Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader?

Rapporten ser på konsekvensene av forskning, utdanning og reisetid på sykehusenes kostnader. Analysen er gjennomført ved å estimere en generell sammenheng mellom sykehusens driftskostnader på den ene siden og pasientbehandling, forskning, undervisning og reisetid på den andre. Sykehusene har til nå ikke hatt god statistikk på hvor mye som produseres av forskning og undervisning, så data har blitt innhentet fra eksterne kilder som en del av prosjektet. Med kun tre års observasjoner av 53 norske sykehus er en nødt til å bruke metoder som legger føringer på hva slags tallmessige sammenhenger som finnes. Analysene er dermed bedre egnet til å svare på hvorvidt en variabel har stor eller liten effekt på kostnadene enn til å beregne nøyaktige kostnader pr forskningsenhet eller undervisningsenhet. Resultatene viser at forskning koster, og at det ikke oppveies av noen økt produktivitet fra sykehus med mye forskning. Kostnaden for en ekstra doktorgrad er anslått til mellom 2 og 6 millioner kr, og en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift vil koste mellom 125 og 600 tusen kr avhengig av kvaliteten på tidsskriftet. Forskningsaktiviteten er imidlertid ujevnt fordelt. Ansatte ved regionsykehusene og Radiumhospitalet er medforfattere på over 80% av alle publiserte artikler. Resultatene tyder på at det også er ved disse sykehusene det er billigst å drive forskning. Sykehusenes kostnader øker neppe vesentlig med økende omfang på medisinerutdanningen, og øker kun svakt med økende omfang på utdanning av høgskolestudenter, sannsynligvis fordi studentene gjør nyttig arbeid for pasientene og sykehuset som en del av utdanningen. Kostnadene for sykehusene øker derimot klart ved økende omfang på turnuskandidater, og med økende andel leger i spesialistutdanning. Det er imidlertid vanskelig å komme med gode tallanslag for kostnadene ved utdanning. Det er ikke mulig å etablere noen entydig sammenheng mellom pasientenes gjennomsnittlige reisetid til sykehusene og sykehusenes kostnader. Dersom det er pasientgrupper som heller blir innlagt enn behandles poliklinisk fordi de har lange reiser, kan sykehusene få økt sine kostnader. For sykehusene i analysen motvirkes slike kostnadsøkninger av at pasienter med lang reise oftere blir overført mellom sykehus, noe som ikke fanges opp tilfredsstillende i dagens pasientstatistikk.Sykehusdrift; driftskostnader; FOU; forskning; reisetid; utdanning;

Gender gaps in international research collaboration: a bibliometric approach

This paper addresses gender differences in international research collaboration measured through international coauthorship. The study is based on a dataset consisting of 5,554 Norwegian researchers and their publication output during a three-year period (43,641 publications). Two different indicators are calculated. First, the share of researchers that have been involved in international collaboration measured by co-authorship, and second, the share of their publications with international co-authorship. We then develop an index which takes both these indicators into account: The Gender Difference Collaboration Index. The study shows that there are distinct gender differences in international research collaboration in Norway at an overall level. However, when the data is analyzed by scientific field, academic position and publication productivity of the researchers, the gender differences are less pronounced and in some cases, women have higher collaboration rates than men. The differences are largest for personnel in recruitment positions and for less productive researchers

Predictors of applying for and winning an ERC Proof-of-Concept grant: An automated machine learning model

publishedVersionPaid open acces

The effect of competitive public funding on scientific output

Public funding is believed to play an important role in the development of science and technology. However, whether public funding and, in particular, competitive funding from public agencies actually helps to increase scientific output (i.e. publications) remains a matter of debate. By analysing a dataset of co-publications between China and the EU and a dataset of joint project collaborations in European Framework Programs for Research and Innovation [FP7 and Horizon 2020 (H2020)], we investigate whether different public funding agencies’ competitive assets have different impact on the volume of publication output. Our results support the hypotheses that competitively funded research output varies by funding sources, so that a high level of funding does not necessarily lead to high scientific output. Our results sho

A comparison of self reported air pollution problems and GIS-modeled levels of air pollution in people with and without chronic diseases

<p>Abstract</p> <p>Objective</p> <p>To explore various contributors to people's reporting of self reported air pollution problems in area of living, including GIS-modeled air pollution, and to investigate whether those with respiratory or other chronic diseases tend to over-report air pollution problems, compared to healthy people.</p> <p>Methods</p> <p>Cross-sectional data from the Oslo Health Study (2000–2001) were linked with GIS-modeled air pollution data from the Norwegian Institute of Air Research. Multivariate regression analyses were performed. 14 294 persons aged 30, 40, 45, 60 or 75 years old with complete information on modeled and self reported air pollution were included.</p> <p>Results</p> <p>People who reported air pollution problems were exposed to significantly higher GIS-modeled air pollution levels than those who did not report such problems. People with chronic disease, reported significantly more air pollution problems after adjustment for modeled levels of nitrogen dioxides, socio-demographic variables, smoking, depression, dwelling conditions and an area deprivation index, even if they had a non-respiratory disease. No diseases, however, were significantly associated with levels of nitrogen dioxides.</p> <p>Conclusion</p> <p>Self reported air pollution problems in area of living are strongly associated with increased levels of GIS-modeled air pollution. Over and above this, those who report to have a chronic disease tend to report more air pollution problems in area of living, despite no significant difference in air pollution exposure compared to healthy people, and no associations between these diseases and NO₂. Studies on the association between self reported air pollution problems and health should be aware of the possibility that disease itself may influence the reporting of air pollution.</p

Area deprivation and its association with health in a cross-sectional study: are the results biased by recent migration?

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The association between area deprivation and health has mostly been examined in cross-sectional studies or prospective studies with short follow-up. These studies have rarely taken migration into account. This is a possible source of misclassification of exposure, i.e. an unknown number of study participants are attributed an exposure of area deprivation that they may have experienced too short for it to have any influence. The aim of this article was to examine to what extent associations between area deprivation and health outcomes were biased by recent migration.</p> <p>Methods</p> <p>Based on data from the Oslo Health Study, a cross-sectional study conducted in 2000 in Oslo, Norway, we used six health outcomes (self rated health, mental health, coronary heart disease, chronic obstructive pulmonary disease, smoking and exercise) and considered migration nine years prior to the study conduct. Migration into Oslo, between the areas of Oslo, and the changes in area deprivation during the period were taken into account. Associations were investigated by multilevel logistic regression analyses.</p> <p>Results</p> <p>After adjustment for individual socio-demographic variables we found significant associations between area deprivation and all health outcomes. Accounting for migration into Oslo and between areas of Oslo did not change these associations much. However, the people who migrated into Oslo were younger and had lower prevalences of unfavourable health outcomes than those who were already living in Oslo. But since they were evenly distributed across the area deprivation quintiles, they had little influence on the associations between area deprivation and health. Evidence of selective migration within Oslo was weak, as both moving up and down in the deprivation hierarchy was associated with significantly worse health than not moving.</p> <p>Conclusion</p> <p>We have documented significant associations between area deprivation and health outcomes in Oslo after adjustment for socio-demographic variables in a cross-sectional study. These associations were weakly biased by recent migration. From our results it still appears that migration prior to study conduct may be relevant to investigate even within a relatively short period of time, whereas changes in area deprivation during such a period is of limited interest.</p

Påvirker forsknings- og undervisningsinnsatsen kostnadseffektiviteten ved norske sykehus? : analyse av paneldata 1999-2001

Ved sykehus er det ikke bare pasientbehandling som opptar personalets tid, og sykehusets ressurser. Sykehusene er i utstrakt grad også forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I den offentlige debatt og oppmerksomhet knyttet til finansiering av sykehustjenester og forskjeller i kostnadsnivå mellom sykehus er oppmerksomheten imidlertid så og si utelukkende rettet mot pasientbehandlingen. Samtidig uttrykkes det fra flere hold bekymring over at vilkårene for forskning og utdanning er lite tilfredsstillende, og det reises også spørsmål ved om eksisterende analyser av kostnadsforskjeller i tilstrekkelig grad tar høyde for forskjeller i omfanget av forskning og utdannig. Til en viss grad har dette sammenheng med at det er vanskelig å kvantifisere omfanget av forskning og utdanning ved sykehusene. Det har heller ikke ligget incitamenter i finansieringsordningene som har fått sykehusene til å dokumentere omfanget av disse aktivitetene. Finansieringen av forskning og utdanning har i hovesak inngått som en del av det såkalte regionsykehustilskuddet, men uten at tilskuddene har vært knyttet mot målbare aktivitetsstørrelser. Det er også uklart hvorvidt størrelsen på tilskuddene samsvarer med de reelle kostnadene. I 1997 ble det innført et nytt system for finansiering av somatiske sykehus, Innsatsstyrt finansiering (ISF). Formålet med ISF var å stimulere til økt pasientbehandling. Dette skulle oppnås gjennom delvis stykkprisfinansiering av sykehusene, i motsetning til rammebudsjettsystemet som fantes frem til 1997. Noe forenklet er det nå slik at for hver pasient som behandles mottar sykehuset en økonomisk kompensasjon. Velger sykehuset derimot å avsette midler til forskning og undervisning, mottar de ingen kompensasjon. Dette betyr at ved innføring av ISF ble de relative prisene på pasientbehandling, og forskning og utdanning endret. Etter 1997 ble forskning og utdanning relativt dyrere for sykehusene i forhold til pasientbehandling. Derfor kan man forvente at forsknings- og utdanningsaktiviteten ved sykehusene har gått ned de senere årene, og at pasientbehandlingsaktiviteten har økt. I så fall kan man snakke om at det har oppstått en vridning av ressursbruk bort fra forskning og utdanning, og i retning pasientbehandling. Med kostnads- og aktivitetsdata fra 53 somatiske sykehus i perioden 1999-2001 testes følgende tre hypoteser i en regresjonsanalyse: (1) Forskning og utdanning øker kostnadene per pasient ved sykehus. Analysen bekrefter hypotesen. Dette kan tolkes som en indikasjon på at kostnadene knyttet til disse aktivitetene er større enn hva sykehuset får i kompensasjon for å utføre dem. (2) Når sykehusenes kostnadseffektivitet er fallende ved en budsjettøkning, skyldes dette delvis at sykehusene tar ut en budsjettøkning i forsknings- og utdanningsaktiviteter. Analysen bekrefter hypotesen. Dette er et uttrykk for at kostnadsanalyser som ikke korrigerer for forsknings- og utdanningsaktiviteter vil tolke redusert kostnadseffektivitet ved en budsjettøkning som et uttrykk for redusert innsats ved sykehusene, mens deler av den reduserte kostnadseffektiviteten egentlig er et uttrykk for at det drives forskning og undervisning. (3) Etter innføringen av ISF vil sykehusene velge å ta ut en større del av en budsjettøkning i form av pasientbehandling enn før, på bekostning av forskning og utdanning. Analysen bekrefter det første leddet: etter innføring av ISF tar sykehusene ut en større del av en budsjettøkning i form av pasientbehandling enn før, men analysen klarer ikke å bekrefte det andre leddet: at dette skyldes at ressurser vris bort fra forskning og utdanning

How can differences in international university rankings be explained?

University rankings are typically presenting their results as league tables with more emphasis on final scores and positions, than on the clarification of why the universities are ranked as they are. Finding out the latter is often not possible, because final scores are based on weighted indicators where raw data and the processing of these are not publically available. In this study we use a sample of Scandinavian universities, explaining what is causing differences between them in the two most influential university rankings: Times Higher Education and the Shanghai-ranking. The results show that differences may be attributed to both small variations on what we believe are not important indicators, as well as substantial variations on what we believe are important indicators. The overall aim of this paper is to provide a methodology that can be used in understanding universities’ different ranks in global university rankings

Choosing the right partners: Norwegian participation in European Framework Programmes

The EU Framework Programmes (FPs) constitute large arenas for R&D funding and cooperation with research groups in Europe and beyond. For Norway, participation in the EU Framework Programmes (FP) has become an increasingly important dimension of national R&D and innovation policy. Current national R&D priorities are well harmonized with the European agenda, and the annual contribution to Horizon 2020 constitutes a major national investment. Against this background, it is legitimate to expect a considerable return from the participation, both in economic, scientific and societal terms. This report describes a study where we focus on project consortia and their importance for success, participation and cooperation in EU framework programmes. In large parts of these programmes, joining and composing the right consortium is considered a key factor for success. The main questions behind this study is therefore: What characterises successful consortia in EU framework programmes? To what extent are Norwegian researchers and research groups able to form and join such consorti