Hvordan hensynet til barnets beste får betydning ved opphevelse av omsorgsvedtak etter barnevernloven § 4-21

Oppgavens problemstilling er «Hvordan hensynet til barnets beste får betydning ved opphevelse av omsorgsvedtak etter barnevernloven § 4-21». Ved opphevelse av omsorgsvedtak blir barnet etter en omsorgsovertakelse tilbakeført til sine biologiske foreldre. I oppgaven undersøkes det hvilken betydning hensynet til barnets beste har ved spørsmål om slik tilbakeføring. I del 1 redegjøres det for hensynet til barnets beste, det biologiske prinsipp og tilbakeføringsbestemmelsen i bvl. § 4-21. I del 2 besvares problemstillingen. Det redegjøres først for hensynet til barnets bestes betydning i bvl. § 4-21 på det generelle plan. Deretter tas det stilling til et konkret tolkningsspørsmål knyttet til bvl. § 4-21 første ledd, første punktum, hvor det undersøkes om barnets beste får en selvstendig betydning i vurderingen av om tilbakeføring skal skje.MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Barn og unge som begår seksuelle overgrep

Tittel: Barn og unge som begår seksuelle overgrep. Introduksjon: Overgrep mot barn har lenge blitt forstått som overgrep begått av voksne. Forskning viser at mellom 30 – 50 % av alle seksuelle overgrep mot barn, begås av barn selv. Videre kommer det frem at et stort antall av voksne overgripere begikk sitt første seksuelle overgrep i barndommen, eller tenårene. På bakgrunn av dette er økt kunnskap om denne problematikken viktig for å møte denne gruppen med forståelse, samt for å forebygge nye seksuelle overgrep mot barn i fremtiden. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke risikofaktorer som ligger til grunn for utviklingen av en skadelig seksuell atferd. Videre er hensikten å kunne bidra til å forebygge nye seksuelle overgrep i fremtiden. Metode: Litteraturstudie som metode er benyttet i denne studien. Det ble utført et systematisk litteratursøk, hvor fem forskningsartikler ble inkludert. To kvalitative- og tre kvantitative forskningsartikler er inkludert i studien. Resultater: Basert på funnene fra de fem utvalgte forskningsartiklene ble det identifisert tre hovedfunn for å forstå hvorfor et barn utvikler skadelig seksuell atferd. Disse funnene var; sentrale kjennetegn ved barnet, miljøets påvirkning på barnet og evne til selvregulering. Konklusjon: For å forstå hvorfor et barn begår seksuelle overgrep, er det vesentlig å kjenne til hvilke risikofaktorer som ligger til grunn for utviklingen av en skadelig seksuell atferd. Majoriteten av barn som utøver skadelig seksuell atferd er gutter, som ofte har lærevansker på skolen, sosiale vansker, blitt utsatt for mobbing og passer ikke inn med jevnaldrende. Å ha vært utsatt for familievold og omsorgssvikt er sentrale risikofaktorer for å begå seksuelle overgrep i fremtiden. Tidlig eksponering for seksualitet, og hyppig bruk av pornografi var vanlig hos barn med skadelig seksuell atferd, og i flere tilfeller var bruk av barnepornografi og å se på voldelig porno en trigger for overgrepshandlingen. For noen barn ble det å begå et overgrep en evne til å håndtere vanskelig følelser. Det ble brukt som en mestringsstrategi når man opplevde vanskelige og stressende situasjoner. For andre var det eksperimentering av egen seksualitet, hvor seksuell opphisselse og manglende impulskontroll var utløsende årsaker for overgrepshendelsen

The effect of resistance training versus other type of exercise for pain and function for patellar tendinopathy: a systematic review

Background: Patients diagnosed with patellar tendinopathy (PT) are commonly treated with resistance training, although the most appropriate mode of resistance training is not clear. The purpose of this study is to evaluate the newest evidence and provide an updated review of what mode of resistance training provides the best effect regarding pain and function for treating PT. Methods: Systematic review with a narrative analysis using pain and function as primary outcome measurements. Scientific databases were searched in December 2021 and included Medline, CINAHL, Embase, PEDro, Epistemonikos and The Cochrane library. Studies investigating resistance training as an intervention compared to other types of exercise therapy or different modes of resistance training where included. The Cochrane risk of bias tool for randomised trials were used to assess the risk of bias. The National Health and Medicine Research Council Body of Evidence Framework was used to construct recommendations for clinical practice. Results: 11 randomised controlled trials were identified for this review. Two studies received a low risk of bias, six received some concerns regarding risk of bias, while three had a high risk of bias. Eccentric, concentric, isotonic, isometric, heavy slow resistance training, moderate slow resistance training and progressive tendon loading exercise were the different modes of resistance training included. Conclusion: The findings of this systematic review support the use of eccentric and heavy slow resistance training in treating patellar tendinopathy (grade B), while concentric exercises should not be the treatment of choice (grade D). Isotonic and isometric exercises is a satisfactory option (grade C). Moderate slow resistance and progressive tendon - loading exercises appears effective, but further research is needed (grade C)

Jakten på bedre prestasjoner: bruken av prestasjonsstyringsteknologi til kompetanseutvikling

Kompetanse regnes som organisasjoners viktigste og mest verdifulle ressurs, og kan defineres som ansattes kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Flere hevder at individuelle arbeidsresultater, så vel som hele bedriftens suksess, er avhengig av ansattes kompetanse. Til tross for dette opplever flere ansatte å ikke få mobilisert sitt kompetansepotensial. Prestasjonsstyringsteknologi presenteres som en løsning på dette og vil ifølge flere skape et skifte innenfor kompetanseutvikling. Derfor undersøker denne oppgaven hvordan prestasjonsstyringsteknologi brukes til kompetanseutvikling av ansatte. Forskningen har blitt gjennomført som et kvalitativt casestudie av Hydro. De har utviklet sin egen prestasjonsstyringsteknologi til kompetanseutvikling ved navn Team Performance. Caset ble undersøkt gjennom observasjoner, intervjuer og dokumentstudier. Resultatene indiker at prestasjonsstyringsteknologi hovedsakelig måler den/de kompetanse-komponenten organisasjonen forbinder med kompetansebegrepet. Videre viste vi at ansattes holdninger påvirker og påvirkes av hvordan prestasjonsstyringsteknologi brukes til kompetanseutvikling, da holdninger er avgjørende for å kunne drive kompetanseutvikling. Avslutningsvis viste vi at prestasjonsstyringsteknologi brukes til å drive kompetanse-utvikling av den/de kompetansekomponenten som er tettest knyttet til prestasjoner i bedriften. Disse funne gir flere praktiske og forskningsmessige implikasjoner. Fra et praktisk perspektiv gir dette bedrifter som ønsker å ta i bruk prestasjonsstyringsteknologi til kompetanseutvikling ny innsikt rundt hvilke resultater dette gir i praksis, samt hva som er viktig å være klar over ved bruk og implementering. For videre forskning er det viktig å videre undersøke relasjonen mellom prestasjonsstyringsteknologi, kompetanseutvikling og prestasjoner for å bedre forstå hvordan man kan utnytte synergiene. Denne oppgaven har bidratt til et relativt lite utforsket felt. Det er begrenset med empirisk forskning på hvordan prestasjonsstyringsteknologi brukes til kompetanseutvikling, og det til tross for at organisasjoner benytter det i økende grad i jakten på bedre prestasjoner

Sykepleierens erfaringer med bruk av symptomkartleggingsverktøy, i møte med kreftpasienter.

Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge i hvilken grad sykepleiere har tatt i bruk kartleggingsverktøy for å skape et grunnlag for kommunikasjon og screening i møte med kreftpasienter. Bakgrunn: En sentral del av palliasjon er å lindre pasientens sammensatte symptombilde. En ESAS-r kartlegging er anbefalt av nasjonale føringer, og er et godt utgangspunkt for utøvelsen av lindrende behandling, kommunikasjon og evaluering av tiltak. Videre kan dette bidra til en bedre hverdag for pasienten, samt en følelse av økt helserelatert livskvalitet. Forskning viser at pasienter får bedre lindring ved tidlig symptomvurdering og tiltak, og at en derfor legger vekt på betydningen av rutiner og oppfølging knyttet til ESAS-r. Metode: Dette forskningsprosjektet er en empirisk studie, hvor det ble brukt kvalitative intervjuer med tre sykepleiere i en sykehusmedisinsk avdeling, hvorav to var ansatt i det ambulerende teamet og en i sengeposten. Resultat: Studien viser at det er delte meninger blant respondentene angående rutiner og oppfølging av ESAS-r. Til tross for at respondentene var gjennomgående positiv til skjemaet, opplevde likevel noen mangelfull oppfølging. Utilstrekkelig kunnskap og opplæring førte til dårlige holdninger, og kan bidra til det ovennevnte. ESAS-r er et godt kommunikasjonsmiddel mellom alle aktører da det blant annet åpner opp for samtale om vanskelige tema. Dersom pasientens tilstand tilsier at en ikke mestrer selvstendig utfylling, skal det utføres et intervju mellom sykepleier og pasient. Det foreligger delte meninger om pårørende skal få ta del i selve ESAS-r kartleggingen. Det er ingen hensikt i kartlegging dersom svarene ikke blir fulgt opp, da ESAS-r kan oppleves som en belastning for pasienten. Konklusjon: Det foreligger et behov for klare rutiner og retningslinjer ved bruken av ESAS-r, herunder utfylling, hyppighet, oppfølging og evaluering. Dette krever involvering fra leder, samt en kontinuerlig kompetanseutvikling blant helsepersonell i avdelingen

Effect of high-intensity interval training in physiotherapy primary care for patients with inflammatory arthritis: the ExeHeart randomised controlled trial

Objectives To assess the effect of high-intensity interval training (HIIT) delivered in physiotherapy primary care on the primary outcome of cardiorespiratory fitness (CRF) in patients with inflammatory arthritis (IA). Additionally, to explore the effects of HIIT on secondary outcomes, including cardiovascular disease (CVD) risk factors and disease activity.Methods Single-blinded randomised controlled trial with 60 patients randomly assigned to either a control group receiving usual care or an exercise group receiving usual care and 12 weeks of individualised HIIT at 90%–95% peak heart rate. Outcomes were assessed at baseline, 3 months and 6 months post baseline and included CRF measured as peak oxygen uptake (VO2peak), classic CVD risk factors, disease activity, anthropometry and patient-reported physical activity, pain, fatigue, disease impact and exercise beliefs and self-efficacy.Results Intention-to-treat analysis demonstrated a significant between-group difference in VO2peak at 3 months (2.5 mL/kg/min, 95% CI 0.9 to 4.0) and 6 months (2.6 mL/kg/min, 95% CI 0.8 to 4.3) in favour of the exercise group. A beneficial change in self-reported physical activity in favour of the exercise group was observed at 3 and 6 months. The HIIT intervention was well-tolerated with minimal adverse events and no apparent impact on disease activity. Differences in secondary outcomes related to CVD risk factors, disease impact, pain, fatigue and exercise beliefs and self-efficacy were generally small and non-significant.Conclusion After 12 weeks of supervised HIIT delivered in physiotherapy primary care, patients with IA demonstrated a favourable improvement in CRF, with sustained effects at 6-month follow-up.Trial registration number NCT04922840