Climate change and moralism

Denne artikkelen diskuterer klimamoralismens moralske berettigelse. Ifølge et tradisjonelt og relativt utbredt syn i dag, er moralisme og moralisering noe iboende negativt. Jeg gir en forklaring på moralismens dårlige rykte i dag, samtidig som jeg foreslår en tolkning av moralisme som åpner for at det kan være noe positivt. Moralisme, slik jeg tolker det, forstås som moralsk kritikk av oppfatninger, holdninger, handlinger, praksiser eller institusjoner, som det er gode grunner til å hevde er moralsk problematiske eller gale. Klimamoralisme er mer spesifikt moralsk kritikk av forhold som har en negativ innvirkning på klimaet. Jeg argumenterer for at vi har en moralsk rett til moralisering som er avledet av de grunnleggende rettighetene til tankefrihet og ytringsfrihet. Det at vi har en slik rett til moralisering betyr imidlertid ikke at det alltid vil være riktig å moralisere. Jeg diskuterer derfor de hensynene som er relevant for å ta stilling til hvorvidt og hvordan vi bør utøve retten til moralisering generelt og retten til klimamoralisering spesielt.publishedVersio

Family Ethics

For this special issue of the Nordic Journal of Applied Ethics, we have selected four papers that address, directly or indirectly, some key issues in family ethics

Mandatory childhood vaccination: Should Norway follow?

Systematic public vaccination constitutes a tremendous health success, perhaps the greatest achievement of biomedicine so far. There is, however, room for improvement. Each year, 1.5 million deaths could be avoided with enhanced immunisation coverage. In recent years, many countries have introduced mandatory childhood vaccination programmes in an attempt to avoid deaths. In Norway, however, the vaccination programme has remained voluntary. Our childhood immunisation programme covers protection for twelve infectious diseases, and Norwegian children are systematically immunised from six weeks to sixteen years of age. In this article, we address the question of whether our country, Norway, should make the childhood vaccination programme mandatory. This question has received considerable public attention in the media, yet surprisingly little academic discussion has followed. The aim of the article is to systematically discuss whether it is morally justified to introduce a mandatory childhood vaccination programme in Norway. Our discussion proceeds as follows: We begin by presenting relevant background information on the history of vaccines and the current Norwegian childhood vaccination programme. Next, we discuss what we consider to be the most central arguments against mandatory childhood vaccination: the argument from the standpoints of parental rights, bodily integrity, naturalness, mistrust, and immunisation coverage. After that, we examine the central arguments in favour of mandatory childhood vaccination from the standpoints of harm, herd immunity, and as a precautionary strategy. We conclude that there are convincing moral arguments in favour of adopting a policy of mandatory childhood vaccination in Norway.publishedVersio

The Devils in the DALY: Prevailing Evaluative Assumptions

In recent years, it has become commonplace among the Global Burden of Disease (GBD) study authors to regard the disability-adjusted life year (DALY) primarily as a descriptive health metric. During the first phase of the GBD (1990–1996), it was widely acknowledged that the DALY had built-in evaluative assumptions. However, from the publication of the 2010 GBD and onwards, two central evaluative practices—time discounting and age-weighting—have been omitted from the DALY model. After this substantial revision, the emerging view now appears to be that the DALY is primarily a descriptive measure. Our aim in this article is to argue that the DALY, despite changes, remains largely evaluative. Our analysis focuses on the understanding of the DALY by comparing the DALY as a measure of disease burden in the two most significant phases of GBD publications, from their beginning (1990–1996) to the most recent releases (2010–2017). We identify numerous assumptions underlying the DALY and group them as descriptive or evaluative. We conclude that while the DALY model arguably has become more descriptive, it remains, by necessity, largely evaluative.publishedVersio

Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenligning

De siste årene har fosterreduksjon i økende grad vært gjenstand for debatt i Norge, og intensiteten nådde et foreløpig maksimum da Lovavdelingen leverte tolknings-uttalelsen § 2 - Tolkning av abortloven i 2016 som svar på at Helse- og omsorgs-departementet (i 2014) ba Lovavdelingen om å vurdere hvorvidt Lov om svangers-kapsavbrudd åpner for fosterreduksjon av friske fostre ved flerlings-vangerskap. Lovavdelingen konkluderte med at abortloven åpner for fosterreduksjon ved flerlingsvangerskap innenfor de rammene som loven ellers oppstiller. Debatten har ikke stilnet, og utover høsten 2018 ble den ytterligere tilspisset i forbindelse med KrFs veivalg og signaler fra Høyre om å vurdere å fjerne § 2.3c, samt å forby fosterreduksjon. Mange av argumentene i fosterreduksjonsdebatten fremstår tilsynelatende like de argumentene som verserer i abortdebatten, og det mangler en analyse av hva som stiller seg annerledes ved fosterreduksjon. Målet med denne artikkelen er følgelig å undersøke hvorvidt det finnes en moralsk relevant forskjell mellom abort og fosterreduksjon av friske fostre. Vi tar for oss typiske argumenter fra den norske debatten, og belyser dem med fagartikler fra forskningslitteraturen. De mest sentrale argumentene mot fosterreduksjon har vi identifisert som skadeargumentet, skråplansargumentet, intensjonsargumentet, sorgargumentet, psykologiske langtids-effekter for kvinnen og sorteringsargumentet. Vi kommer frem til at motargumentene ikke holder mål hva gjelder å påvise en moralsk relevant forskjell mellom abort og fosterreduksjon av friske fostre. Konklusjonen vår er derfor at det – på tross av hva flere debattanter synes å mene - ikke finnes en moralsk relevant forskjell mellom de to. Når vi derfor tillater abort, så bør vi også tillate fosterreduksjon. Nøkkelord: Abort, etikk, fosterreduksjon, medisinsk etikk, selektiv fosterreduksjon   English summary: Abortion and multifetal pregnancy reduction: An ethical comparison  During recent years, multifetal pregnancy reduction has increasingly been subject to debate in Norway, and this debate reached an apex when the Legislation Department delivered the interpretation statement § 2 - Interpretation of the Abortion Act in 2016 in response to the Ministry of Health and Care Services, who had (in 2014) requested the Legislation Department to assess whether the Abortion Act allowed for multifetal pregnancy reductions of healthy fetuses. The Legislation Department concluded that the Abortion Act does regulate and permit multifetal pregnancy reductions within the framework that the law otherwise stipulates. The debate has not subsided, and in the autumn of 2018, it was further intensified in connection with the Norwegian Christian Democratic Party´s (KrF) "crossroads choice" and the signals from the Norwegian Conservative Party that they would consider reverting the Abortion Act’s section 2.3c [regulating second trimester abortions due to fetal anomalies], as well as a ban on multifetal pregnancy reduction. Many of the arguments in the multifetal pregnancy reduction debate appear very similar to the arguments pending in the general abortion debate, and an analysis of what makes multifetal pregnancy reduction significantly different from abortion is wanting. The aim of this article is, accordingly, to investigate to what extent there is a morally relevant distinction between abortion and multifetal pregnancy reduction of healthy fetuses. We take on board typical arguments from the Norwegian debate and consider them in light of the scholarly literature. We have identified the most central arguments against multifetal pregnancy reduction as the harm argument, the slippery slope argument, the intent argument, the grief argument, the regret argument (concerning long-term psychological effects for the woman), and the sorting argument. We argue that these counter-arguments do not succeed in establishing a morally relevant difference between abortion and multifetal pregnancy reduction of healthy fetuses. Our conclusion is, therefore – that despite what is often held – there is no morally significant difference between the two. Therefore, when we allow abortion, we should also allow multifetal pregnancy reductions. Keywords: Abortion, ethics, fetal reduction, medical ethics, multifetal pregnancy reductio

Klimamoralisme

Denne artikkelen diskuterer klimamoralismens moralske berettigelse. Ifølge et tradisjonelt og relativt utbredt syn i dag, er moralisme og moralisering noe iboende negativt. Jeg gir en forklaring på moralismens dårlige rykte i dag, samtidig som jeg foreslår en tolkning av moralisme som åpner for at det kan være noe positivt. Moralisme, slik jeg tolker det, forstås som moralsk kritikk av oppfatninger, holdninger, handlinger, praksiser eller institusjoner, som det er gode grunner til å hevde er moralsk problematiske eller gale. Klimamoralisme er mer spesifikt moralsk kritikk av forhold som har en negativ innvirkning på klimaet. Jeg argumenterer for at vi har en moralsk rett til moralisering som er avledet av de grunnleggende rettighetene til tankefrihet og ytringsfrihet. Det at vi har en slik rett til moralisering betyr imidlertid ikke at det alltid vil være riktig å moralisere. Jeg diskuterer derfor de hensynene som er relevant for å ta stilling til hvorvidt og hvordan vi bør utøve retten til moralisering generelt og retten til klimamoralisering spesielt