Large-Scale Distributed Internet-based Discovery Mechanism for Dynamic Spectrum Allocation

Scarcity of frequencies and the demand for more bandwidth is likely to increase the need for devices that utilize the available frequencies more efficiently. Radios must be able to dynamically find other users of the frequency bands and adapt so that they are not interfered, even if they use different radio protocols. As transmitters far away may cause as much interference as a transmitter located nearby, this mechanism can not be based on location alone. Central databases can be used for this purpose, but require expensive infrastructure and planning to scale. In this paper, we propose a decentralized protocol and architecture for discovering radio devices over the Internet. The protocol has low resource requirements, making it suitable for implementation on limited platforms. We evaluate the protocol through simulation in network topologies with up to 2.3 million nodes, including topologies generated from population patterns in Norway. The protocol has also been implemented as proof-of-concept in real Wi-Fi routers.Comment: Accepted for publication at IEEE DySPAN 201

Enabling family policies, changing gender norms: increasing childcare and housework among Norwegian fathers from 1980–2010

publishedVersio

Cognitive Radio: Interference Management and Resource Allocation

In this thesis the performance of different cognitive systems are analyzed in different environments and scenarios. The main scenarios are: one cognitive and one primary user, multiple cognitive users and channels and multiple cognitive and primary users. With primary users in the vicinity, cognitive systems are evaluated both when no degradation to primary user QoS is allowed and when some degradation is allowed, measured by an outage probability. In all scenarios involving one or more primary users, the performance is evaluated over two phases. In Phase 1 the channel is idle, i.e. the primary users are silent, and in Phase 2 the primary users are active on the channel. One of the questions in this thesis is how can cognitive users transmit simultaneously with the primary user in Phase 2. Schemes that show that this is possible is presented and evaluated and performance is compared to a standard cognitive system only transmitting when the channel is idle.In scenarios with multiple cognitive users and channels, power allocation schemes are reviewed. A novel power allocation algorithm presented in cite{burr}, called modified water filling in this thesis, is implemented and referenced against other well-known power allocation schemes.All implementation and simulations were done in MATLAB. It was assumed infinite processing power at all cognitive users, i.e. no processing delay, and perfect spectral sensing at all cognitive users. The results showed that the performance gain of cognitive system utilizing simultaneous transmission achieves only a slight performance gain over a standard cognitive system, when no degradation to primary user QoS is allowed. However, by allowing only a slight degradation in primary user QoS, the gain is significant and should be included in future work on cognitive radio as it shows a promising way to exploit spectra

Kamper i sykehushverdagen : En kvalitativ studie av hvordan operasjonssykepleiere vurderer sitt yrkesfelt

Formål: Målet med denne studien har vært å få kunnskap om operasjonssykepleiernes yrkesforståelse og deres arbeidssituasjon gjennom å undersøke hva som foregår i det tverrfaglige teamet. Operasjonssykepleiernes refleksjoner har jeg først og fremst belyst i forhold til deres samhandlingsrelasjoner. Dette vil gi en bedre forståelse av operasjonssykepleie siden denne prosessen er lite omtalt i sykepleielitteraturen. Teoretisk forankring: Oppgavens teoretiske referanseramme er sentrale begreper i den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori for å forstå samhandling mellom operasjonssykepleierne og de andre aktørene i det tverrfaglige teamet. Jeg anvender også kjønnsforskerne West og Zimmermans kjønnsperspektiv for å undersøke hvordan kjønn kommer til uttrykk i samhandlingsrelasjonene. Metode: Denne studien har en kvalitativ tilnærming og datamaterialet er hentet fra tre fokusgruppeintervju med totalt 13 operasjonssykepleiere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Bourdies begreper felt, habitus og kapital, samt West og Zimmermans kjønnsperspektiv i tillegg til Katrine Fangens fortolkningsstadier. Resultater / Konklusjon: Studien viser at anerkjennelse er en sentral dimensjon i samværet mellom yrkesgruppene i det tverrfaglige teamet. Operasjonssykepleierne vurderer sin kompetanse, kulturelle kapital, som like verdifull som de andre yrkesgruppene som de samarbeider med. Imidlertid opplever de at deres kompetanse i liten grad anerkjennes av andre yrkesgrupper. Operasjonssykepleierne kjemper for anerkjennelse av sin kompetanse. Et annet hovedfunn viser at operasjonssykepleierne i liten grad har andre forventninger til kvinnelige leger enn mannlige leger. Dette gjelder også operasjonssykepleierne seg i mellom. I denne sammenhengen tyder det på at kjønnsforskjeller er noe som skapes i konkrete samhandlingssituasjoner. Et tredje hovedfunn viser at operasjonssykepleiernes yrkesutøvelse i dag preges av en travelhetskultur. Et arbeidsmiljø hvor mye handler om å jobbe fort. Det er en kamp mot klokka. Operasjonssykepleierne må i stor grad forholde seg til tidsaspektet. Operasjonssykepleierne opplever at de gjør sitt beste men de får i liten grad anerkjennelse for den jobben de gjør. Det tyder på at travelhetskulturen skaper en knapphet på anerkjennelse

Fedrekvotepolitikkens dynamikk

Fedrekvoten, øremerking av en del av foreldrepermisjonen til fedre, har helt siden innføringen i 1993 vært en omstridt og viktig markør i familiepolitiske motsetninger mellom venstre- og høyresiden. Men den politiske konflikten var på et historisk lavpunkt i 2018. Da ble et tidligere kutt i fedrekvoten reversert og vedtatt med støtte på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Likevel utløste reformen en omfattende, polarisert offentlig debatt. Med reformen i 2018 som omdreiningspunkt er formålet med denne artikkelen å bidra til innsikt i dynamikken bak den norske fedrekvotepolitikken. Analysen bygger på perspektiver fra forskningslitteraturen om policy feedback og avdekker de motsetningsfylte feedback-prosessene som har preget fedrekvotepolitikkens historie. For den offentlige debatten av 2018-reformen hadde motmobiliseringen i sosiale medier avgjørende betydning med feedback tilbake på de politiske posisjonene. Debatten sirklet rundt de velkjente motsetningene i fedrekvotepolitikken: valgfrihet mot regulering, biologi mot likestilling

Intervjueres erfaringer fra arbeidskraft- undersøkelsene: Rapport fra 99 intervjuere

Denne rapporten gir en oversikt over 99 intervjueres erfaringer med Arbeidskraftundersøkelsen - særlig hvordan spørreskjemaet og de enkelte spørsmål fungerer i intervjusituasjonen. Formålet med undersøkelsen har vært å få del i intervjuernes erfaringer fra arbeidet i felten på en systematisk måte, både for å få et bedre grunnlag for tolkning av resultatene fra Arbeidskraftundersøkelsen og for å få impulser til mulige mindre eller større endringer i skjema og opplegg av undersøkelsene. Blant annet har disse impulsene ligget til grunn for det forslaget til et noe omredigert AKU-skjema som er gjengitt som vedlegg 3. Spørsmålet om det skal gjennomføres slike mindre endringer i skjemaet og/eller mer omfattende forandringer av undersøkelsene er det foreløpig ikke tatt standpunkt til

Familiepolitikkens kjønnsforståelser - to spor og fire tiår

Den nye familiepolitiske kursen som ble staket ut i Norge på 1970-tallet, var et oppbrudd fra industrialismens mannlige forsørgermodell. Verdier og holdninger knyttet til kjønn og familie ble satt i spill og førte til langvarige partipolitiske rivninger om gammel og ny forsørger- og omsorgsmodell. I dag er seiglivede politiske motsetninger mellom venstre- og sentrum/høyre-siden i ferd med å stilne. Det familistiske sporet er svekket, og familiepolitikken konvergerer mot likestillingsmodellen