5 research outputs found

    Mekanisk rens med et resikrokerende endodontisk filsystem. En laboratoriestudie

    Get PDF
    Målsettingen med denne studien var å finne ut hvor godt et standardisert resiprokerende filsystem instrumenterer i den apikale delen av rotkanalen i forskjellige tanngrupper. Tretti ekstraherte incisiver, premolarer og molarer ble benyttet. Hver tann ble først instrumentert med WaveOne Gold® og deretter ble det skåret en skive med snittflater tilsvarende 1 og 2 mm fra apeks. Prosent instrumentert areal av totalt kanalareal og instrumentert kanalvegg av total kanalomkrets ble vurdert på 1 og 2 mm-nivå. I tillegg ble filstørrelse som ville gitt en sirkulær kanal beregnet. Instrumentering med filsystemet vil ofte etterlate uinstrumenterte områder i rotkanalen, og i liten grad gi en sirkulær standardisert preparering i den apikale delen av kanalene.publishedVersio

    Validation of a modified South African triage scale in a high-resource setting: a retrospective cohort study

    Get PDF
    Background: Triage systems are widely used in emergency departments, but are not always validated. The South African Triage Scale (SATS) has mainly been studied in resource-limited settings. The aim of this study was to determine the validity of a modified version of the SATS for the general population of patients admitted to an ED at a tertiary hospital in a high-income country. The secondary objective was to study the triage performance according to age and patient categories. Methods: We conducted a retrospective cohort study of patients presenting to the Emergency Department of Haukeland University Hospital in Norway during a four-year period. We used short-term mortality, ICU admission, and the need for immediate surgery and other interventions as the primary endpoints. Results: A total of 162,034 emergency department visits were included in the analysis. The negative predictive value of a low triage level to exclude severe illness was 99.1% (95% confidence interval: 99.0–99.2%). The level of overtriage, defined as the proportion of patients assigned to a high triage level who were not admitted to the hospital, was 4.1% (3.9–4.2%). Receiver operating characteristic (ROC) curves showed an area under the ROC for the detection of severe illness of 0.874 (95% confidence interval: 0.870–0.879) for all patients and 0.856 (0.837–0.875), 0.884 (0.878–0.890) and 0.869 (0.862–0.876) for children, adults and elderly individuals respectively. Conclusion: We found that the modified SATS had a good sensitivity to identify short-term mortality, ICU admission, and the need for rapid surgery and other interventions. The sensitivity was higher in adults than in children and higher in medical patients than in surgical patients. The over- and undertriage rates were acceptable.publishedVersio

    3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap - Rapport for prosjektåret 2001-2002 Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag

    Get PDF
    NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.publishedVersio

    3Q - Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap - Rapport for prosjektåret 2002-2003 Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

    Get PDF
    NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.publishedVersio

    Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap - Årsrapport for prosjektåret 2000-2001 - Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finmark

    Get PDF
    Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.publishedVersio
    corecore