forventninger mellom sentrale enheter i NAV og de lokale enhetene, spesielt knyttet til smidig utvikling. Rapporten avsluttes med noen korte og punktvise anbefalinger til NAV. Anbefalingene er knyttet til kompetanseutvikling om digital transformasjon, relasjoner og kommunikasjon, og retter seg mot de tre målgruppene ledere, veiledere og sårbare brukere

… «Vi er ambulante og sitter ikke på kontoret»…: oppfølgingstjenesten, bydel Alna, Oslo Kommune

Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no

Fra rus til arbeidsliv. Hva har hatt betydning? En kvalitativ intervjustudie av prosessene fra å ha rusproblemer til å bli stabil arbeidstaker

Tema for denne avhandlingen er å utvikle kunnskap om mennesker som har hatt rusproblemer og hvordan de har arbeidet for å bli stabile arbeidstakere. Deltakelse i arbeidslivet er og har vært en sentral målsetting for de sosialpolitiske føringene og praktiseringen av det sosialfaglige arbeidet. Økt fokus på arbeidsinkludering utgjør også en sentral målsetting ovenfor mennesker med omfattende rusproblemer. Arbeidsinkludering blir i denne avhandlingen belyst «nedenfra» fra mennesker som har erfaringer med omfattende rusproblemer. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien er: Hva opplever mennesker som tidligere har hatt rusproblemer som betydningsfullt for dem i prosessene med å bli stabile arbeidstakere? Datamaterialet består av kvalitative individuelle intervjuer av til sammen 15 kvinner og menn som har erfaringer med rusproblematikk og arbeidsinkludering. De teoretiske perspektivene for avhandlingen er symbolsk interaksjonisme (Blumer, 1969) og sosial konstruktivisme (Berger & Luckmann, 1966). Identitet og makt er sentrale begreper for å forstå endringsprosessene som informantene har vektlagt som betydningsfulle. Forståelsen av identitetsprosesser er inspirert av Mead (1934/1977) og Foucaults (1980/1988) teorier om styringsmentalitet og produktiv makt. Funnene fra undersøkelsen viser at det å bli stabil arbeidstaker kan ta flere år, Informantene løfter frem støtten de har fått fra flere sosiale institusjoner, som oppsøkende tjenester, rusbehandlingsinstitusjoner, NAV, ettervern og skole. Støtten og hjelpen fra tilsatte i disse institusjonene, og deres samhandling mellom dem og informantene har vært avgjørende når det gjelder å bli rusfri og leve et vanlig liv, med familie og arbeid. Informantene løfter opp sosial kontroll, regler og krav, støtte og oppfølging. Informantene hevder at det å bli rusfri gjennom institusjonell rusbehandling har vært nødvendig for å leve det livet de lever i dag. De fremhever at det har vært en utrolig tøff jobb. Gjennom samtaler og aktiviteter med medbrukere og ansatte har de arbeidet seg gjennom fortiden, med sorg, skam, gråt og motstand, men også etter hvert glede over å kunne lykkes, og med positive forventninger til fremtiden. De har gradvis utviklet en ny og annerledes forståelse av seg selv, og ser seg i dag som ansvarlige samfunnsborgere. Undersøkelsen viser at prosessene med å bli stabil arbeidstaker ikke kan forståes utelukkende som individuelle handlinger uten å belyse de mer strukturelle forutsetningene for å lykkes. Nedenfraperspektivet løfter frem noen av de utfordringene som sosialpolitikken og praktiseringen av sosialt arbeid står ovenfor i møte med brukerne. For å oppnå målene om arbeidsinkludering er det nødvendig å løfte frem betydningene av å gjennomføre rusbehandling, ha stabil oppfølging og øke mulighetene for å gjennomføre skole og utdannelse