Talegjenkjenning : hvilke erfaringer har leger med bruk av talegjenkjenning?

Masteroppgave i helse- og sosialinformatikk HSI500 2012 – Universitetet i Agder, GrimstadInnføring av talegjenkjenning i helsevesenet har medført store endringer i legens arbeidsoppgaver, knyttet til utarbeidelse og godkjenning av notater i den elektroniske pasientjournalen. Erfaringer med bruk av talegjenkjenning har i stor grad vært negativt fremstilt i media, og en ønsket derfor i denne studien å kartlegge legers erfaringer med bruk av talegjenkjenning. Problemstillingen har vært: Hvilke erfaringer har leger i den somatiske spesialisthelsetjenesten med bruk av talegjenkjenning som dokumentasjonsstøtte i elektronisk pasientjournal? For å besvare problemstillingen har en brukt en kvantitativ metode med et webbasert spørreskjema. Det ble distribuert til leger i fem helseforetak fordelt på fjorten sykehus i Helse Sør-Øst. Svar fra 381 leger ble inkludert og det ga en svarprosent på 37 %. Funnene i studien viste at legene erfarte at talegjenkjenning ga en redusert kvalitet på dokumentasjonen grunnet feil og at det ikke var tidsbesparende. De var fornøyde med opplæringen, men opplevde at ordbøkene ikke ble oppdatert ofte nok, og at systemet ikke lærte. De mente at talegjenkjenning var nyttig da det førte til oppdaterte journaler som igjen kunne øke pasientsikkerheten. Mange leger var fornøyde med talegjenkjenning, men halvparten mente at pasientsikkerheten ikke ble ivaretatt med bruk av talegjenkjenning. En mener helseforetakene bør sikre en bedre brukerstøtte, få bedre vedlikehold av ordbøker og større fokus på bruk av standardtekster. Dersom dette følges opp, vil en kunne oppleve at flere leger vil ta i bruk talegjenkjenning, samt at talegjenkjenning oppleves tidsbesparende og gir bedret pasientsikkerhet. Nøkkelord: talegjenkjenning, elektronisk pasientjournal (EPJ), leger, erfaringer, kvalitet, nytte, pasientsikkerhet

Bo lenger hjemme med mobil trygghetsalarm? Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum kommune

-Velferdsteknologi har potensiale til å forbedre livskvalitet for brukere og effektivisere pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet "Trygghetspakken" støttet av Regionalt Forskningsfond, har som mål åprøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger for etablere kunnskap om hvordan dette potensiale kan realiseres i praksis. Mobil trygghetsalarm er en slik velferdsteknologi. Bærum kommune har i rammen av prosjektet inngått et samarbeid med Safemate, SOS International Trygghetssentralen og SINTEF og har pilotert en mobil trygghetsalarm med brukere i hjemmetjenesten. Piloten startet i 2013 og ble avsluttet i april 2015 og har skaffet Bærum kommune mye kunnskap om mobil trygghetsalarm. Piloten har vist at motivasjon og opplæring er viktig for at brukerne skal ta den mobile trygghetsalarmen ordentlig i bruk. Piloten indikerer at mobil trygghetsalarm kan gi brukere mulighet til å bo lenger hjemme, fordi de opplever frihet og trygghet. Alarmen kan også redusere behovet for hjemmetjenester og praktisk bistand. I tillegg til å fungere bra for eldre hjemmeboende, opplever hjemmetjenesten at den mobile trygghetsalarmen kan bli et nyttig verktøy for rehabilitering av personer i alle aldre. Piloten indikerer at denne alarmen for mange brukere kan erstatte dagens analoge trygghetsalarm, men dette er avhengig av sikkerhet knyttet til mobildekning som piloten ikke har adressert. Bærum kommune har konkludert med at kommunen må vurdere å tilby mobil trygghetsalarm som en tjeneste og dette vil gjøres i forbindelse med den forestående digitaliseringen av dagens trygghetsalarmtjeneste

Bo lenger hjemme med mobil trygghetsalarm? Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum kommune

-Velferdsteknologi har potensiale til å forbedre livskvalitet for brukere og effektivisere pleie- og omsorgstjenesten. Prosjektet "Trygghetspakken" støttet av Regionalt Forskningsfond, har som mål åprøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger for etablere kunnskap om hvordan dette potensiale kan realiseres i praksis. Mobil trygghetsalarm er en slik velferdsteknologi. Bærum kommune har i rammen av prosjektet inngått et samarbeid med Safemate, SOS International Trygghetssentralen og SINTEF og har pilotert en mobil trygghetsalarm med brukere i hjemmetjenesten. Piloten startet i 2013 og ble avsluttet i april 2015 og har skaffet Bærum kommune mye kunnskap om mobil trygghetsalarm. Piloten har vist at motivasjon og opplæring er viktig for at brukerne skal ta den mobile trygghetsalarmen ordentlig i bruk. Piloten indikerer at mobil trygghetsalarm kan gi brukere mulighet til å bo lenger hjemme, fordi de opplever frihet og trygghet. Alarmen kan også redusere behovet for hjemmetjenester og praktisk bistand. I tillegg til å fungere bra for eldre hjemmeboende, opplever hjemmetjenesten at den mobile trygghetsalarmen kan bli et nyttig verktøy for rehabilitering av personer i alle aldre. Piloten indikerer at denne alarmen for mange brukere kan erstatte dagens analoge trygghetsalarm, men dette er avhengig av sikkerhet knyttet til mobildekning som piloten ikke har adressert. Bærum kommune har konkludert med at kommunen må vurdere å tilby mobil trygghetsalarm som en tjeneste og dette vil gjøres i forbindelse med den forestående digitaliseringen av dagens trygghetsalarmtjeneste