Strategisk bruk av sub-brands, et case-studie om Nissan.

Formålet med denne oppgaven er å se hvordan et undermerke kan bidra til å endre mormerkets posisjon. Oppgaven handler om Nissan Leafs påvirkning på mormerket Nissan, men funnene kan være interessant også for andre merker. Bakgrunnen for at vi valgte Nissan som bedrift var den sterke posisjonen merket har som elbilprodusent i Norge. Vi står ovenfor en stor endring i bilmarkedet, der stadig flere biler blir elektrisk drevet. Vi mente derfor det ville være interessant å se hvordan Nissan kunne utnytte Nissan Leafs posisjon som den ledende elbilen på det norske markedet til å påvirke assosiasjonene til merkevaren Nissan. Oppgaven inneholder teori om merkevarebygging som er relevant i forhold til undersøkelsen. Vi har lagt særlig vekt på trinnene i merkepyramiden, og har brukt denne for å vise hvordan Nissan kan flytte sin merkevare. For å undersøke hvilken effekt Leaf har på Nissan valgte vi en kvantitativ tilnærming. En nettbasert undersøkelse ble sendt ut til studenter ved Markedshøyskolen. Dette var et kvasieksperiement der samme gruppe ble bedt om å svare på i hvilken grad de var enig eller uenig i en rekke påstander. Etter å ha besvart påstandene ble de utsatt for et stimuli i form av en video av Nissan Leaf. Deretter ble respondentene bedt om å besvare påstandene på nytt. Formålet med eksperimentet var dermed å avdekke om det var en endring i respondentenes assosiasjoner, følelser og holdninger til Nissan som følge av at de hadde sett videoen. Resultatene viser at Nissan Leaf hadde en positiv effekt på respondentenes forhold til Nissan. Både holdninger, følelser, inntrykks- og ytelsesassosiasjoner flyttet seg i positiv retning som følge av at respondentene så videoen av Nissan Leaf

Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i Sør-Østerdal. Faktagrunnlag for vurdering av kommunestruktur i Sør-Østerdal

Denne rapporten her har hatt som mål å undersøke regional utvikling, tilfredshet ved kommunale tjenester, kommunenes inntektsgrunnlag, omfanget av interkommunalt samarbeid i kommunen, rådmennenes vurdering av interkommunalt samarbeid og kommunestruktur i Sør-Østerdal. Det gis også en generell utredning av faktagrunnlag om kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Dette er viktig fordi kommunestrukturdebatten er på sakslista til flere kommuner og regionråd, og det er derfor essensielt at relevant kunnskap er tilgjengelig for beslutningstakerne. Samtidig vil det være interessant av hensyn til faglig utvikling på området

Existing data sources for clinical epidemiology: The clinical laboratory information system (LABKA) research database at Aarhus University, Denmark

This paper provides an introduction to the clinical laboratory information system (LABKA) research database in Northern and Central Denmark. The database contains millions of stored laboratory test results for patients living in the two Danish regions, encompassing 1.8 million residents, or one-third of the country’s population. More than 1700 different types of blood test analyses are available. Therefore, the LABKA research database represents an incredible source for studies involving blood test analyses. By record linkage of different Danish registries with the LABKA research database, it is possible to examine a large number of biomarkers as predictors of disease risk and prognosis and as markers of disease severity, and to evaluate medical treatments regarding effectiveness and possible side effects. Large epidemiological studies using routinely stored blood test results for individual patients can be performed because it is possible to link the laboratory data to high-quality individual clinical patient data in Denmark

Type 2 diabetes and risk of diverticular disease:a Danish cohort study

OBJECTIVES: To investigate the association between type 2 diabetes and risk of diverticular disease. Unlike previous studies, which have found conflicting results, we aimed to distinguish between diabetes types and adjust for modifiable risk factors. DESIGN: Observational cohort study. SETTING: Population-based Danish medical databases, covering the period 2005–2018. PARTICIPANTS: Respondents of the 2010 or the 2013 Danish National Health Survey, of which there were 15 047 patients with type 2 diabetes and 210 606 patients without diabetes. PRIMARY AND SECONDARY OUTCOME MEASURES: Hazard ratios (HRs) for incident hospital diagnosis of diverticular disease adjusted for survey year, sex, age, body mass index (BMI), physical activity intensity, smoking behaviour, diet and education based on Cox regression analysis. As latency may affect the association between type 2 diabetes and diverticular disease, patients with type 2 diabetes were stratified into those with <2.5, 2.5–4.9 and ≥5 years duration of diabetes prior to cohort entry. RESULTS: For patients with and without diabetes the incidence rates of diverticular disease were 0.76 and 0.54 events per 1000 person years, corresponding to a crude HR of 1.08 (95% CI 1.00 to 1.16) and an adjusted HR of 0.88 (95% CI 0.80 to 0.96). The HR was lower among patients with ≥5 years duration of diabetes (adjusted HR: 0.76, 95% CI 0.67 to 0.87) than among those with 2.5–4.9 years or <2.5 years duration. CONCLUSION: We found that patients with type 2 diabetes had a higher incidence rate of diverticular disease compared with patients without diabetes. However, after adjustment for modifiable risk factors, driven by BMI, type 2 diabetes appeared to be associated with a slightly lower risk of diverticular disease. Lack of adjustment for BMI may partially explain the conflicting findings of previous studies

Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold

Rapporten er utarbeidet av Høgskolen i Hedmark på oppdrag fra 5 av kommunene i regionen Indre Østfold. Bakgrunnen for dette oppdraget har vært en diskusjon i regionen om omfanget av interkommunalt samarbeid og kommunestrukturen. Rapporten er delt i fire hoveddeler. Del 1 (Kapittel 1 og 2) omfatter en mere generell analyse av problematikken omkring kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Hva ligger i begrepet en stor kommune, hva er en god kommune, hva vi vet om forskjellene i resultater mellom store og små kommuner, hvilken rolle spiller samarbeid mellom kommuner og hva er interkommunalt samarbeid. Denne delen inneholder også en nærmere beskrivelse av regionen Indre Østfold. Del 2 (Kapittel 3) inneholder en analyse av hva som er en god kommune med utgangspunkt i kjent litteratur og med særlig vekt på resultatene fra «Innbyggerundersøkelsen» som direktoratet for IKT i forvaltningen gjennomfører med jevne mellomrom. Denne delen inneholder også nærmere redegjørelse for DIFI-resultatene for kommunene i Østfold særskilt. Undersøkelsen viser at innbyggerne er mer tilfreds med de fleste kommunale tjenestene i de små kommunene og at tilfredsheten avtar med økende kommunestørrelse. Det samme gjelder også for det kommunale demokratiet, mulighetene for å få innflytelse eller informasjon og andre forhold som dreier seg om innbyggernes mulighet for å påvirke kommunen. Resultatene for Østfold viser det samme bildet Del 3 (Kapittel 4) inneholder en kort og generell drøfting av kommunenes kompetansebehov, sammenhengen mellom kommunestørrelse og kommunale kostnader, kommunenes inntektssystem og en analyse av situasjonen for kommunene i Indre Østfold. Del 4 (Kapittel 5) inneholder en nærmere beskrivelse og analyse av interkommunalt samarbeid generelt og spesielt en drøfting av interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold. Antall interkommunale samarbeid og antallet interkommunale selskap er gjort rede for. I økonomiske størrelser utgjør dette samarbeidet om lag 7% av kommunenes utgifter. I del 5 (Kapittel 6) er det i en oppsummering drøftet fordeler og ulemper med å videreføre dagens kommunestruktur kontra at kommunene i Indre Østfold slås sammen til en stor kommune.This report has been produced by Hedmark University College for a regional group of municipalities in Østfold County, Norway. The report documents municipal structures and municipal cooperation in the region. The report also discusses municipal organization and cooperation in Norway in general. A reform of the municipalities is being discussed in Norway and the extent of municipal cooperation is one of several subjects in this discussion. Some consider extended cooperation in service production to be a democratic problem, others consider this sort of cooperation to be instrumental in creating innovation and efficient service production. The report uses data from a national governmental survey – “Innbyggerundersøkelsen” – to analyze the citizen’s satisfaction with the municipal services, and the municipal democracy. The data suggests that satisfaction with both declines with increasing municipal size