The right place? Users and professionals' constructions of the place's influence on personal recovery in community mental health services

publishedVersio

Equality and differences: Group interaction in mixed focus groups of users and professionals discussing power

publishedVersio

Dependence and resistance in community psychiatric health care - negotiations of user participation between staff and users

acceptedVersio

Prosjekt utdanningspost : et samarbeid mellom Fjeldberg sykehjem og Høgskolen i Østfold Undervisningssykehjemprosjektet

Rapporten beskriver resultatene fra en praksisperiode der 18 studenter hadde praksisstudier i en korttidsavdeling ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad våren 2002. Prosjektet er et delprosjekt under det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet. I løpet av praksisperioden overtok studentene den daglige driften, samt pleie- og omsorgsoppgavene i avdelingen på dag og kveld i to uker, i nært samarbeid med to lærere (delprosjektlederne). De ansatte ved sykehjemmet var i disse periodene på kompetansehevende kurs i et selvvalgt tema, dokumentasjon, ved Høgskolen i Østfold. Noen hospiterte ut fra faglige interesseområder, både i overtakelsesuke og ellers i løpet av prosjektperioden. Studentene svarte på et spørreskjema før og etter praksisperioden. Resultatene fra undersøkelsen etter praksisperioden viste at studentene var spesielt fornøyd med overtakelsesperiodene. Da fikk studentene mer ansvar for arbeidet ved posten. De uttrykte tilfredshet i forhold til å få mer ansvar, blant annet gjennom å fungere som gruppeleder. Resultatene fra undersøkelsen viser at planleggingen var svært viktig for gjennomføringen av praksisperioden. Studentene oppga at det hadde vært svært nyttig å samarbeide med andre studenter. Noen ansatte opplevde at ansvarsfordelingen mellom ansatte og studenter var litt uklar. Dette ble tatt opp underveis, og var viktig for å få til et godt samarbeid. Kommunikasjon gjennom et omfattende opplegg med så mange aktører er utfordrende. Det hadde vært nyttig å ha flere deltakere i prosjektplanleggingen fra avdelingen. Ansatte ved avdelingen hospiterte, deltok på kurs med mer i overtakelsesukene. Resultatene fra undersøkelsen viser at flere av de ansatte opplevde at de gjennom prosjektet fikk mulighet til å oppdatere seg faglig En gruppe ansatte mente prosjektet hadde vært belastende for avdelingen, mens flere pekte på at det hadde vært avlastende å ha studentene i avdelingen. Formen for prosjekt anbefales. Spesielt positivt er det at studentene føler at de oppøver selvstendighet og ansvar gjennom denne formen for praksisstudier. Studentene lærer veldig mye av hverandre. For pasientene innebar det at hjelperne hadde bedre tid til dem, kunne iverksette flere sosiale tiltak og at studentene gjerne ville utøve god, individuelt tilpasset sykepleie. Lærerollen gir god mulighet til å gå sammen med studentene og reflektere sammen over situasjoner som studenter og lærer sammen har erfart

Gruppeveiledning - en rimelig investering : faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe

Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet

Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk : "det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det"

Det forventes at sykepleierstudenter skal bli bevisste og reflekterte praktikere som kan håndtere komplekse situasjoner som sykepleiere. Pedagogisk drama er en av flere metoder der studenter kan lære å reflektere over praksiserfaringer. Studiens hensikt er å beskrive sykepleierstudenters oppfatninger av å delta i en dramaworkshop med forumspill. Denne kvalitative studien har en fenomenografisk tilnærming og er basert på individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Resultatene er kategorisert i tre temaer: Oppfatninger knyttet til oppvarmingsøvelser, oppfatninger knyttet til forumspill, og oppfatninger etter gjennomførte forumspill, alle med tilhørende kategorier. Betydningen av trygghet for å delta i forumspill, at det er autentiske situasjoner som spilles ut, hvordan tilskuere blir deltakere i forumspill, samt relevans for praksis og yrkesfeltet blir vektlagt i diskusjonen. Konklusjon: Å føle seg trygg er en forutsetning for å få godt utbytte av forumspill, ifølge studentenes uttalelser. Erfaringsbasert kunnskap kan bli synlig gjennom refleksjon i og over autentiske situasjoner som blir spilt ut i forumspill.acceptedVersio

"Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket?" : sykepleieres forberedthet til sykepleieryrket, evaluert av sykepleiere et halvt år etter endt utdanning

Studiens hensikt er å besvare tre spørsmål: 1. I hvilken grad opplever nyutdannete sykepleiere seg forberedt til yrkesutøvelsen gjennom sykepleierutdanningen? 2. I hvilken grad er det forskjell mellom svarene sykepleierne som fulgte en fagsentrert organiseringsmodell og sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell ga? 3. I hvilken grad har sykepleierne hatt mulighet til å videreutvikle sin personlige kompetanse på arbeidsstedet? Et halvt år etter endt utdanning mottok samtlige sykepleiere som var avgangsstudenter våren 2002 og 2004 ved sykepleierutdanningen ved HiØ et spørreskjema. Svarprosenten utgjorde cirka 60% for begge gruppene (henholdsvis N=78 og N=60). I rapporten identifiseres og diskuteres ulike områder sykepleierne opplevde at de ble godt forberedt på, og områdene de var mindre forberedt på gjennom sykepleierutdanningen. Avgangsstudentene 2004, som fulgte en problembasert læringsmodell, svarer noe mer positivt enn avgangsstudentene 2002, som fulgte en fagsentrert læringsmodell. De nyutdannete sykepleierne var godt fornøyd med mulighetene arbeidsstedet ga for å videreutvikle egne evner til å vurdere pasientsituasjoner, samarbeid og praktisk kompetanse. Avgangsstudentene fra 2002 er gjennomgående mest fornøyd med dette. Rapporten konkluderer med at sykepleierne i stor grad opplever seg godt rustet til sykepleieryrket, og at arbeidsstedet ga gode utviklingsmulighete

Innføring av problembasert læring ved sykepleierutdanningen

Det kan se ut til at forelesning som tradisjonell formidlingsmåte i liten grad utvikler studentenes evne til å ta ansvar for egen læring. At studentene tar ansvar for egen læring er avgjørende for å utvikle evnen til å være utforskende, analyserende og kritiske til lærestoffet. Dagens samfunn setter krav til god kommunikasjonsevne, effektivitet gjennom tverrfaglig samarbeid og evne til problemløsning. Skal disse kravene tilfredsstilles, bør undervisningsmetodene endres. I Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001) fremholder Mjøsutvalget at det er behov for ”…full gjennomgang og fornyelse av studienes oppbygging og innhold” (s. 28) og at ”målet med gjennomgangen skal være å videreføre og utvikle kvaliteten og bedre studieintensiteten” (s. 28). I ”Rammeplan og forskrift – sykepleierutdanningen” går det frem at ”studiene bør være utformet ut fra det grunnsynet at studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid”. På bakgrunn av dette har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) omstrukturert oppbygging og innhold ved utdanningen. Studiet er nå bygget opp etter prinsipper for problembasert læring, og studiet er inndelt i ulike ”blokker”. Studieåret 2000/ 2001 ble det nye programmet gjennomført for første gang, og 1. års studentene i kull 2000/3 var de første som gjennomfører utdanningen etter den nye oppbyggingen av studietilbudet. Sykepleierutdanningen ønsket å lære av studentenes og lærernes erfaringer fra første års gjennomføring. Evalueringsutvalget fikk i oppdrag å undersøke hvilke erfaringer heltidsstudenter ved kull 2000/ 3 og involverte lærere har med PBL. Denne rapporten bygger på synspunkter og erfaringer med PBL som metode ved sykepleierutdanningen som kom frem på gruppeintervjuer våren 2001

Samspillsmakt - Om makt og relasjoner mellom personer med psykiske helseutfordringer og ansatte innen psykisk arbeid i kommunen

Bakgrunn: Innen det psykiske helsefeltet har det skjedd en dreining fra en paternalistisk, institusjons- og medisinsk orientert tilnærming mot deinstitusjonalisering og idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg, likeverd og ressursorientert tilnærming. Slike endringer påvirker maktrelasjoner mellom brukere og psykisk helsearbeidere. Hensikt: Å utforske og beskrive hvordan makt kommer til uttrykk i ord og handling i samspillet mellom brukere med langvarig behov for bistand og helsearbeidere innen psykisk helsearbeid i kommunen (ansatte). Metode: Avhandlingen er basert på to studier. Studie 1 bygger på 20 individuelle, semistrukturerte dybdeintervjuer (10 med brukere og 10 med ansatte). En seks trinns diskursanalyse, inspirert av Foucaults arbeid, ble benyttet i analysen. Ut fra de individuelle intervjuene ble det utarbeidet fem vignetter om maktrelasjoner til bruk i fokusgruppeintervjuer. Studie 2 bygger på tre fokusgruppeintervjuer med fire deltakere i hver gruppe (to brukere og to ansatte). Fokusgruppeintervjuene ble først analysert innholdsmessig ved bruk av diskursanalyse. Deretter ble de analysert med fokus på gruppeinteraksjonen. Resultater: Avhandlingen belyser hvordan makt forhandles i en dynamisk samspillsprosess, og hvordan posisjonene brukere og ansatte snakker ut fra varierer. Rollene som bruker og ansatt muliggjør og begrenser hvilke posisjoner deltakerne snakker og handler ut fra. Posisjonene som trekkes fram er «igangsetter og pådriver for å fremme endring», «avhengig», «motstandsdyktig», «overtaler», samt «kunnskapsrik». Resultatene viser at brukermedvirkning involverer spørsmål om makt, endring og kontroll. De ansatte handler på ulike måter for å holde brukerne deltakende, foretaksomme, selvstyrte og aktive i arbeidet med å bedre egen helse. Resultatene viser at brukerne handler innen det samme diskursive rammeverket som de ansatte. Resultatene viser videre at når deltakerne konstruerte betydningen av sted i psykisk helsearbeid i kommunen, var det knyttet til betydningen hjelpen hadde i recoveryprosessene for brukerne snarere enn det fysiske stedet hjelpen ble gitt. Stedet for psykisk helsehjelp i kommunen beskrives både som en mulighet og som en barriere for bedringsprosesser. Å finne “det rette stedet” for psykisk helsehjelp er en kompleks og kontekstavhengig prosess, der hensikten med bistanden, relasjonen mellom bruker og ansatt, samt fleksible og individuelt tilpassede valg står sentralt. I fokusgruppeintervjuene diskuterte deltakerne vignettene som ble presentert. Deltakerne viste engasjement i diskusjonene, uavhengig av om de hadde bakgrunn som brukere eller psykisk helsearbeidere. Til tross for stor grad av samstemthet, var det også ulike synspunkter og uenigheter i fokusgruppene da vignettene ble diskutert. Diskusjon: Når posisjonene brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten inntar varierer i løpet av samhandlingen, påvirkes maktrelasjonen mellom dem. Diskurser kan konstituere den som snakker og den som lytter på bestemte måter, samtidig som det skapes rom for å forhandle fram nye posisjoner. Hvem som styrer og hvem som styres er ikke konstant i maktrelasjonene mellom brukere og psykisk helsearbeidere. Å rette oppmerksomheten mot samspillet i maktrelasjoner ved bruk av diskursanalyse åpner en mulighet til å se hverdagspraksiser og «selvfølgeligheter» på nye måter. Maktrelasjoner utfordres i møte med idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg og likeverd, som når makt ofte gjøres på tilslørte måter. Avslutning: Å rette kritisk, undersøkende blikk mot maktrelasjonen mellom brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten kan åpne for nye måter å betrakte maktrelasjoner på. Kritisk refleksjon over dagens maktrelasjoner kan styrke morgendagens praksiser i kommunalt psykisk helsearbeid

Dependence and resistance in community psychiatric health care - negotiations of user participation between staff and users

Introduction Implementation of user participation is considered important in today's mental health care. Research shows, however, that user participation lacks clarity and provokes uncertainty regarding shifting roles. Aim To investigate negotiation of user participation in a microstudy of interplay between users and health professionals in community mental health care. Method This qualitative study is based on semi-structured in-depth interviews, involving ten service users and ten professionals in community mental health care in Norway. The analysis is inspired by Willig's model for Foucauldian discourse analysis. Results The study illuminates the dynamic nature of user participation that arises through negotiation between users’ and professionals’ positions as change enablers, dependents, resisters, persuaders and knowledge holders. Discussion Discourses of user participation allow for different subject positions in mental health care. User participation also involves government and questions of power, as well as ambitions of change and control. Professionals act in different ways to make and keep users active, participating, enterprising and self-governing, and users respond and take part within the same discursive framework. Implications for practice Awareness of subjects’ positions in discourses is important to increase reflection on the dynamic interplay in user–professional collaboration