Are Carbon Prices Redundant in the 2030 EU Climate and Energy Policy Package?

In 2018, an agreement between the key EU institutions—the Commission, the European Parliament, and the European Council—was reached after a long-lasting discourse over the 2030 EU climate and energy policy package. This paper offers a comprehensive assessment of the EU package, with its three main targets: lower greenhouse gas emissions, higher renewable share in final energy consumption, and improved energy efficiency. We find that the renewable and energy efficiency targets have been set so high that the derived emissions reduction (50 percent) exceeds the EU climate target (40 percent). Hence, there is no need for an EU climate policy, for example, to use carbon prices to reach the EU climate goals. It is, however, not cost-efficient to achieve the climate target by imposing the three EU targets. We demonstrate that a cost-efficient policy that obtains a 50 percent GHG emissions reduction would increase annual welfare (relative to the Reference scenario) by an amount corresponding to 0.6 percent of GDP in Europe.publishedVersio

Financial market pressures, tacit collusion and oil price formation

,Oil Market; Investment behaviour; market power; collusion; equilibrium model

Phasing out Nuclear Power in Europe

We explore the impact of an EU-wide nuclear phase-out by 2030 provided the EU energy and climate policy for 2030 is implemented. Using a numerical simulation model of the European energy industry (LIBEMOD), we find that a complete nuclear phase-out in Europe by 2030 has a moderate impact on total production of electricity (4 percent reduction) and only a tiny impact on total consumption of energy. Lower nuclear production is to a large extent replaced by more gas power and bio power. Whereas the 2030 EU target for the renewable share in final energy demand is (at least) 27 percent, we find that after a nuclear phase-out the renewable share is 29 percent. Total annual cost of a nuclear phase-out corresponds to 0.5 percent of GDP in Europe

Does increased extraction of natural gas reduce carbon emissions?

Without an international climate agreement, extraction of more natural gas could reduce emissions of CO2 as more “clean” natural gas may drive out “dirty” coal and oil. Using a computable equilibrium model for the Western European electricity and natural gas markets, we examine whether increased extraction of natural gas in Norway reduces global emissions of CO2. We find that both in the short run and in the long run total emissions are reduced if the additional quantity of natural gas is used in gas power production in Norway. If instead the additional quantity is exported directly, total emissions increase both in the short run and in the long run. However, if modest CO2-taxes are imposed, increased extraction of natural gas will reduce CO2 emissions also when the additional natural gas is exported directed

Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030

EU og Norge skal redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Forskning viser at et fleksibelt kvotesystem i Europa er den billigste måten å nå målene på. Uten et slikt kvotesystem kan tiltakene i Norge bli over ti ganger så dyre. Forskerne Finn Roar Aune og Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå har undersøkt hvor mye Norge kan spare om gjennomføringen av klimagassutslipp kan gjøres fleksibelt mellom landene og mellom utslippene i og utenfor kvotesektoren

Kraftkrise i Norge?

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noElektrisitet er en viktig innsatsfaktor for norsk industri og næringsliv. Sterk økning i elektrisitetspriser betyr økte produksjonskostnader (direkte eller gjennom alternativverdien av kraften). Lønnsomheten går ned, og dette kan føre til redusert produksjon via permitteringer eller nedleggelser og dermed bidra til økt ledighet. Økte priser på elektrisitet bidrar også til en nedgang i disponible inntekter for husholdningene. Dette gir, via etterspørselseffekter, et bidrag til mindre kostnads- og prispress i økonomien. Økte kraftpriser kan også ha betydning for offentlige budsjetter gjennom momseffekter (redusert sparing på kort sikt) og økning i skatt og utbytte fra kraftselskapene hvis prisen øker mer enn kraftproduksjonen går ned. På den annen side fører økte kraftpriser til at driftsutgiftene for offentlig sektor øker. I dagens marked med lite vann i magasinene er det stor usikkerhet omkring utviklingen i kraftprisene de nærmeste månedene. Siden kraftprisene kan ha stor betydning for flere viktige forhold i norsk økonomi, og usikkerheten er stor, er det viktig at en ser på effekten av ulike kraftpriser. Nedenfor går vi gjennom noen resonnementer som leder fram til et par alternative scenarier for kraftprisen de nærmeste månedene

Liberalizing Russian Gas Markets - An Economic Analysis

The Russian gas market is highly regulated. In this paper we examine possible impacts of regulatory changes on the demand side of this market. In particular, we consider the effects on Russian energy consumers of removing natural gas subsidies, and how changes in Russian gas consumption may affect its gas export to Europe. We also examine the importance of Russian pipeline capacity to Europe, as well as impacts of hypothetical changes in Russian gas export behavior. For this purpose, we use a detailed numerical model for the energy markets in Europe and Russia – LIBEMOD. Our results suggest that removing implicit subsidies to Russian gas consumers will have substantial impacts on total consumption of gas in Russia, especially in the electricity sector. Gas exports to Europe will be significantly affected as more gas becomes available for exports. Removal of other market imperfections in the Russian energy markets has smaller impacts on prices and quantities than removing gas subsidies. More competitive Russian gas export behavior would lead to much higher gas export to Europe, but our results suggest that Russian welfare would drop due to lower gas export prices

Utviklingen i energimarkedet i Norden i 2002-2003

Høsten 2002 og vinteren 2003 var det nordiske kraftmarkedet anstrengt på grunn av lite nedbør og dermed svikt i den primære energitilgangen. Ikke bare var tilsiget sviktende, svikten var konsentrert til den vanligvis så nedbørrike høstperioden fra september til november. Dette var alvorlig da forventningene om framtidig magasinbeholdning, som en ville være avhengig av utover våren 2003, stadig måtte endres på svært kort sikt. Med skiftende endringer i forventingene skiftet også priser og handelsmønstre svært raskt. I denne rapporten går vi gjennom eksisterende datamateriale for årene 2002 og 2003 for å gi en vurdering i etterkant av hvordan markedet fungerte både på produksjons- og etterspørselssiden (inklusive handel over landegrensene). De høye kraftprisene i det nordiske kraftmarkedet høsten 2002 og vinteren 2003 skyldes i all hovedsak de lave tilsigene til de nordiske magasinene. Det har resultert i høye priser i alle Nordpools prisområder, med de høyeste spotprisene i Norge, siden det var der knappheten var størst

Hva betyr en gjennomføring av Kyotoprotokollen for det norske og nordiske kraftmarkedet?

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noI denne artikkelen skal vi se nærmere på noen mulige virkninger for kraftproduksjon, -handel, -priser og -etterspørsel i Norden i 2010 som kan følge hvis Kyotoprotokollen iverksettes. Vi bruker en nordisk kraftmarkedsmodell i samspill med den makroøkonomiske modellen MSG-6 til å studere dette. Dersom gjennomføringen av Kyotoprotokollen resulterer i en internasjonal kvotepris på CO2-utslippsrettigheter på 200 kr/tonn CO2, viser beregningene at produsentprisene på elektrisk kraft i Norden kan øke med 10-30 prosent i forhold til en situasjon med videreføring av dagens avgiftsregime og -nivåer. CO2-utslippene fra kraftproduksjon i Norden i 2010 mer enn halveres. Verk med store CO2- utslipp erstattes av ny vannkraft, biobasert kraftproduksjon og nye effektive gasskraftverk. Kraftprisveksten fører til lavere forbruk og dermed lavere kraftproduksjon samlet sett. Klimapolitikken øker omfanget av krafthandel til tross for at samlet forbruk og produksjon reduseres