Masteroppgave i helse- og sosialinformatikk HSI500 2012 – Universitetet i Agder, GrimstadInnføring av talegjenkjenning i helsevesenet har medført store endringer i legens
arbeidsoppgaver, knyttet til utarbeidelse og godkjenning av notater i den elektroniske
pasientjournalen. Erfaringer med bruk av talegjenkjenning har i stor grad vært negativt
fremstilt i media, og en ønsket derfor i denne studien å kartlegge legers erfaringer med bruk
av talegjenkjenning. Problemstillingen har vært:
Hvilke erfaringer har leger i den somatiske spesialisthelsetjenesten med bruk av
talegjenkjenning som dokumentasjonsstøtte i elektronisk pasientjournal?
For å besvare problemstillingen har en brukt en kvantitativ metode med et webbasert
spørreskjema. Det ble distribuert til leger i fem helseforetak fordelt på fjorten sykehus i Helse
Sør-Øst. Svar fra 381 leger ble inkludert og det ga en svarprosent på 37 %.
Funnene i studien viste at legene erfarte at talegjenkjenning ga en redusert kvalitet på
dokumentasjonen grunnet feil og at det ikke var tidsbesparende. De var fornøyde med
opplæringen, men opplevde at ordbøkene ikke ble oppdatert ofte nok, og at systemet ikke
lærte. De mente at talegjenkjenning var nyttig da det førte til oppdaterte journaler som igjen
kunne øke pasientsikkerheten. Mange leger var fornøyde med talegjenkjenning, men
halvparten mente at pasientsikkerheten ikke ble ivaretatt med bruk av talegjenkjenning.
En mener helseforetakene bør sikre en bedre brukerstøtte, få bedre vedlikehold av ordbøker
og større fokus på bruk av standardtekster. Dersom dette følges opp, vil en kunne oppleve at
flere leger vil ta i bruk talegjenkjenning, samt at talegjenkjenning oppleves tidsbesparende og
gir bedret pasientsikkerhet.
Nøkkelord: talegjenkjenning, elektronisk pasientjournal (EPJ), leger, erfaringer, kvalitet,
nytte, pasientsikkerhet
