Gytefisktellinger og kartlegging av gyteområder i Årdalselven i Ryfylke, høsten 2008

I november/desember 2008 talte LFI gytefisk i Årdalselven på oppdrag fra Lyse Produksjon AS. Det ble også registrert gyteområder, oppdrettslaks og fettfinneklippet villaks. Det ble i alt registrert 256 villaks, 8 oppdrettslaks og 62 sjøaure under gytefisktellingen. Mest fisk ble registrert i Storåna. Gytebestandsmålet for laks i Årdalselven på 2 egg/m2 elveareal ble i 2008 kun nådd i midtre/øvre deler av Storåna. Gjennomsnittet for hele Årdalsvassdraget var 1,6 egg/m2. For sjøauren var eggtettheten estimert til 0,17 egg/m² i midtre/øvre deler av Storåna og 0,12 egg/m² i gjennomsnitt. Vassdragets beste gyte- og oppvekstområder ligger antakelig i midtre/øvre deler av Storåna. Innsiget av laks i 2008 var lavt, og sjøoverlevelsen fra smoltutvandring kan ha vært ca. 1 - 1,5 %. Antall og andel fettfinneklippet (utsatt) laks i gytebestanden i Årdalselven var hhv. ca 30 individ og ca. 6 % i 2008. I forhold til en årlig utsetting på 11 500 smolt representerer det en sjøoverlevelse på under 0,3 %. Den observerte andel av oppdrettslaks i bestanden var 3 %, men kan pga. normal underestimering ha vært høyere. Ved lavt villaksinnsig skal det likevel ikke mange oppdrettslaks til før andelen i gytebestanden blir svært høy. Ved kultiveringstiltak og biotoptiltak i vassdraget anbefales det at det samtidig gjennomføres et program for overvåkning og kartlegging av fysiske, kjemiske og biologiske forhold.Lyse Produksjon A

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2013

Ettervinteren 2013 var tørrere enn vanlig. Laveste døgnmiddels vannføring ble målt til 1,17 m3/sek. den 12. april. Deler av gyteområdene ble tørrlagt i denne perioden. Ungfisktetthetene av laks som ble registrert ved el-fiske høsten 2013 var høye. Dette tydet på god rekruttering og overlevelse hos ungfisk til tross for tørrleggingen av enkelte gyte- og oppvekstområder. Vannkjemien mht pH og Aluminium har neppe hatt avgrensende effekt på fisken i Årdalsvassdraget i 2013. De fleste målingene viste en pH mellom 6,2 og 6,6. Smolten hadde lav gjelle-Al. I 2013 ble det gjenfanget 7 laks som var satt ut som snutemerket smolt i slepeforsøket fra 2010. Det har væ1t høyest tilbakevandring av Sliceforet fisk og av slept fisk, men antallet gjenfangster er enda for lavt til å gi statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Overvåking av smoltutvandringen med videokamera tydet på at hovedutvandringen i 2013 foregikk fra siste halvdel av mai. I 2013 ble det lagt ut gytegrus på 3 lokaliteter i Bjørg, v. utløp Ø. Tysdalsvatn, utløp Halshølen og på Bergaland. Det ble også gjennomfølt habitattiltak for å bedre oppvandringsmuligheter i to bekker/sideløp. Det ble registrert utbrudd av Costia-infeksjon på laksen i august 2013, men infeksjonsnivået var lavere igjen i slutten av september. Ved gytefisktellingen i 2013 ble det registrert 1075 villaks, 92 sjøaure og 15 oppdrettslaks.Lyse Produksjon A

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2015

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i 2015. Rapportene fra Årdalsprosjektet beskriver utviklingen i fysisk-kjemiske og fiskebiologiske forhold i vassdraget, samt tiltak. Det har i 2014 og 15 også blitt iverksatt prosjekter for oppmåling og evaluering av terskler i Årdalsvassdraget, og undersøkelser av sandtilførsler etter avrenning fra grustak. Dette arbeidet er rapportert i egne rapporter

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2015

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i 2015. Rapportene fra Årdalsprosjektet beskriver utviklingen i fysisk-kjemiske og fiskebiologiske forhold i vassdraget, samt tiltak. Det har i 2014 og 15 også blitt iverksatt prosjekter for oppmåling og evaluering av terskler i Årdalsvassdraget, og undersøkelser av sandtilførsler etter avrenning fra grustak. Dette arbeidet er rapportert i egne rapporter.Lyse Produksjon A

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2014.

Vannføringskurvene fra Årdalsvassdraget 1 2014 viser at det var høye vår- og høstflommer, og noe lavere midtsommers vannføring enn vanlig. Det har ikke vært registrert kritisk lave vannføringer som ga fare for tørrlegging av gytearealer i 2014. Vannkjemien har neppe hatt avgrensende effekt på fisken i Årdalsvassdraget i 2014. De fleste målingene viste, som i 2013, en pH mellom 6,2 og 6,6. Konsentrasjonene av labil/"giftig" aluminium (LAI) var i 2014 generelt lave til svært lave på alle måletidspunkter og -stasjoner. I prøver fra 24 gytegroper i utlagt gytegrus i Bjørg ble det funnet gyting både av laks og aure. Det konkluderes med at grusen er både i bruk og egnet som gyteplass. I 2014 ble det lagt ut totalt 55800 rogn i vassdraget, fordelt på tre områder ved Nes, Bjørg og Svadberg. Sleping og Slice-foring av av smolt ble ikke gjennomført i 2014, grunnet liten tilgang på egnet settefisk. En del smolt ble likevel cwt-merket og satt ut i elven, utenom forsøk. Utvandring av villsmolt i 2014 skjedde i hovedsak i slutten av april. El-fisket etter ungfisk i Årdalselven viste høyest tettheter i midtre og øvre del av Storåna. Habitattiltak ble gjennomført i Øynåkvitlen i september 2014. For å bedre vannføringen inn i kvitlen ble det åpnet litt opp i vannløpet i øvre del. I nedre del av kvitlen ble det fjernet en betydelig mengde plantemateriale og mudder/finstoff. Ved gytefisktellingen i 2014 ble det registre1i 1298 laks i Årdalselven. Dette var et noe lavere antall enn det som ble registrert i 2011 og 12, men likevel mer enn i 2013. Den endelige beskatningen i fisket var 386 laks. Uttaket ga en beskatning av den oppvandrete gytefisken på maksimalt 23 %

Rømmingen av regnbueaure fra Angelskår i Sørfjorden januar 2015

Forskningsfiske med kilenøter i Vossoprosjektet tilbake til år 2000 har vist at rømt regnbueaure er vanlig forekommende i Osterfjordsystemet og fjordene utenfor. Ved å framskaffe kunnskap om skadevirkningene av rømt regnbueaure har Uni Research Miljø bidratt til å belyse denne problemstillingen. Dette har ført til et samarbeid med oppdretterne om bl.a. utvikling av såkalte indikatorfeller for å varsle rømming og å fange rømt fisk. Dette tiltaket har bidratt til at antallet rømt regnbueaure tatt i kilenøtene i Osterfjordsystemet ble kraftig redusert fra og med 2010. Etter den store rømmingen fra anlegget ved Angelskår den 10-11. januar 2015 ble Uni Research Miljø engasjert for å bidra til å begrense skadevirkningene, og for å dokumentere effekten av iverksatte tiltak. Gjennomføringen har omfattet fiske med garn og kilenøter, bruk av indikatorfeller festet på oppdrettsanlegg, og snorkling i vassdrag. Resultatene viser at det storskala og effektive gjenfangstfisket iverksatt med hjelp fra hobbyfiskere og yrkesfiskere, i betydelig grad reduserte skadepotensialet av rømmingen. Samtidig har prosjektet gitt mye ny kunnskap med overføringsverdi for framtidig rømmingsberedskap

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2014.

Vannføringskurvene fra Årdalsvassdraget 1 2014 viser at det var høye vår- og høstflommer, og noe lavere midtsommers vannføring enn vanlig. Det har ikke vært registrert kritisk lave vannføringer som ga fare for tørrlegging av gytearealer i 2014. Vannkjemien har neppe hatt avgrensende effekt på fisken i Årdalsvassdraget i 2014. De fleste målingene viste, som i 2013, en pH mellom 6,2 og 6,6. Konsentrasjonene av labil/"giftig" aluminium (LAI) var i 2014 generelt lave til svært lave på alle måletidspunkter og -stasjoner. I prøver fra 24 gytegroper i utlagt gytegrus i Bjørg ble det funnet gyting både av laks og aure. Det konkluderes med at grusen er både i bruk og egnet som gyteplass. I 2014 ble det lagt ut totalt 55800 rogn i vassdraget, fordelt på tre områder ved Nes, Bjørg og Svadberg. Sleping og Slice-foring av av smolt ble ikke gjennomført i 2014, grunnet liten tilgang på egnet settefisk. En del smolt ble likevel cwt-merket og satt ut i elven, utenom forsøk. Utvandring av villsmolt i 2014 skjedde i hovedsak i slutten av april. El-fisket etter ungfisk i Årdalselven viste høyest tettheter i midtre og øvre del av Storåna. Habitattiltak ble gjennomført i Øynåkvitlen i september 2014. For å bedre vannføringen inn i kvitlen ble det åpnet litt opp i vannløpet i øvre del. I nedre del av kvitlen ble det fjernet en betydelig mengde plantemateriale og mudder/finstoff. Ved gytefisktellingen i 2014 ble det registre1i 1298 laks i Årdalselven. Dette var et noe lavere antall enn det som ble registrert i 2011 og 12, men likevel mer enn i 2013. Den endelige beskatningen i fisket var 386 laks. Uttaket ga en beskatning av den oppvandrete gytefisken på maksimalt 23 %.Lyse produksjon A

Rømmingen av regnbueaure fra Angelskår i Sørfjorden januar 2015

Forskningsfiske med kilenøter i Vossoprosjektet tilbake til år 2000 har vist at rømt regnbueaure er vanlig forekommende i Osterfjordsystemet og fjordene utenfor. Ved å framskaffe kunnskap om skadevirkningene av rømt regnbueaure har Uni Research Miljø bidratt til å belyse denne problemstillingen. Dette har ført til et samarbeid med oppdretterne om bl.a. utvikling av såkalte indikatorfeller for å varsle rømming og å fange rømt fisk. Dette tiltaket har bidratt til at antallet rømt regnbueaure tatt i kilenøtene i Osterfjordsystemet ble kraftig redusert fra og med 2010. Etter den store rømmingen fra anlegget ved Angelskår den 10-11. januar 2015 ble Uni Research Miljø engasjert for å bidra til å begrense skadevirkningene, og for å dokumentere effekten av iverksatte tiltak. Gjennomføringen har omfattet fiske med garn og kilenøter, bruk av indikatorfeller festet på oppdrettsanlegg, og snorkling i vassdrag. Resultatene viser at det storskala og effektive gjenfangstfisket iverksatt med hjelp fra hobbyfiskere og yrkesfiskere, i betydelig grad reduserte skadepotensialet av rømmingen. Samtidig har prosjektet gitt mye ny kunnskap med overføringsverdi for framtidig rømmingsberedskap.Sjøtroll Havbruk A

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven, 2011–2012

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i perioden 2011-2012. Det er også tatt med enkelte resultater fra aktivitet før 2011 der dette er relevant. Rapporten beskriver fysisk-kjemiske forhold, ungfiskundersøkelser, gytefisktelling, bonitering, smoltslep, utlegging av gytegrus, rognplanting og videoovervåking av utvandrende smolt.Lyse produksjo